Nye læreplaner for voksne innvandrere skal på høring

Bakgrunnen for at læreplanene i norsk og samfunnskunnskap er revidert og nå skal på høring, er at den nye integreringsloven trer i kraft fra januar 2021. I norskfaget skal man ikke lenger telle timer, men stille krav til oppnådd kompetanse i norsk. I samfunnskunnskap skal timetallet utvides.

– Vi ser for oss en åpen og involverende prosess og håper på gode ideer og forslag til justeringer. Målet vårt er at de endelige læreplanene skal bidra til økt kvalitet i opplæringen, sier direktør Sveinung Skule i Kompetanse Norge.

De nye læreplanene skal tre i kraft fra 1. august i 2021.

Les også: Skolen svikter elever som ikke mestrer undervisningsspråket

Mer fleksible læreplaner

Ett av formålene med den nye integreringsloven er at flere innvandrere skal få formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet.

– De reviderte læreplanene skal legge til rette for økt fleksibilitet i opplæringen og de skal lettere kunne brukes integrert med annen formell opplæring. For noen skal lære norsk mens de er i jobb eller praksis. Andre skal lære norsk for å kunne ta i bruk medbrakt kompetanse. Det er også noen som trenger formell opplæring, for eksempel fra videregående skole, sier Skule.

Les også: Utdanningsforbundet vil ha skjerpede krav til lærere i voksenopplæringen

De viktigste endringene

Med de nye læreplanene i norsk går man fra å telle antall gjennomførte norsktimer til et krav om oppnådd kompetanse i norsk. I samfunnskunnskap økes timetallet fra 50 til 75 timer, og temaer fra kurset «Norsk kultur og norske verdier» er tatt inn i faget.

Det innføres en frist på ett år for opplæring og avsluttende prøve i samfunnskunnskap. Opplæringen skal gjennomføres tidlig og på et språk den enkelte forstår.

De nye læreplanene er knyttet opp mot læreplanverket i grunnopplæringen og skal bestå av tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter og kjerneelementer.

Gjeldende læreplaner ble skrevet i 2005 og gjennomgikk en mindre revisjon i 2012.