Beholder masterkrav for lærerstudentene, men fjerner forskningskrav for lærerutdannerne
På denne måten mener regjeringen at lærerutdanningen vil bli mindre akademisk.
– Rekrutteringsutfordringene til lærerutdanningene skyldes nok først og fremst forhold i yrket. Men vi håper noen grep i utdanningene også kan hjelpe, sier Oddmund Hoel (Sp), minister for forskning og høyere utdanning.
Fredag 5. april ble planene kjent. Kort oppsummert ønsker regjeringen å åpne for at lærerutdanningene i større grad kan tilpasse tilbudet sitt etter behovet i deres region.
Hoel peker på at de desentraliserte utdanningstilbudene har vist seg å være attraktive. Han bruker Nord Universitet som eksempel. Der vil de teste ut grunnskoleutdanning for trinn 1-10.
Det skal også bli mulig for lærerutdanningsinstitusjonene å søke om dispensasjon fra karakterkravet om de mener det er nødvendig. Men som hovedregel skal gjeldende opptakskrav bestå. Hoel begrunner det med at lærerutdanningen tross at er en femårig masterutdanning.
I stedet vil regjeringen lempe på hva som skal til for å få jobbe i lærerutdanningene.
Les også: En av tre lærerutdannere er kritiske til mastergrad for lærerstudenter
Mer klasseromserfaring
– Vi har fått tydelige tilbakemeldinger om at erfaringskunnskapen har kommet i skyggen av den akademiske kunnskapen blant lærerutdannerne. Nå fjerner vi kravet om å ha drevet med forskning for å jobbe som førstelektor, sier Hoel.
Regjeringen håper at flere med erfaring fra klasserommet vil knytte utdanningen tettere til virkeligheten ute i skolen.
Det ønsker også Utdanningsforbundet. Men de liker dårlig måten regjeringen vil løse dette på.
– Utdanningsforbundet vil at
minst 50 prosent av lærerutdannerne har erfaring fra barnehage og skole, men å
lempe på forskingskravet vil bidra til en avakademisering og er ikke en god
utvikling for lærerutdanning. Å skille undervisning og forskning kan føre til
mindre profesjonsnær forskning. Lærere trenger solid akademisk kunnskap og de
trenger profesjonsrettet og praksisnær utdanning, sier nestleder Ann Mari Milo Lorentzen.
De tror dessuten lønnsnivået i høyskoler og universitet kan by på utfordringer for å lokke flere lærere dit. I dag tjener du mindre om du underviser dem som skal bli lærere, enn om du står i et klasserom.
– Det er åpenbart at lønnsnivået i UH-sektoren er et problem for rekruttering av dyktige fagfolk med praksiserfaring til lærerutdanning. Men deres kompetanse er avgjørende for en god lærerutdanning. Derfor trenger vi flere insentiv for å lokke de over i lærerutdanningene, og lønnsnivået må opp, sier Lorentzen.
Ikke mer praksis
UDF, og også deres studentorganisasjon Pedagogstudentene, har dessuten tidligere tatt til orde for å øke praksisen i lærerutdanningen. Men det vil ikke regjeringen.
– Det er ikke mengden praksis som er utfordringen, men hva man får ut av den, mener Oddmund Hoel.
UDFs nestleder sier seg enig i at kvalitet i praksisperioden er det aller viktigste.
– Men det koster, så å sikre institusjonene gode økonomiske rammer er avgjørende for å sikre god kvalitet i praksisen, sier Lorentzen.
Statsråden understreker at det fortsatt er opp til utdanningsinstitusjonene å bestemme hvordan praksisen skal gjennomføres, enten det er én dag i uka, eller sammenhengende praksisperioder. Kort sagt, det som måtte passe best for deres studenter og nærmiljø.
– Større armslag for den enkelte institusjon vil gi bedre utdanningstilbud, tilpasset både studentene og skolene, sier Hoel.
Det er også grunnen til at regjeringen satser særskilt på å få på plass bedre utdanningstilbud for de mange ukvalifiserte som allerede jobber i skolen.
«Master light»
Og for denne gruppa vil de lage en «master light», med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) som en integrert del av en mastergrad.
– Om du har en bachelorgrad kan du med denne ordningen bli lærer på bare to år. Det er ett år kortere enn i dag.
Frem til ordningen med integrert master er på plass vil de med bachelorgrad, som har to års jobbeerfaring fra skolen, kunne ta PPU.
I tillegg forlenger regjeringen unntaket fra masterkravet for PPU innen praktiske og estetiske fag frem til 2030.
Oddmund Hoel sier at målet også er å utvikle arbeidsplassbaserte studietilbud.
– Med disse grepene mener vi at vi vil få bedre utdanningstilbud, som i større grad er tilpasset både dem som skal bli lærere og de kommunene og skolene som skal ansette dem, sier han.
