I august sendte Kunnskapsdepartementet et forslag til ny integreringslov på høring. Loven skal oppheve og erstatte dagens introduksjonslov. Samtidig foreslår regjeringen å endre statsborgerloven.
Fristen for høringssvar er 15. november.
Blir lovendringene vedtatt, forutsetter norsk statsborgerskap bestått prøve i norsk muntlig på nivå B1. I dag er kravet A2. Voksne elever med videregående opplæring fra hjemlandet, gis norskopplæring i introduksjonsprogrammet i tre til seks måneder.
Seks måneder for å nå B1 er nærmest umulig, mener fylkeslederen.
– Det er helt urealistisk. Ingen av våre elever i voksenopplæringen har oppnådd nivå B1 i norsk muntlig i løpet av et halvt år, sier Solveig Hals. Hun har årelang erfaring som lærer i voksenopplæringsfeltet.
For nyankomne innvandrere og flyktninger som mangler grunnskoleopplæring fra hjemlandet, foreslår regjeringen å utvide elevenes rett og plikt til norskopplæring fra to til tre år, og spesielle tilfeller fire år.
– Utvidet rett til norskopplæring er bra, men mange voksne som mangler grunnskole fra hjemlandet,vil ikke klare å bestå nivå B1 i muntlig norsk på fire år, sier hun.
For høyt krav til nivå
Solveig Hals er dermed kritisk både til regjeringens forslag om skjerpede krav til muntlige norskferdigheter for voksne flyktninger og innvandrere, koblingen mellom norskferdigheter og statsborgerskap og tidsrammen elevene gis til rådighet.
I forslaget til ny forskrift til statsborgerloven står det at kravet til å beherske norsk muntlig er oppfylt dersom søkeren har avlagt avsluttende prøve i norsk muntlig på nivå B1 eller høyere etter den foreslåtte nye integreringsloven. Nye norskkrav skal gjelde alle søkere i aldersgruppen 18 til 67 år.
Nivå B1 tilsvarer norskferdighetene til en norsk elev etter tiårig grunnskole. I europeisk rammeverk for språk tilsier nivå B1 at man «enkelt og sammenhengende kan uttrykke seg om kjente emner som man ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid.»
Bare tre av ti elever består nivå B1 i dag
Bare 30 prosent av dem som gjennomførte introduksjonsprogrammet og tok muntlig prøve i norsk i 2019 besto på nivå B1. Andelen som besto i 2018 var tilsvarende. Det viser statistikk fra Kompetanse Norge. Om årsaken, sier Hals:
– Elevene våre kommer med mange ulike forutsetninger, bakgrunner og historier. Vi får elever som har levd gode liv, og som har fått alle muligheter til utdanning i hjemlandet. Samtidig får vi elever som aldri har fått sjansen til å gå på skole, som i voksen alder ikke har lært å lese og skrive, og som aldri har hatt en jobb som krever formalkunnskaper.
Hals sier at ingen av elevene i voksenopplæringen er like og at alle har en historie med seg: – Mange har opplevelser bak seg som ingen burde hatt. Mange vet ikke hvor barn, ektefeller, søsken eller foreldre er. Det preger hele deres tilværelse i Norge, inkludert skolesituasjonen, sier hun.
Elever er ikke tinnsoldater
– Vi får aldri 100 prosent av våre elever opp på B1. Det ville vi ikke klart dersom 100 prosent av elevene var norske heller, sier Hals.
– Elever som ikke når et visst nivå i norsk muntlig, kan selvsagt lykkes for det. Får våre elever et godt kvalitativt og tilstrekkelig tilbud, kommer de så langt de kan komme. Vår oppgave er å hjelpe elevene våre til å nå så langt de kan med sine forutsetninger. Målt mot seg selv kan det være langt.
Hun legger til: – Det går ikke an å putte alle i samme boks og si at alle skal komme ut som like tinnsoldater på andre siden. Vi skal gi elevene tro på seg selv og tro på at de kan bidra med noe. De skal også, mange av dem, være foreldre midt oppe i det hele, og de skal lære å håndtere mange sider ved det norske samfunnet som voksne. Dette er for mange overveldende, sier den erfarne læreren.
Glad for økte krav til lærerkompetanse
Men på ett punkt er Hals fornøyd med regjeringen. Departementet foreslår å innføre krav om generell formell pedagogisk utdanning for dem som skal undervise i norsk etter integreringsloven og i tillegg minimum 30 studiepoeng i norsk som andrespråk.
Basert på en undersøkelse utført av Kompetanse Norge vil det kreve at 53 prosent av lærerne får kompetanseheving. Hals mener kvalifiserte lærere er det beste voksenopplæringen kan bidra med.
– Får våre voksne elever undervisning av kvalifiserte lærere, vil flere nå lenger. De trenger også tid, for det tar tid å lære et nytt land å kjenne og et nytt språk. Dessuten er det viktig med mange andre tiltak som kan bygge opp under elevenes læring, sier Hals.
Katastrofalt knapt med tid
– Statsråden har sagt at det skal bli slutt på timetelling i introduksjonsprogrammet. Norskopplæring skal nå gis til ønsket nivå er oppnådd. Hva innebærer det i praksis?
– Elever som har liten eller ingen skolebakgrunn, vil nå få mulighet til et lengre introduksjonsprogram. Det er bra. For det tar lang tid for dem med liten eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet bare å komme opp på nivå A1 eller kanskje A2.
Hals legger til at for elever som har fullført videregående skole i hjemlandet, er inntil seks måneders norskopplæring i introduksjonsprogrammet katastrofalt lite. Hun tror ikke mange voksenopplæringer har opplevd å ha elever som har nådd B1 på bare seks måneder.
– Tre til seks måneder er ikke lang nok tid, selv for de flinkeste?
– Nei, det er selvsagt altfor lite. Og blant dem som mangler grunnskole fra hjemlandet vil bare noen ganske få klare å oppnå nivå B1 på fire år. Mange vil aldri klare B1. Men de kan klare mye annet, sier hun.
Norsksensur bør ikke avgjøre statsborgerskap
Lovforslaget legger opp til at elever som ikke består nivå B1 i norsk muntlig, skal kunne nektes norsk statsborgerskap, men unntaksbestemmelsene er også foreslått endret, blant annet er de knyttet opp til helse eller bestått norskprøve på et høyere nivå.
– Hvilke konsekvenser har kravet til bestått prøve i norsk muntlig for å oppnå norsk statsborgerskap for dem som underviser i voksenopplæringen?
– En slik kobling vil gjøre det enda vanskeligere å vurdere hvilket tilbud den enkelte elev skal ha. Voksenopplæringene setter sin ære i å forsøke å skreddersy et tilbud hver enkelt elev kan nyttegjøre seg. Da må ikke slike utenforliggende hensyn veie for tungt.
– Hva mener du om å knytte sensur i norsk muntlig direkte opp mot statsborgerskap?
– Muntlig sensur foregår lokalt med sentralt gitte muntlige prøver. Lærere som er sensorer er tydelige på at de ikke vil ha ansvar for å «dømme» elever til statsborgerskap eller ikke. Det er svært uheldig at en formell muntlig eksamen i norsk muntlig skal avgjøre om man kan få statsborgerskap i Norge, sier Hals.
Hun mener konsekvensene kan bli at lærere vil vegre seg for å være sensorer, fordi de ikke ønsker å være dem som avgjør et kanskje livsviktig vedtak for den enkelte elev.
Urolig for læreres rettssikkerhet
– Vi har ingen tradisjon i Norge for å la eksamen være noe annet enn en billett inn til videre studier, eller elever kan få beskjed om at de dessverre ikke har høyt nok nivå til å komme inn på bestemte studier. Vi har aldri knyttet eksamen opp mot forvaltningens arbeid for å vurdere hvem som skal få statsborgerskap. Jeg er urolig for læreres rettsikkerhet hvis dette kobles sammen, sier hun.
– Vil offentlige voksenopplæringer trenge økte ressurser dersom kravene skjerpes?
– Vil man at så mange som mulig av våre elever skal nå så langt de kan, må det investeres, også økonomisk. Alt tyder på at det å investere i en god start for hver enkelt elev vil bære frukter på sikt. Offentlig voksenopplæring er en god investering, sier Hals.
– Bør myndighetene supplere med private voksenopplæringsplasser?
– Etter min mening er det gunstig for kommunene å bruke lærere som allerede er ansatt i kommunen. Derfor ser jeg ingen grunn til å investere i private plasser. Ingenting tyder på at profitt i voksenopplæringen øker gjennomstrømmingen, sier hun.
Norsk er viktig for å jobbe med mennesker
– Bør det stilles særskilte krav til dem som skal jobbe i utdannings- og helsesektoren dersom regjeringen får gjennomslag for skjerpede norskkrav i ny integreringslov?
– Det er viktig at alle som skal jobbe med mennesker har gode norskkunnskaper. I dag stiller mange kommuner lokale krav. Hvilke språkkrav som bør stilles i ulike stillingskategorier kan det kanskje være opp til kommunene å bestemme, sier hun.
I dagens introduksjonslov brukes flere ulike begreper for å beskrive dem loven angår som "utlending", "nyankommet utlending", "flyktning" og "nyankomne innvandrere".
– I høringsnotatet brukes kun asylsøkere, innvandrere og flyktninger. Er det greit?
– Ja, jeg mener det.
