Gode skolegårder: Nei til mobbesoner, ja til natur

Myndighetene kommer nå med nye anbefalinger for uteområder i skoler og barnehager.

– Den klassiske skolegården var asfalt, gjerne med noen aktivitetssoner malt på asfalten. Det var tilnærmet vedlikeholdsfritt. I dag er variasjonen i underlag og aktiviteter langt mer fremtredende, sier Espen Storstrand i Norconsult. Han er rådgiver i Utdanningsdirektoratets egen rådgivningstjeneste for fysisk læringsmiljø

Ved Eiganes skole bruker elevene skolegården både dag og kveld

Flere kommuner bruker store summer på ruste opp skolegårdene. I Stavanger har kommunen brukt 93 millioner kroner de siste årene. Storstrand mener uteområdene i skolene får mer oppmerksomhet enn før.

Unngå mobbesoner

Han sier man i dag planlegger med mer gjennomtenkt helhet, for eksempel gjennom sonetenkning. Som at soner for ballspill ikke bør ligge helt opptil skolebygget, at man har tryggere soner for fartsfylte aktiviteter og at de yngste elevene skal ha områdene nærmest skolebygget.

Mange utbyggere er også blitt mer opptatt av å beholde natur med kupert terreng og vegetasjon. I tillegg trekker Storstrand fram bevissthet om mobbesoner.

– Dersom det er lekeapparater med tette vegger, er det vanskelig å se hva som skjer på baksiden. Kriker og kroker kan fungere som skjulesteder. Da er det vanskeligere for voksne å følge med. Slike mobbesoner vil vi helst unngå, sier Storstrand.

I bruk etter skoletid

Espen Storstrand peker også på at utendørs læringsarenaer, som utescener og lignende, er en trend. Kommunene ønsker gjerne at skolene tas mer i bruk utenom skoletid som et nærmiljøsenter.

Elevene ved Kampen skole fikk skolegården de ønsket seg

– Når anlegg er i bruk, skjer det mindre hærverk. Det er også gunstig i et folkehelseperspektiv at ballbinger og lekeapparater blir brukt utover skoletiden, sier Storstrand.

– I flere år har skoleeierne hatt anbefalinger fra myndighetene å rette seg etter, men har det noen konsekvenser å ha for dårlige uteområder?

– Hva som regnes som gode eller dårlige uteområder, er det i stor grad kommunene selv som tar stilling til. Men vi har en godkjenningsordning gjennom miljørettet helsevern, sier Storstrand.

Miljørettet helsevern er kommunens egen tilsynsordning for faktorer som kan virke negativt inn på kommunens innbyggere, herunder utemiljøet på skoler.

Elevene ved Kannik skole tør ikke være i skolegården etter at det er blitt mørkt

– Enkelte skoler har gjennom slike tilsyn fått påpekt at uteområdet er for lite. Man stenger ikke skolen av den grunn, men må gjøre noe med det, sier Storstrand.

Han viser også til at skoleeier er pålagt å gjennomføre internkontroll av lekeapparater og utstyr for å påse at de følger sikkerhetsbestemmelsene.