– En grundig analyse
– Undersøkelsen er grundig, men mener fortsatt det er viktigere å se på jobben som gjøres i klasserommet, sier forsker Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark.
Nordahl kommenterer en fersk undersøkelse fra Sverige som viser at ved å redusere klassestørrelsen fra 25 til 20 er gevinsten 10 prosent bedre læringsresultater og 3,4 prosent høyere lønn for eleven når han eller hun kommer ut i arbeidslivet.
En ny svensk undersøkelse viser at ved å redusere klassestørrelsen fra 25 til 20 er gevinsten 10 prosent bedre læringsresultater og 3,4 prosent høyere lønn for eleven når han eller hun kommer ut i arbeidslivet.
Studien er gjort sammen med to andre forskere, Peter Fredriksson og Hessel Oosterbeek, ved det svenske statlige arbeidsforskningsinstituttet IFAU.
Undersøkelsen er gjort i et representativt utvalg av befolkningen på om lag 30.000 elever som er født i 1967, 1972, 1977 og 1982.
Undersøkelsen startet da disse elevene gikk på skolen på 1980- og 1990-tallet. Målingen er gjort fram til 2009 da de kom seg ut i arbeidslivet.
Ingen grupper er ekskludert fra undersøkelsen.
Last ned undersøkelsen her (pdf)
– Det er en grundig analyse som er gjort på en relativt høyt statistisk nivå. Det de har funnet, er veldig interessant og det ser ut til at klassestørrelse kan gi både kortsiktige og langsiktige positive resultater, sier Nordahl.
Les også: – Mindre klasser gir bedre skoleresultater
– Går ut over læriungsutbyttet
Han synes det er spesielt interessant at undersøkelsen bryter med annen internasjonal forskning.
– Det overraskende er at effektene er langvarige, sier han.
Han tror likevel ikke at den slår hull på konklusjonen om at det er det som foregår i klasserommet som er viktigst: det pedagogiske innholdet og kvaliteten på læreren, i tillegg til at det ikke tas høyde for at det er store variasjoner i utbytte mellom klasser og skoler. Uavhengig av om det er små og store klasser.
– Undersøkelsen mangler disse variablene. Kvaliteten på læreren og det pedagogiske innholdet er det, til forskernes forsvar, nokså umulig å ta høyde for, sier han.
Han peker også på at det ikke er tatt høyde for at, dersom klassedelingstallet settes til 20, vil man kunne få flere klasser på 11 og 12 elever.
– Og da kan klassene være så små at det går ut over læringsutbyttet.
Les også: Høyre vil heller styrke lærerne
– Forbedre undervisningen
– Foskerne regner seg fram til en høyere lønn på 3,4 prosent. Hva tenker du om det?
– Det er tall de finner i materialet. Man må nok være forsiktig med å bruke det i andre land og kontekster.
– Hva tror du om å overføre resultatene fra svenske til norske forhold?
– I Norge har vi mange små skoler og klasser, og ofte klasser som er langt mindre enn 20 elever. Det betyr at vi har stor variasjon i klassestørrelse, sier han.
Les også: UDF mener politikerne må sette seg inn i undersøkelsen
– Men elever flest går jo i en klasse med normal klassestørrelse.
– Jo, det stemmer det. Men det er viktig å understreke at den beste måten å bedre skoleresultatene på er å forbedre undervisningen. Uansett, sier han og presiserer:
Den danske forskeren Niels Egelund har kommet fram til at økt lærertetthet gir liten eller ingen gevinst. Han anerkjenner imidlertid undersøkelsen, og legger til at hvis dansk forskning kommer fram til det samme, er han villig til å endre synspunkt.
– Hva tenker du om det?
– Det hører helt riktig ut, for som forsker skal man være åpen for at det kan komme andre funn. Jeg forholder meg til den empirien som til en hver tid finnes, sier han.