Utvalgsmedlem advarer mot å fjerne valgfriheten for Oslo-elever
«Å fjerne fritt skolevalg kan bli en gavepakke til private skoler,» uttaler rektor Linn-Siri Jensen. Men det nyvalgte medlemmet i inntaksutvalget avviser at hun er forutinntatt.
Denne uken ble Linn-Siri Jensen, rektor på Nydalen videregående skole i Oslo, intervjuet av Nordre Aker budstikke sammen med Saida Begum, Høyres utdanningspolitiske talsperson og medlem i Oslo bystyre. Jensen advarer mot å fjerne valgfriheten ved inntak til videregående skoler i Oslo.
– Har du allerede konkludert med hvilken inntaksordning som er best bare et par uker etter at det nye inntaksutvalget ble nedsatt?
– Det har jeg selvsagt ikke. Men jeg ser det som et viktig mål at flest mulig elever skal få velge den skolen de ønsker å gå på og det utdanningsprogrammet de har mest lyst til å gjennomføre.
– I intervjuet sier du at å fjerne ordningen med fritt skolevalg kan bli en gavepakke til private skoler. Hva er bakgrunnen for det?
– I dag står den offentlige skolen sterkt. Det håper jeg at den fortsatt kommer til å gjøre. Skal vi oppnå det, mener jeg elevene må ha valgfrihet. Derfor håper jeg utvalget vil klare å finne fram til en modell som gjør at flest mulig elever får mulighet til å velge skole, og gjerne flere elever enn i dag, sier hun.
Les også: Oslo-skolene kan få ny inntaksordning
– Ingen modell er perfekt
I slutten av januar 2019 satte byrådet i Oslo ned det kommunale utvalget som skal utrede ulike modeller for inntak til videregående skole i Oslo. Rektor Linn-Siri Jensen ved Nydalen videregående skole er ett av utvalgsmedlemmene. Utvalget ledes av forsker Berit Lødding i NIFU.
Den 14. februar møtes utvalget for andre gang.
Jensen har 32 års fartstid i Oslo-skolen. Hun har dermed erfaring med ulike inntaksmodeller. Nydalen er en av Oslos mest populærere videregående skoler. På studiespesialiserende ligger karaktersnittet på over fem og av rundt 400 søkere kom bare rundt halvparten inn.
– Det å finne fram til en modell som flest mulig elever er tjent med, blir både komplisert og spennende. Vi kommer til å gå inn i både nasjonal og internasjonal forskning på feltet, sier Jensen.
– Byråd Inga Marte Thorkildsen skriver i en kronikk i nettavisen «Vårt Oslo» at kun en av fem elever i Oslo kan velge videregående skole fritt. Er ikke «fritt skolevalg» da en illusjon?
– Jeg har erfaring både med bostedsbasert inntak og karakterbasert inntak. Ingen av modellene er perfekte. Begge har utfordringer. Jeg har heller ikke hørt om en inntaksordning alle er fornøyde med. Men målet må være å finne en mest mulig rettferdig modell for flest mulig elever, sier hun.
En inntaksordning basert på geografi, eller nærskoleprinsippet, vil ikke endre så mye på elevgrunnlaget på Nydalen videregående skole, siden mange av elevene kommer fra nærområdet.
– Uttalte meg som fagperson
– Du stilte til intervju sammen med Saida Begum, Høyres utdanningspolitiske talsperson. Frykter du at du nå blir tatt til inntekt for Høyres syn på inntaksordningen?
– Det var avisen som tok med seg Begum til Nydalen videregående skole. Det var deres valg. Mine uttalelser var som fagperson og kun det, sier Jensen.
– Men dette er allerede et omstridt politisk tema. Er det ikke da lett å bli tatt til inntekt for ett syn?
– Jeg står for det jeg sa i intervjuet. Og byråden oppfordret oss som er med i utvalget til å tenke høyt for å bidra til debatt. Det er jeg innstilt på å gjøre, sier Jensen.
Begum tror på økonomisk belønning
Saida Begum, som sitter i Kultur- og utdanningskomiteen i bystyret, har allerede markert sterk motstand mot å endre dagens karakterbaserte inntakssystem.
Til avisen sier hun at noen skoler alltid vil være mer populære enn andre.
I stedet foreslår Begum tiltak på ungdomstrinnet for å styrke tilbudet til dem som sliter med for dårlige karakterer fra ungdomsskolen. Hun foreslår også økonomisk belønning til skoler som sliter med dårlig omdømme for å snu trenden.
I tillegg mener Begum man bør se på hvor nye skoler plasseres, siden sentrumsnære skoler er de mest populære. Venstre har foreslått å bygge om Deichmans hovedbibliotek til skole. Et annet forslag er å lage flere profilskoler, eller legge populære linjer til skoler som ikke har så mange søkere.
Reagerer på rask konklusjon
Utdanning har også spurt et annet utvalgsmedlem, Terje Vilno hva han tenker om Jensens uttalelse. Han er lærer på Hellerud videregående skole i Oslo og medlem i Utdanningsforbundets sentralstyre.
– Hva tenker du om at Jensen gikk ut i Nordre Aker budstikke og advarte mot at fjerning av fritt skolevalg kan bli en gavepakke til private skoler?
– Jeg reagerte på at hun allerede nå konkluderer med at vi må bevare fritt skolevalg. Jeg ser det som viktig at vi som er blitt valgt ut til å sitte i utvalget nå går inn i utvalgsarbeidet med en mest mulig åpen holdning til å utrede ulike modeller, sier Vilno.
– Jensen sier hun er opptatt av å finne fram til en modell som gjør at offentlig skole fortsatt står sterkt. Hun vil også at flere elever skal få mulighet til å komme inn på ønsket skole og program.
– Her er vi helt på linje. Men utvalget må nå få mulighet til å gjøre sine undersøkelser og komme med sine forslag til løsninger, før vi konkluderer med hvordan man best kan oppnå dette, sier Vilno.
Byrådet har ikke bestemt seg
Utdanning har spurt byrådssekretær Tarjei Helland (SV) hva han mener om Jensens utspill:
– For oss er det svært viktig at utvalget skal få gjøre et selvstendig arbeid og at vi som oppdragsgivere ikke har konkludert på forhånd. Jeg regner med at heller ikke utvalgsmedlemmene har bestemt seg for løsning før kunnskapsgjennomgangen og utredningsarbeidet er gjort.
I nettavisen Vårt Oslo påpeker Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for oppvekst og kunnskap:
– Vi klarer ikke å tilby likeverdige vilkår for alle Oslos elever i dag. Og de som trenger mest støtte og hjelp, får de dårligste betingelsene.
Hun skriver: «Dagens system i Oslo er et karakterbasert opptak. Elevene konkurrerer om plassene på bakgrunn av karaktersnittet de har med seg fra ungdomsskolen, og det er bare 18 prosent av elevene som har gode nok karakterer til å kunne velge skole fritt. For alle andre, 82 prosent av elevene, er valget i varierende grad begrenset, og for mange svært ufritt.»
Tittelen ble justert 15.2. kl 18.25.