Gode karakterer kan by på problemer med å få læreplass

En flokk med elever var i formiddag samlet rundt kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) inne på biblioteket på Elvebakken videregående skole i Oslo. Sanner besøkte skolen i forbindelse med framleggelsen av Liedutvalgets innstilling.

Elvebakken har rundt 1400 elever og er en Oslos aller mest populære videregående skoler med et høyt karaktersnitt. Her tilbys både studieforberedende og yrkesfaglige programmer.

Sanner er spesielt opptatt av yrkesfagene og nevnte i sin innledning at Norge vil mangle 70.000 fagarbeidere fram mot 2035. Framskrivningene av behovet for fagarbeider er gjort av Statistisk sentralbyrå. For å få mer oppmerksomhet om dette er inneværende skoleår «Yrkesfagenes år».

Bedriftene tror dyktige lærlinger vil slutte

En av problemstillingene Liedutvalget har sett på, er at frafallet har holdt seg stabilt i mange år. Bare 70 prosent av elevene fullfører videregående skole på normert tid, og frafallet er størst på yrkesfag. Mangel på læreplasser er en viktig årsak til at elever ikke fullfører.

Sindre Hovda (17), som går på elektrofag, har gode karakterer og lavt fravær. Da skulle man tro at veien ligger åpen for læreplass i bedrift. Men så enkelt er det ikke, ifølge Hovda.

Til Sanner forteller han:

– Mange bedrifter vil ikke ta inn lærlinger med for gode karakterer. Grunnen er at de er redde for at vi, etter å ha fullført fagbrevet, forsvinner til videre studier i høyere utdanning.

Sanner kom ikke opp med noen enkel løsning på Hovdas problem. Han sa at han mener det bør være plass til dyktige lærlinger i bedriftene og til fagutdannede som ønsker å ta høyere utdanning.

– Er det andre tiltak du mener vi bør sette i gang med nå, spør Jan Tore Sanner.

– Bedre studieveiledning på ungdomstrinnet, svarer Hovda, som er medlem av skolens elevråd.

– Vi trenger bedre informasjon om hva som kreves av fag og resultater for å komme inn på ulike studier, sa Steffan Plessas (17). Han går på medier og kommunikasjon og sitter i elevrådet. Plessas synes det er lurt å begynne tidligere med studieveiledning enn på niende trinn.

Elever vil ha gode pedagoger

Vetle Holen (16), som går første året på studieforberedende med el-energi og miljø, er opptatt av at man ikke må glemme lærernes pedagogiske kompetanse når det jobbes videre med fagfornyelsen.

– Vi vil selvsagt ha lærere som er flinke faglig. Men det er minst like viktig at vi har lærere som er gode pedagoger, som ser hva hver enkelt elev trenger, og som tar seg tid til å gi alle hjelp, sa Holen og stilte følgende spørsmål til Sanner:

– Er dere nok opptatt av det pedagogiske når dere nå jobber med fagfornyelsen?

– Vi trenger lærere som er dyktige både faglig og pedagogisk, så begge deler er like viktig. Til syvende og sist er det jo lærerne som er viktigst for elevenes læring, svarte Sanner.

Ser et behov for mer engelsk

Ragnhild Lied, leder for Liedutvalget, sier at det kan være behov for at elever har mer engelsk, at de ikke avslutter dette faget etter første året i videregående.

Vetle Holen er enig med Lied i det.

– For mange av oss vil engelsk være like viktig som norsk framover, sa Holen.

Elev Lea Martinuzzi (18) sier at hvis elevene skal ha mer engelsk, så vil det kanskje gå på bekostning av programfagene. Hun spør statsråden om hva han tenker om det. Martinuzzi går siste året på studiespesialiserende og også hun sitter i elevrådet.

Sanner svarer at det kan være behov for mer engelsk. Men at han ikke har noe svar på om det skal gå på bekostning av andre fag eller medføre økt timetall. Han peker samtidig på at det kan være behov for mer yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag.

– Mer yrkesretting av fellesfagene vil kunne bidra til å styrke blant annet engelskfaget, sier Sanner.

Elevorganisasjonen vil ha satsing på kreative fag

Agathe Waage, leder av Elevorganisasjonen, hadde også benket seg blant elevene. Hun snakket om behovet for å satse mer på de kreative fagene, selv om de er dyrere enn studieforberedende.

– Kravet til utstyr gjør yrkesfaglige og kreative programområder dyrere. Samtidig er det å få jobbe praktisk og kreativt med fag man interesserer seg for en viktig motivasjonsfaktor for elever. Det er også grunn til å tro at å satse på disse fagene til kunne få flere til å fullføre videregående, sier Waage.

Hun etterlyser også bedre rådgivning tidlig og større muligheter til å ta omvalg for elever som mener de har valgt feil.

Må diskutere balansen mellom bredde og spesialisering

Balansen mellom tidlig spesialisering og brede programmer med mye fellesfag, ble også diskutert.

– Noen vet når de begynner i videregående at de vil bli brannmann, lærer eller lege. Da kan tidlig spesialisering være motiverende. Andre aner ikke hva de vil bli. Da er bredde viktig, sa Waage.

– Hvordan utvalget har tenkt å balansere dette, er noe jeg er veldig spent på sa hun.

Sanner innrømmet at dette er en vanskelig balansegang, men han sa at utvalget kommer til å gå nærmere inn på denne problemstillingen når de skal jobbe videre med hovedrapporten.