Byrådet vurderer ny inntaksmodell som blander elever med ulikt karaktersnitt
Tirsdag fikk Kultur- og utdanningsutvalget i Oslo kommune oversendt byrådets forslag til ny inntaksmodell til de videregående skolene. Forslaget skal etter planen opp i bystyret denne våren.
Publisert
Sist oppdatert
Etter at inntaksutvalget ble nedsatt i 2018, har ulike modeller blitt utredet. I siste runde er tre forslag til inntaksmodeller simulert. Resultatene ligger i notatet som utvalget fikk tirsdag.
De tre modellene er progresjonsmodellen, der elevers progresjon fra 8. til 10. trinn teller, en modifisert karakterbasert modell, og en blandingsmodell.
Byråd for oppvekst og kunnskap Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) tilbyr seg å komme til Kultur- og utdanningsutvalget for å redegjøre for modellene.
Kullet som tidligst vil få oppleve de nye inntaksreglene, er elever som begynner på 10. trinn høsten 2023, alternativt de som begynner skoleåret 2024/25.
Av de tre modellene går Holmås Eidsvoll inn for blandingsmodellen.
Les også: Karakterbasert inntak er ikke frihet, det er en tvangstrøye
Vil motvirke en segregert skole
Bakgrunnen for forslaget om en ny inntaksordning, er et ønske fra byrådet om å motvirke segregering og få flere elever til å fullføre videregående opplæring.
Etter at ny karakterbasert inntaksmodell ble innført i 2009, er segregeringen blitt betydelig større, skriver byrådet i sitt notat.
En av de tre modellene som foreslås, er en modifisert karakterbasert inntaksmodell. Den innebærer at inntaksmodellen i all hovedsak skal bygge på elevenes karakterer fra 10. trinn.
Om denne modellen skriver byrådet at det er et mål å gi elevene større valgfrihet, men at valgfriheten ikke bare skal gjelde elever med best karakterer.
Les også: Simon Malkenes: – Oslo bystyre kan lykkes med å gjøre skolen mindre segregert
Har utredet tre modeller
Ett målene med å endre, er at per i dag har noen skoler kun elever med over 5 i snitt, mens andre har en opphopning av elever med svake karakterer fra 10. trinn.
De tre modellene byrådet nå har fått simulert, er progresjonsmodellen, der elevers progresjon fra 8. til 10. trinn teller, en modifisert karakterbasert modell, og en blandingsmodell.
Med blandingsmodellen tas halvparten av elevene inn på bakgrunn av grunnskolepoeng, som i dag. Den andre halvparten tas inn fra ulike karakterintervaller. Det gjør at alle elever har en større mulighet til å velge mellom alle Oslos 22 videregående skoler, skriver byrådet.
Blandingsmodellen bevarer incentivene for å få gode karakterer på ungdomsskolen.
Byrådet skriver at en ny inntaksmodell ikke løser problemet med segregerte skoler alene, men elevenes muligheter skal bli likere.
Store forskjeller i skolepoeng
Forholdet mellom antall plasser og antall søkere til studiespesialiserende program i Oslo-skolen er meget skjevt fordelt. Skoler som Elvebakken, Nydalen og Edvard Munch har kun elever med over 50 poeng, det vil si minst karakteren 5 i snitt. Andre skoler har ingen primærsøkere.
Byrådet skriver: «Vi vet også at det er en sterk sammenheng mellom elevers grunnskolepoeng og foreldres utdanningsnivå.»
I Oslo er gjennomsnittet 45 grunnskolepoeng.
Barn av foreldre uten skolegang, eller uten fullført grunnskole, har et snitt på 38,2 poeng. Barn av foreldre med minst fire års høyere utdanning har et snitt på 48,7 poeng.
Det er altså et skille på mer enn 10 grunnskolepoeng mellom disse to gruppene av elever.
På skoler med det høyeste snittet, fullfører og består mer enn 90 prosent av elevene. På skoler med det laveste snittet fullfører under 60 prosent.
Ikke et likeverdig tilbud
De store forskjellene er bakgrunnen for at byrådet i 2018, nedsatte et utvalg som skulle forslå nye modeller for inntaket til videregående skoler i Oslo. Utvalget la fram flere modeller, men lot det være opp til politikerne å velge modell.
Det førte til at byrådet har fortsatt sitt utredningsarbeid og nå kommer med forslag til ny modell.
Byrådet viser til Utdanningsforbundet Oslos innspill for å begrunne at de mener segregering er et problem. I innspillet heter det: «Dagens karakterbaserte opptak sikrer ikke et likeverdig opplæringstilbud og fører til segregering, karakterpress, usikkerhet, taper- og vinnerskoler (og elever), motløshet og frafall i den videregående skolen.»
Inntaksmodellen fører også til at elever ikke møter elever med andre bakgrunner, skriver byrådet.
Foreslår flere tiltak
I tillegg til å endre inntaksordningen, foreslår byrådet også andre tiltak. Hvilke tiltak byrådet mener bør gjennomføres for å få til endringer, beskrives i notatet.
Blant annet vil byrådet endre finansieringen og gi større ressurser til skoler som trenger det mest.
Det skal også sørges for et tilpasset tilbud til elever med størst utfordringer.
Dessuten skal det gjøres noe med dimensjonering og plassering av tilbud som bidrar til å løfte de mest upopulære skolene. Og det skal legges sterkere føring på plassering av yrkesfaglige program.
