Nye lønnskrav og nye tall om velferdsstatens yrker

Etter at søkertallene forelå i april, reiste jeg i et innlegg på Utdanningsnytt.no spørsmålet om jentene var lei av å trøste og bære – søkningen var gått ned til lærer- og sykepleierstudiene.

Avslutningsvis ga jeg uttrykk for at jeg syntes Steffen Handal hadde vært litt for forsiktig i en uttalelse om lønn, og tok selv bladet fra munnen: «På dette området bør vi ikke vende tilbake til normalen hva angår lønnsforhold når krisa er over, hvis vi vil sikre oss sykepleiere og lærere.» Sånn kan man gjøre når man er emeritus …

Nå viser det seg at Unio ikke uten videre vil forholde seg til normalen, som er frontfagene. Av et oppslag i Klassekampen 27. august fremgår det at man «krev lønnsløft for skule». I artikkelen nevnes også sykepleie; begge områder sies å ha rekrutteringsutfordringer.

Debatt. Er jentene lei av å "trøste og bære"?

Utfordringene reflekteres i årets tall for det jeg kalte jente-yrkene, som er blant velferdsstatens mest sentrale. Nå foreligger ikke bare søkertallene, men også tall for hvor mange som var kvalifiserte, og hvor mange som fikk tilbud om studieplass. Det blir mye tall, men de er viktige, så meget mer som representanter for regjeringen har søkt å gi inntrykk av situasjonen ikke er så gal, ved f eks å hevde følgende, hentet fra departementets pressemelding av 24.7., som refererer statsråd Asheim: «Tidligere i vår var jeg bekymret over at færre hadde lærerutdanning som sitt førstevalg når de søkte. Derfor er jeg glad for at flere av søkerne er kvalifiserte enn tidligere».

For en nøktern vurdering av tallene må man ta utgangspunkt i den totale søkningen til høyere utdanning. Den økte med ca. 8,8 prosent (det oppgis litt ulike tall). Antall kvalifiserte søkere økte med 12,2 prosent, og antallet som ved hovedopptaket fikk tilbud om studieplass, økte med 8,7 prosent.

For grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 var de tilsvarende tallene: antall såkalte førstevalgsøkere minus 3,3 prosent, kvalifiserte minus 2,8 prosent, og tilbud minus 0,4 prosent. For grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10 er tallene enda dårligere: søkning minus 11,8 prosent, kvalifiserte søkere minus 3,7 prosent, og tilbud til minus 4,9 prosent. For de såkalte lektorutdanningene viser tallene en nedgang i søkere på 12 prosent, en nedgang i kvalifiserte søkere på 1,3 prosent, og en nedgang i tilbud på 3,2 prosent. Alle ni tall er altså negative.

Det hjelper ikke skolen at det gikk noe bedre med barnehagelærerutdanningen. Der sank antallet førstevalgsøkere med 5,7 prosent, men antallet kvalifiserte søkere økte med 1,1 prosent, og antall tilbud økte med 9,1 prosent. Her er situasjonen at mange som søker, er kvalifiserte, siden det ikke stilles noen karakterkrav. Antall tilbud øker blant annet som følge av at man oppretter flere studieplasser og/eller overbooker mer enn i fjor. Det viktige tallet er nedgangen i søkning – det reflekterer synkende interesse for yrket.

Les også: Andelen søkere som vil bli lærer i grunnskolen er like lav som i kriseåret 2008

Lærerutdanningene taper terreng

Det tragiske er at tallene for barnehagen heller ikke hjelper statsråden – økningen på 1,1 prosent kvalifiserte søkere kompenserer ikke for nedgangen i kvalifiserte søkere til ordinære lærerutdanninger, som altså er på minst 2 prosent. Han reddes av en liten gruppe lærere kalt faglærere, hvor antall kvalifiserte søkere har økt med 14 prosent, slik at antallet kvalifiserte søkere til alle lærerutdanninger har økt med 0,6 prosent. Men det er en økning som ligger langt under økningen i kvalifiserte søkere til all høyere utdanning, som altså var på 12 prosent. Lærerutdanningene taper terreng i forhold til andre studier.

Søkningen til sykepleie bør også sees i relasjon til total-tallene. Antall førstevalgsøkere økte med 5,4 prosent, som bare er litt over halvparten av økningen til høyere utdanning totalt. Sykepleie taper dermed også terreng, noe som også illustreres ved at antallet som fikk tilbud, bare økte med 5,6 prosent, mot totalens økning på 8,7. Når det oppgis at antall kvalifiserte søkere til sykepleie økte med hele 21 prosent, som er nesten dobbelt så mange som økningen i antall kvalifiserte søkere til alle studier, skyldes det at man i fjor hadde en drastisk nedgang i kvalifiserte søkere til sykepleie, som følge av at det da ble innført et karakterkrav i matematikk (karakteren 3). Dermed er det lite trøst å hente i det tallet.

Les også: Sp vil vite hvorfor så få søker lærerutdanning

Velferdsyrkene taper

I sum: Velferdsstatens sentrale yrker taper i konkurransen med andre studier. Det er tydeligst for lærere, litt skjult for barnehagelærere siden det er opprettet flere studieplasser og overbookingen har økt, og mer skjult for sykepleiere, siden man må trekke inn fjorårets tall og matte-krav for å få et realistisk bilde.