Fjerner tilleggspoeng – men fortsatt ekstra uttelling for realfag og militærtjeneste 

– Folk bruker for lang tid på å komme i gang med utdanning i dag fordi de sanker tilleggspoeng. Ordningen skaper også kunstig høye opptakskrav. Det er lite gunstig rent samfunnsøkonomisk, sier minister for forskning og høyere utdanning, Oddmund Hoel (Sp). 

Nå vil han og regjeringen rydde opp i opptakssystemet for høyere utdanning. Målet er et enklere og mer rettferdig system, som skal sørge for at flere starter raskt på studier etter videregående. 

– Samtidig er det viktig at vi fortsatt ivaretar dem som vingler litt eller fortjener en ny sjanse, sier Hoel. 

Slik dagens opptakssystem er lagt opp kan man få opptil 14 tilleggspoeng, poeng som kommer i tillegg til snittet man har når man går ut av videregående. 

Du kan blant annet få alderspoeng, eller pynte på snittet med realfag, fremmedspråk, et år på folkehøyskole eller førstegangstjenesten. I snitt har norske studenter på den ordinære kvoten 7 tilleggspoeng. Og i tillegg kan man få kjønnspoeng om man er av det kjønn som er klart underrepresentert ved utdanningen man søker seg til. 

Men nå blir det slutt på poenghamstringa. 

Beholder to muligheter 

Regjeringen vil avvikle samtlige tilleggspoeng unntatt dem man kan få for realfag og førstegangstjenesten, som til sammen utgjør 3 mulige poeng, to for realfag, ett for militærtjeneste eller siviltjeneste. Bakgrunnen for forskjellsbehandlingen av språkfagene og realfagene er at sistnevnte er mer etterspurt kompetanse. Førstegangstjenesten skal gi uttelling rett og slett fordi den ikke er frivillig. 

Også kjønnspoengene forsvinner og erstattes med kjønnskvoter på studier med en sterk skjevfordeling i kjønnene.

– I dagens systemet har det rett og slett gått en inflasjon i tilleggspoeng. Det må vi stoppe, sier Oddmund Hoel. 

Og dermed følger regjeringen også langt på vei anbefalingene som opptaksutvalget, ledet av Marianne Aasen, la frem i desember 2022. 

Utvalget ville imidlertid helst kvitte seg med alle tilleggspoengene. De ønsket også fjerne muligheten for å forbedre karakterer og foreslo å innføre opptaksprøver, inspirert av ordningen de har i Sverige Men der har ikke regjeringen lyttet til anbefalingen. 

De mener opptaksprøver kan bli svært ressurskrevende. 

– Det er også langt færre som tar opp fag enn det vi tidligere har antatt, sier Oddmund Hoel. 

Fjerner opptakskrav

Samtidig som regjeringen la frem en stortingsmelding om nytt opptakssystem, ble også endringer i profesjonsutdanningene, som lærerutdanning og sykepleierutdanning, presentert. 

Når det gjelder sykepleierutdanningen har de bestemt at de ønsker å fjerne opptakskravene om karakteren 3 i matematikk og norsk. Men karakterkravet i lærerutdanningen vernes inntil videre. 

Det, sier Hoel, er fordi lærerutdanningen er en masterutdanning, som stiller et visst akademisk krav til studentene. I stedet lemper regjeringen på kravene til de som skal jobbe i lærerutdanningen. Nå fjerner bestemmelsen om at du må har forskererfaring for å jobbe som førstelektor. Målet er å få flere med erfaring fra skolen inn i lærerutdanningene. 

Flere studenter, men færre vil bli barnehagelærere

Beholder masterkrav for lærerstudentene, men fjerner forskningskrav for lærerutdannerne