– Mindre klasser gir bedre skoleresultater

– Å redusere antall elever per lærer har en så tydelig effekt at det også lønner seg samfunnsøkonomisk, sier en av forskerne bak undersøkelsen, Björn Öckert, til Utdanning.

I rapporten "Långsiktiga effekter av mindre klasser" kommer han og to forskerkolleger fram til at økt lærertetthet har kortsiktig betydning for skoleresultatene og langsiktig betydning for inntekten senere i livet, i tillegg til at det lønner seg samfunnsøkonomisk.

Han mener rapporten er fullt overførbar til norske forhold.

Mindre forstyrrelser

Økt lærertetthet har vært kunnskapsminister Kristin Halvorsens hjertebarn, men etter at hun har vært statsård i snart tre år, ser det ikke ut til at Skole-Norge nærmer seg noen fast norm. KS vil ikke innføre en slik norm og i flere forskningsrapporter slås det fast at det gir liten eller ingen gevinst å få flere lærere per elev.

– Men disse rapportene viser kun til kortsiktige resultater.

Det var nettopp for å vite mer om de langsiktige effektene av redusert klassestørrelse vi satte i gang med studien, sier Öckert.

Forskerne tok for seg skoleresultatene fra 10 prosent av årskullene i Sverige i 1967, 1972 og 1982 samt fem prosent av årskullet i 1977. Elevene ble testet i både kognitive og ikke-kognitive evner i 13-årsalderen, og elevene får bedre resultater på begge testene når klassestørrelsen er redusert. Effekten var fortsatt til stede da elevene ble testet som 16-åringer.

Les også: Professor Thomas Nordahl: - En spennende undersøkelse

Han forklarer at bedre resultater henger sammen med at det blir mer tid til hver elev når det er færre elever i klassen. Dessuten er risikoen for forstyrrelser mindre.

– Elevene er spurt om skolemiljøet, og her svarer elevene i de små klassene at de er tryggere og ikke så redde for å stille spørsmål. De sier også at de har bedre selvtillit og ikke gir opp så lett, sier Öckert.

– Lønn er en avgjørende faktor

Han har fulgt elevene fra skolegang og ut i arbeidslivet, og sett på utdannelsesnivå og inntekt når de er i alderen 27–42 år. Derfor kan man for første gang i slik forskning også påvise at færre elever per lærer også fører til høyere inntektsnivå når elevene har blitt voksne. De tar for gitt at lønnsnivået de har i denne aldersperioden fortsetter livet ut sammenlignet med andre grupper i samfunnet.

– Hvis vi ser lønnsøkningen som et mål for økt produksjon i samfunnet, så vil det helt klart oppveie kostnadene ved å lage mindre klasser, sier han.

Det er også tatt høyde for usikkerhetene i beregningene ved å halvere inntektene og doble utgiftene. Selv da er effekten av å ha færre elever per lærer så stor at det helt tydelig lønner seg samfunnsøkonomisk.

– Kan du se noen svakheter med undersøkelsen?

– Nei, det kan jeg ikke, sier han.

Han peker likevel på at å få nok kvalifiserte lærere inn i skolen dersom man skal øke lærertettheten, er en utfordring.

– Hva er nøkkelen for å få dette til?

– Som økonom er jeg helt sikker på at lønn er en avgjørende faktor. Lærerlønna er lav sammenlignet med andre akademiske yrker, og i Sverige er det dessuten små forskjeller mellom startlønn og lønna du har som erfaren og videreutdannet lærer. Ellers vil jeg peke på arbeidsmiljø og arbeidstid som viktige faktorer som er med på å få ungdommer inn i klasserommet, sier han.