Ber om tydelige innspill til ny inntaksordning i Oslo

Koronasituasjonen har ført til at høringsfristen for å gi innspill til ny inntaksordning til videregående skoler i Oslo ble satt til 1. september. Etter et åpent innspillsmøte arrangert av byrådsavdelingen på Teams 11. juni, er fristen nå skjøvet til 1. oktober.

– Tiden er overmoden for å justere på dagens inntaksmodell til de videregående skolene Oslo. Bakgrunnen er den økte segregeringen vi har sett over tid. Men inntaksutvalgets rapport har vist oss at det er komplisert å finne fram til en modell som ivaretar alle hensyn og som det er full enighet om, sier Rune Lang, kontaktperson for videregående opplæring i Utdanningsforbundet Oslo.

På Teams–møtet foreslo han derfor forlenget høringsfrist. Det fikk han gehør for.

– Når skolene starter opp igjen til høsten, er det med en fortsatt usikker koronasituasjon. Samtidig skal fagfornyelsen iverksettes. Hvis byrådsavdelingen ønsker seg gode svar på så kompliserte spørsmål som det inntaksutvalgets rapport legger opp til, så er det behov en forlenget frist, sier han.

Lang har benket seg på kontoret til Utdanningsforbundet Oslo sammen med fylkesstyremedlem Bendik Indreeide. De forteller hvordan de ser for seg den videre prosessen med å få innført ny inntaksordning i Oslo.

Les også: Stortingsvedtak gir grønt lys for endret inntaksordning i videregående

Ba om strukturering

Under Teams–møtet ba Lang også om en konkretisering av hva byrådsavdelingen ønsker svar på. Det har byrådsavdelingen lyttet til. Så i brevet som sendes ut fredag 26. juni stilles det seks konkrete spørsmål.

– Det å bare sende inntaksutvalgets rapport på høring, har lite for seg. Det vil medføre at byrådsavdelingen kommer til å sitte igjen med innspill som spriker i alle retninger, sier Lang.

Samtidig vil verken byrådsavdelingen eller Utdanningsforbundet Oslo gå ut og anbefale en modell i den fasen man er inne i nå. Grunnen er at de to modellene inntaksutvalget har foreslått å gå videre på, ikke er konkretisert. Det må gjøres. Den foreløpige planen er at det skal foreligge et forslag klart til politisk behandling i byrådet våren 2021.

– Hva kommer Utdanningsforbundet til å gjøre videre?

– Vår plan er å arrangere en samling for medlemmer i Utdanningsforbundet Oslo i slutten av august. Her vil be om innspill til vår høringsuttalelse.

– Er det sånn at de som jobber på skoler med et høyt karaktersnitt er godt fornøyd med dagens karakterbaserte opptak, mens skoler som sliter med mange umotiverte elever og lavt karaktersnitt ønsker forandring?

– Det er lett å tenke at det er sånn. Men dette vet vi faktisk ikke. Nettopp derfor er den høringsrunden vi nå skal inn i så spennende, sier Indreeide.

Må være lett å forstå

– Hva er de største utfordringene med progresjonsmodellen?

– For det første lurer vi på om det finnes et system som kan forhindre strategisk atferd blant elevene. I tillegg lurer vi på om lærerne kan bli utsatt for press både fra elever og foreldre, dersom elever skal innplasseres i mestringsnivåer, sier Indreeide.

Rune Lang er også opptatt av at en ny modell ikke må være for komplisert for elever og andre å forstå. Det er også viktig å finne fram til en modell der flest mulig elever får innfridd sitt førsteønske i valg av utdanningsprogram, påpeker han.

Indreeide og Lang er dessuten opptatt av at det ikke må blir for mye strekk i laget. De ønsker seg ikke alt for stort karaktersprik mellom elever, noe en kvoteringsmodell lett kunne ført til.

Les også: Utvalg foreslår en ny karaktermodell i Osloskolen

Bjørnholt med eget forslag

I tillegg til at byrådsavdelingen sender ut inntaksutvalgets rapport og ber om innspill på progresjonsbasert modell og modifisert karakterbasert modell, så har rektor ved Bjørnholt videregående skole sendt inn et eget forslag til modell.

Det forslaget vil kanskje være det mest kontroversielle, siden det kommer til å endre elevsammensetningen ved skolene. Samtidig er det kanskje dette forslaget som i aller sterkest grad vil bidra til å motvirke A- og B-skoler i Oslo.

Byrådsavdelingen har sendt ut dette forslaget på høring samtidig.

I sin innledning skriver rådgiver ved skolen Annelene Rør: "Bjørnholt videregående skole er en av de skolene som opplever slagsiden av dagens inntaksmodell. Vi merker daglig forskjellen mellom elevgrupper hvor det er nok elever med kompetanse til å trekke undervisningen opp og elevgrupper hvor manglende mestring fører til destruktiv atferd, enten bare for eleven selv eller for hele klassen."

Videre skriver hun: "For å få til god undervisning, må læreren ha elever å spille på. Vi er veldig gode på å jobbe med våre elever, men vi er også opptatt av at utdanningstilbudet på de ulike skolene ikke skal sprike i så stor grad som med dagens system. Elevene skal ut i den samme verden og bli vurdert på de samme kriteriene."

Les også: Høyre: Utvalget har ikke kommet med en modell som er bedre enn «fritt skolevalg»

Ønsker åpen høringsrunde

Byrådet i Oslo har hele tiden vært klare på at de ønsker en ny inntaksmodell for å motvirke den sterke segregeringen i Osloskolen. Der har de Utdanningsforbundet med seg. Men inntaksutvalgets rapport viser med all tydelighet at det ikke er noen enkel oppgave å komme fram til en ny modell som ivaretar alle hensyn samtidig.

Inntaksutvalget simulerte fem ulike modeller, men endte med å forkaste alle fem. De to modellene utvalget anbefalte å gå videre med, er den såkalte progresjonsbaserte modellen, presentert i Stoltenberg–utvalgets rapport, og en modifisert karakterbasert modell. Progresjonsmodellen bygger på elevenes progresjon fra 8. til 10. trinn.

Om bakgrunnen for at byrådsavdelingen ikke kun ønsker innspill knyttet til de to inntaksmodellene utvalgt anbefaler, sier spesialrådgiver Øyvind Bjerkestrand i byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap:

– Byrådet nedsatte et uavhengig kommunalt utvalg og derfor ønsker vi i denne omgang en så åpen høringsprosess som mulig. Deretter vil byrådsavdelingen og politisk ledelse gjennomgå de innspillene som kommer, sier han.

De seks punktene er ment for å strukturere høringsinnspillene, men de so skriver høringsuttalelse står fritt til å bruke dem eller ikke, understreker Bjerkestrand.

Spørsmålene som stilles