Fri leik i faresonen

Frileiken kom i fokus med seksårsreformen. Den frie bevegelsesleiken, skulle følge 6-åringen inn i skolen. Barnehagepedagogikk skulle ha innvirkning også på 2. 3. og 4. klasse. For å sikre mjuk overgang ble det lagt til rette for at barnehagelærerne fikk undervise ikke bare seksåringene, men hele småskoletrinnet.

Med innføringen av Kunnskapsløftet og etter det såkalte PISA-sjokket fikk imidlertid spontanleiken markert dårligere kår.

Større vekt på læringstrykk og struktur i opplæringen ble en realitet. Det førte til at den fri bevegelsesleiken i stor grad ble henvist til friminuttene. Men også friminuttene kom etter hvert under press. Det akademisk trykk for større plass til læring førte til færre friminutt. I tillegg er det ifølge Løndal, «en tendens til at friminuttene legitimeres ut fra muligheten for å bidra til læringsmål og helseutbytte, noe som kan hemme barnas lek». *(Løndal,2019).

Nytt nå er at også idretten i sitt rekrutteringsarbeid viser interesse for skolegård og friminutt.

Det kom fram ved søk på nettet etter et satellitt kart over en skole i Sandnes jeg hadde vært engasjert i for 20 år siden. Bildet av store grå og tomme flater var trist, og det slo meg umiddelbart: Denne skolegården innbyr til mobbing, og det stemte.

Stavanger Aftenblad (SA) hadde 5. sept. 2019 en artikkel om skolegården som bl.a. dreide seg om mobbing - «Skolegårdene inn i valgkampen». I intervjuet med varaordførerkandidat Inger Klippen i Sandnes, kommer det fram at de hadde valgt FriFot-konseptet som tiltak mot mobbing. FriFot-konseptet er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Fotballforbund/NFF. og Norges Friidretts Forbund/NFIF.

Gode skolegårder: Nei til mobbesoner, ja til natur

I begrunnelsen trakk Klippen spesielt fram fordelen konseptet har ved tildeling av spillemidler. Siden jeg 20 år tidligere var engasjert av skolen for å lage en plan for skolegården som bygget på kroppsøvingsfaglig kunnskap og kunnskap om lovmessighetene i ekte sosial-motorisk leik, må jeg få kommentere FriFot- konseptet.

For det første er det grunn til å stoppe opp når Kulturdepartementet flagger et rent idrettsanlegg for friidrett og fotball inn mot grunnskolene, og i tillegg lanserer anlegget under begrepet «FriFot –skolens idrettsplass».

Det er kjent at vi over tid har fått presset konkurranseidretten ned over barn i stadig lavere alder. Med den sammenstillingen av ordene FriFot, tar NFIF og NFF mål av seg til nå å erobre grunnskolen for fotball og friidrett. Men hvorfor er ikke i Turnforbundet med i konseptet? Turn er den idretten både gymnastikk, dans, og faget kroppsøving springer ut av. Turn representerer et motorisk mangfold som har grunnleggende betydning for barns sansemotoriske utvikling!

NFF har tidligere ved god markedsføring, langt på vei fått gjennomslag for fotballbinge til hver skole.

Fredrikstad-skole kan få deler av skolegården lagt under bygget

Nå følger de opp suksessen gjennom en tilsvarende skolerettet veileder med beskrivelse som legger til rette for konkurranseidretter som 7er og 5er fotball, samt basket, volleyball, tennis og badminton.

«Frilek» står som det første av seks sentrale begreper i introen. For å begrunne begrepet, heter det: «FriFot-konseptet tar utgangspunkt i at skolens uteområde kan bli et innbydende område til lek og egenorganisert aktivitet både i skole- og fritid». Poenget er at denne setningen er den eneste som omhandler leik i hele konseptet.

Når det i SA intervju står at Kulturdepartementet fronter FriFot inn mot grunnskolen må jeg vise til følgende: Idrettsmeldingen, St.meld. nr. 41. (1991 – 92) slår for det første fast at leiken er et sentralt begrep i barneidrettene. Leiken står ikke sentralt i FriFot-konseptet.

Debatt: Er det meir friminutt 6-åringane i skulen treng?

Viktig videre i denne sammenheng er at leiken er annerledes enn den tradisjonelle idretten. Forskjellen mellom bevegelsesleik og idrett blir dessverre ikke diskutert i FriFot. Idrettsmeldingen markerte i sin tid at leik og idrett er å betrakte som to forskjellige kulturer. Barns egen bevegelseskultur er spontan og den er drevet av barnet selv. I de voksnes bevegelseskultur blir barn organisert og «drevet» av voksne. FriFot er et idrettsanlegg for friidrett og fotball, ikke for barns frie leik. På tross av det markedsfører Kulturdepartement FriFot som et anlegg som skal innby til leik – og barns egenorganiserte leik. Jeg stiller meg undrende til denne markedsføringen.

FriFot-konseptet er utvilsomt et fint kombi-anlegg for idrett, men det oppfyller ikke kravene skolene har på seg for å opparbeide aktivitetsmiljø for leik i hht læreplanen. FriFot-anlegg må derfor ikke gå på bekostning av miljø opparbeidet for å stimulere bevegelsesleik slik den defineres i gjeldende læreplan og i Idrettsmeldingen.

Læreplanen sier: «Hovedområdet aktivitet i ulike rørslemiljø omfattar utvikling og automatisering av naturlege, grunnleggjande rørsler i ulike aktivitetsmiljø”. (min u.str.) Det heter videre at skolen skal ”meir aktivt leggje til rette for og utvikle allsidige rørslemiljø”, og videre: ”Sentralt i faget står rørsleleik …”FriFot- konseptet bryter slik med læreplanen, og med retningslinjene for barneidrett nedfelt i Idrettsmeldingen. Når FriFot allikevel markedsførers som et anlegg for leik er det misvisende, og det må beslutningstakere være oppmerksom på.

Utklipp 10.1.1. (til venstre) gir en klar beskrivelse av forskjellen på tradisjonell idrett og fri spontan leik.

Utklipp 2. IDRETT (under) viser til konkrete kvaliteter i miljøet som må være tilstede for at fri bevegelsesleik skal finne sted. Illustrasjonen viser videre den naturlige veien i barndommen via fri spontan bevegelsesleik via og spontan idrett til våre tradisjonelle idretter.

Når det gjelder økonomi omtaler veilederen spillemidler til ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Til orientering er dette to ordninger for to forskjellig tiltak. Spillemidler til organisert idrett som er idrettsfunksjonelt forhåndsgodkjente tiltak som FriFot-anlegg. (1/3 finansiering). Spillemidler til nærmiljøanlegg, er tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg bygget på kunnskap om forutsetninger for at autentisk sosial-motorisk leik skal finne sted, jfr. framstillingen ovenfor, (50% finansiering, kr. 300.000 pr. prosjekt). Anlegg bygget på leik etter Idrettsmeldingens forståelse, kan ut fra retningslinjene for nærmiljømidler få opptil kr. 1.2 mil. og da med totalprosjekt på kr. 2.4 mil.

Ønsker med dette å bevisstgjøre politikere og beslutningstakere slik at det kan gjøres et begrunnet valg mellom nærmiljøanlegg og idrettsanlegg.

Kilder:

*)Løndal, K. (2019). Lek blant førsteklassinger i skole og skolefritidsordning: Pedagogisk perspektiv og didaktisk handlingsrom. In A.A. Becker, E. Bjørnestad & H.D. Oslo: Universitetsforlaget.