Mener språkkravet for å få norsk statsborgerskap er realistisk

I regjeringens ferske forslag til ny integreringslov og endringer i statsborgerloven, som nå er på høring, foreligger det skjerpede krav til nivå i norsk muntlig for å kunne søke om norsk statsborgerskap. Det blir også foreslått tidsrammer for hvor lang tid den enkelte voksne kan bruke på norskopplæringen, basert på tidligere utdanning.

Regjeringen er blitt møtt med kritikk fra flere hold etter at det ble kjent at voksne med fullført videregående opplæring fra hjemlandet skal tilbys mellom tre og seks måneders norskopplæring i introduksjonsprogrammet. Det er en kritikk statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Kunnskapsdepartementet mener er høyst ufortjent.

– Det er riktig at voksne innvandrere og flyktninger som har fullført videregående opplæring i hjemlandet, skal få mellom tre og seks måneders opplæring norsk i introduksjonsprogrammet. Men i tillegg har de rett og plikt til inntil 18 måneders opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Språkopplæringen i norsk som vedkommende da vil få, kan derfor vare lengre enn seks måneder, understreker Skaug.

Vi bør stille høyere krav til norskkunnskaper

Han legger til at de som ikke har fullført videregående har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag i tre år. Det kan også søkes om utvidelse til fire år.

Opplæringen i norsk og samfunnsfag kan tas etter introduksjonsprogrammet er gjennomført, eller parallelt med det.

Om tidsbruk i introduksjonsprogrammet heter det: «Departementet foreslår at for deltakere som minimum har fullført videregående opplæring før ankomst til Norge kan programmet vare mellom tre og seks måneder. Denne gruppen vil ha et begrenset behov for kvalifisering utover de obligatoriske elementene i programmet.»

Rundt 40 prosent har bestått B1 eller B2

Tall fra Kompetanse Norge viser at det i 2018 og 2019 var rundt 30 prosent som besto prøven i norsk muntlig på nivå B1. Men i tillegg var det rundt 10 prosent som besto prøven på nivå B2. Nivå B2 i norsk muntlig tilsvarer et akademisk språk som gir grunnlag for å søke om opptak til høyere utdanning.

– Urealistisk krav fra regjeringen om norskkunnskaper for å få statsborgerskap

– Til sammen har altså rundt 40 prosent bestått minst nivå B1 de siste par årene. Samtidig ser jeg ikke på de samlede resultatene i Kompetanse Norges statistikk som en god indikasjon på hvor mange som vil nå nivå B1 i norsk muntlig, det nye kravet som må oppfylles for å kunne søke om norsk statsborgerskap, sier Skaug.

Norskopplæring på nivå B1 er noe de kommunale voksenopplæringene tilbyr og også private. Norskopplæring på nivå B2 er det få kommunale voksenopplæringer som tilbyr. Årsaken er lavt elevtall og at utgiftene må dekkes av den enkelte deltaker selv.

Krav om syv års botid

Tidsrammen som foreslås dreier seg dessuten om mer enn opplæringstiden og språknivået som skal kreves for å søke om statsborgerskapet, presiserer Skaug.

– Det er krav om syv års botid i Norge for å få statsborgerskap. De fleste tar norskprøven innen tre år etter innvilget oppholdstillatelse. Det er dessuten mulig å ta prøven flere ganger, og mange gjør det etter hvert som språkkunnskapene øker, sier Skaug og legger til:

– Det er dessuten verdt å minne om at et viktig mål med den nye foreslåtte integreringsloven er å heve kvaliteten på norskundervisningen i introduksjonsprogrammet. De fleste vil derfor ha gode muligheter til å oppnå norskkunnskaper på nivå B1 muntlig i løpet av syv år.

Krav om individuelle planer og integreringskontrakt

Kravet om B1 for å få norsk statsborgerskap skal gjelde alle fra 18 til 67 år. Alle skal ha en individuell opplæringsplan og i tillegg foreslås en forpliktende integreringskontrakt.

­­– Hvilke konsekvenser får det for dem som jobber i voksenopplæringen?

– Deltakere på opplæringsprogrammet i norsk og samfunnskunnskap skal allerede i dag ha en individuell plan, noe kommunene har ansvaret for. Dette skal vi ikke endre på, og det er ingen kobling mellom de individuelle opplæringsplanene og eventuelle endringer i statsborgerskapsloven, sier han.

Departementet tror ikke alle vil nå B1

Det står høringsutkastet at: "Kvinner er overrepresentert blant de med lite eller ingen skolegang før ankomst til Norge. Opplæringen skal også omfatte personer med nedsatt funksjonsevne."

– Departementet vurderer det som sannsynlig at ikke alle vil oppnå kunnskaper i norsk muntlig på nivå B1. Hvor problematisk er det?

– Gode norskkunnskaper er viktig for å kunne delta i arbeids- og samfunnslivet, og det er spesielt viktig for dem som kommer til Norge med manglende skolegang fra hjemlandet. Målet med den nye integreringsloven er å styrke norskopplæringen i introduksjonsprogrammet. Det vil gjøre det mulig for flere å oppnå gode nok norskkunnskaper til å delta i arbeids- og samfunnslivet, sier Skaug og legger til:

På to år har 12 studenter fullført hurtigsporet for lærere i Norge

– Det er forøvrig flere kvinner som får høyere resultat på norskprøven enn menn.

I perioden 2014 til 2017 nådde 41 prosent av kvinnene som tok norskprøven nivå B1 eller B2. Det samme gjaldt 35 prosent av mennene. Flere kvinner enn menn tar norskprøven, opplyser Kunnskapsdepartementet.

Skaug understreker at det vil være mulig å gi unntak fra språkkravet i statsborgerloven hvis en person for eksempel ikke kan gjennomføre introduksjonsprogrammet på grunn av personlige forutsetninger eller dårlig helse.

Skal vurdere om språkkrav kan være ulovlig forskjellsbehandling

Departementet skal også vurdere om det medfører ulovlig forskjellsbehandling å heve kravet til ferdigheter i norsk muntlig fra nivå A2 til B1 for å få norsk statsborgerskap.

Departementet har vurdert lovforslaget opp mot diskrimineringsregelverket i forbindelse forslaget til ny lov om integrering og endringer i statsborgerloven. Samtidig opplyser Kunnskapsdepartemenet til Utdanning at departementet vil vurdere eventuelle innspill til dette lovkravet etter at høringsfristen er gått ut.

Opp til arbeidsgiver å stille språkkrav til ansatte

På spørsmål kravet til B1 i norsk muntlig for å få norsk statsborgerskap kan få innvirkning på språkkravene som stilles til dem som i dag jobber i skoler og barnehager, opplyser Kunnskapsdepartementet:

«Det er ingen automatikk i det. Det er i dag opp til arbeidsgiver å stille krav til sine arbeidstakere, men slike krav må vurderes opp mot diskrimineringsregelverket. Der kravene fremgår av lov eller forskrift kan arbeidsgiver ikke stille krav som er i strid med loven eller forskriften, for eksempel barnehagelovens § 18 a, som stiller krav om språknivå A1 på skriftlig delprøve og B1 på delprøve i leseforståelse, lytteforståelse og muntlig kommunikasjon for ansettelser i barnehager.