Benedikte Moe Nybråten er 19 år og kommer fra Mjøndalen utenfor Drammen. Hun vokste opp i et vanlig hjem, der ingen drev med hest. Da Benedikte var 13–14 år, ble hun med en venninne i stallen.
Annonse
Hun var nysgjerrig, men hadde null peiling på hest. Hun ble skremt av de store dyrene og holdt seg i bakgrunnen mens venninnen håndterte hestene. Benedikte våget ikke å ta på dem engang. Men hun var fremdeles nysgjerrig, og fortsatte å bli med venninnen. Sakte, men sikkert turte Benedikte å nærme seg hestene.
Vinteren 2014 red hun selv for første gang. Da var det gjort.
Kunne flykte til stallen
– Jeg er takknemlig for at venninnen min pusha meg litt, sier Benedikte.
– Hun forklarte at jeg ikke måtte vise hesten at jeg var redd, da ville den bli usikker. Men da det ikke lenger var skummelt å pusse og stelle med hesten, visste jeg at jeg hadde funnet noe jeg ville fortsette med. Når hverdagen ble for tøff, kunne jeg flykte til stallen. Jeg opplevde fort en egen trygghet og ro sammen med de store dyrene.
Benedikte hadde arbeidsuka i åttende klasse på et ridesenter, og ble bare mer og mer interessert i hest. Sommeren 2014 fikk hun en helt spesiell bursdagsgave av moren sin.
– Vi var på hytta på Ål i Hallingdal, og bursdagsgaven min var en uke på rideleir. Det er den beste gaven jeg noen gang har fått, sier Benedikte med et stort smil.
Da høsten kom, fortsatte Benedikte å gå på et ridesenter i Hokksund. Hun har aldri vært glad i å sitte stille og lære, liker bedre fysisk aktivitet.
– Ridelæreren min så jeg hadde potensial, og det var hun som tipset meg om Buskerud videregående skole, avdeling Buskerud, som ligger i Modum, sier Benedikte.
– Jeg søkte og kom inn på hestefaglinja, og jeg valgte fordypning i topp-idrett dressur.
Egen hest
Ett av kravene fra den videregående skolen var egen hest eller hest på fôr. Benedikte begynte å lete etter hest høsten 2015. Hun prøvde flere.
– Da jeg fant Catina, stemte kjemien fra første stund, og hun ble min beste venn, forteller Benedikte.
– Sammen med hesten flyttet jeg til Modum, der hun fikk bo i stallen og jeg på internatet. Men jeg trivdes dårlig med boformen, så jeg flyttet hjem etter et halvt år, og pendlet med buss i halvannet år.
Benedikte forteller at selv om hun var mye for seg selv, stortrivdes hun med en skoleform der teori og praksis var jevnt fordelt. Hun slapp lange økter i klasserommet, med fag som egentlig ikke interesserte henne. Nå lærte hun alt grunnleggende om hest, fra håndtering av hest til dyrets organer og vanlige sykdommer.
– Det var også helt supert med toppidrettsdelen, der jeg fikk lov til å trene, satse og konkurrere, sier Benedikte.
– Jeg hadde én time dressur og én time sprang i uka. Dressur er det jeg er mest opptatt av, men siden jeg har en spranghest, er det gøy å kunne sprang også.
Etter to år på Buskerud videregående skole, avdeling Buskerud, valgte Benedikte å gå ut og jobbe. Det var mange staller som tok imot lærlinger, men få som var rettet mot dressur.
Genuint ønske
– Jeg har i mange år tatt imot lærlinger gjennom Opplæringskontoret på Starum, sier eier av Stall Gøtesen, Stine Gøtesen.
Benedikte Moe Nybråten og hesten Catina.Foto: Marianne Otterdahl-Jensen.
– Og jeg har bare god erfaring. Jentene, for det er faktisk bare jenter som har vært i stallen hos meg, er selvsagt på forskjellige nivåer når de kommer. Men alle som har et genuint ønske om å lære mest mulig om hest, har klart seg svært bra.
Stine forteller at de aller fleste gjennomfører de to årene som lærling, men at noen finner ut at dette ikke er noe for dem allikevel, og hopper av utdannelsen underveis. Hun sier at så lenge lærlingene har en viss erfaring med og stor interesse for hest, har de gode muligheter for å lykkes. Men de må også være tøffe og like å være i aktivitet.
– Jeg flyttet til Stall Gøtesen 1. august 2018, og Catina flyttet selvsagt også hit, smiler Benedikte.
– Her har vi det helt topp. Stine er en kjempeflink veileder, og jeg føler meg trygg hele veien. Det er godt å ha en med så mye erfaring å spørre, og Stine er flink til å dele av sin kunnskap. Jeg kunne ikke fått en bedre lærlingplass.
– Jeg har hatt opptil tre lærlinger på samme tid, nå har jeg bare én, sier Stine.
– Lærlingene bor i egne leiligheter på gården.
I tillegg til å drive ridesenter og leie ut bokser, jobber Stine som rytter og trener. Antall hester i stallen varierer etter sesong, men hun har gjerne ansvaret for 15–30 hester. Og hun er opptatt av at lærlingene skal lære alt grundig, også det som kanskje ikke er så gøy.
Sikkerhet
– Hester er tunge dyr, og skadene kan bli store dersom man er uforsiktig, sier Stine.
– Derfor er opplæring innen HMS spesielt viktig. Lærlingene er ofte unge, og har ikke nok erfaring til å vurdere alle situasjoner. Derfor prøver jeg å ligge et hestehode foran, og innprente at sikkerhet må komme først, uansett hva de skal gjøre.
Stine er også opptatt av at lærlingene skal oppleve størst mulig mestringsfølelse, noe som gir økt selvtillit. Dessuten er arbeidsmoralen viktig, lærlingene må tåle at det stilles krav til dem. De må komme seg opp og på jobb om morgenen, og selv om hun veileder dem, må lærlingene også lære å ta ansvar og initiativ selv. Kanskje får de sine favoritthester på stallen, men her skal alle dyrene få samme gode omsorg fra alle som jobber med dem.
– Samtidig er det nødvendig at de har tillit til meg, slik at de tør å ta opp ting de synes er vanskelig. Jeg skal ikke fungere som en mor for dem, men er i en periode den voksenpersonen de kanskje har mest med å gjøre.
Annonse
Klare planer
Benedikte forteller at arbeidsdagen begynner klokken 07.00, da får hestene frokost. De slippes ut før klokken ni, og da er det generelt stallarbeid som gjelder. For møkking og vasking er også en del av jobben. Noen hester skal sales opp, det blir litt riding før hestene tas inn igjen klokken ett og det er tid for ny foring.
– Et par ganger i uka har jeg også ansvaret for kveldsforingen og for å slukke for natten, forteller hun.
Benedikte regner med å gå opp til fagprøven før sommeren 2020, slik at hun vil ha fagbrev i hestefaget når hun slutter som læring 1. august. Hun har planer om treåring videreutdanning i Sverige, såkalt «beriderutdanning».
– Jeg drømmer om å bli en proff rytter, som kan konkurrere på høyt nivå i dressur, sier Benedikte.
– Jeg vil helst ikke stå på bakken og lære andre, men være i aktivitet selv. I fremtiden håper jeg å leve av å drive min egen stall. Det har jeg fått enda mer lyst til etter at jeg begynte som lærling i Stall Gøtesen.
