Det tapte – og de fortapte
Debatt: Når elevene vender tilbake til skolen i høst, må de ikke bli møtt med følelsen av at de har mye å ta igjen.
Publisert
Høyre skal ha skryt for være opptatt av elevenes læring. Nå krever partiet en plan for hvordan elevene kan ta igjen det tapte, etter et år med pandemiskole. Flere politikere snakker om å «tette kunnskapshull». Spørsmålet er om ikke å «ta igjen det tapte»-retorikken er umusikalsk nå.
Den retorikken kan være negativ for elevers motivasjon og legge et utilbørlig press på lærere som er på bristepunktet. Det må ikke bli slik at elevene vender tilbake til skolen til høsten med en opplevelse av at de må ta igjen en masse ekstra og at pandemiens konsekvenser skal følge dem resten av læringsløpet. Vi har ingen dokumentasjon for at dette vil skje.
Nå er det snarere viktig for elever og lærere å senke skuldrene og komme sammen rundt interessante fag og god undervisning.
Les også: Hva betyr det å «ta igjen» skole?
«Ta igjen det tapte»-retorikken hviler på et lineært læringssyn der læring skjer helt forutsigbart, og kunnskap kommer via inntak av jevne porsjoner. Gjør man læring til avkryssing av en lang rekke kompetansemål, gir denne forståelsen mening. Men de fleste lærere vet at viktige læringsprosesser ikke er forutsigbare. Læring og erkjennelse skjer i rykk og napp og henger nært sammen med elevens personlige opplevelse og motivasjon.
Vi skal ikke signalisere til noen barn og unge at de er «de fortapte» som skal bære pandemien på skuldrene resten av livet. Når Høyre peker på undersøkelser som viser at 10.000 elever årlig avslutter grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, kan man spørre hva de mener med «skikkelig». Slike tall kommer i kjølvannet av tester, prøver og kartlegginger som alltid har det til felles at noen skårer dårligst. Slik vil det fortsette å være.
Det er fryktelig vanskelig å få alle over gjennomsnittet.
Thom Jambak
Men vi må slutte å lage et bilde av disse elevene som noen som verken vil lykkes i arbeidslivet eller i samfunnet for øvrig. Vi må snarere fortelle disse elevene at vi har politisk vilje til å bidra til at alle kan finne sin plass i fellesskapet, også de ti prosentene som skårer dårligst på prøver og tester.
Det er fryktelig vanskelig å få alle over gjennomsnittet.
