Moskeer med støttebrev til norske lærere etter drapet på Samuel Paty
Lærere står fritt til å legge opp undervisningen best mulig for elevene, sier styrelederen i den eldste moskeen i Norge. Samtidig er han bekymret for at polarisering tas inn i klasserommet uten at læring er målet.
Publisert
Sist oppdatert
Den franske læreren Samuel Paty ble drept etter å ha vist Muhammed-karikaturer i klasserommet da han underviste om ytringsfrihet. I en undersøkelse med svar fra over 200 norske lærere, svarer hver tredje at de i ganske eller svært stor grad er redde for konsekvenser av å vise slike karikaturer i undervisningen.
Muslimsk dialognettverk, en paraplyorganisasjon for 17 moskeer i Norge, har skrevet et støttebrev til norske lærere etter lærerdrapet.
Der skriver de blant annet at «vi kan ikke få understreket nok hvor galt det er å tro at man kan forsvare islam og Profeten Muhammad med terror og vold».
– Det var naturlig for oss å signalisere at vi støtter lærerne, at de må stå på og fortsette med den gode innsatsen de gjør for våre barn. Lærerstanden følte at dette var et angrep på dem, og vi vil derfor vise solidaritet, sier Arshad Jamil. Han er styreleder i ICC-moskeen, som er den eldste moskeen i Norge med over 5000 medlemmer og som er med i Muslimsk dialognettverk.
– Hvordan har du opplevd den norske debatten etter hendelsen i Frankrike?
– Rett etter en hendelse som dette er gjerne temperaturen på debatter veldig høy, og det merket vi også denne gangen, sier Jamil.
Polarisering og nyansering
Han så at det var opphetede diskusjoner i sosiale medier, og han reagerte på at enkelte mente lærere nå burde vise Muhammed-karikaturer i undervisningen kun for å understreke at det er lov. I slutten av oktober inviterte ICC-moskeen lærere til et diskusjonsmøte om temaet.
– Jeg ble bekymret for at noen ønsket å ha en polarisert debatt, og at polariseringen skulle dras inn i klasserommet uten at det hadde noe læringsøyemed. Derfor inviterte vi til et møte med lærere i moskeen, slik at vi kunne diskutere og prate sammen, og det ble et fint møte, sier Jamil som selv har jobbet som lærer tidligere.
Han synes debatten har kommet inn i et mer nyansert spor.
– Lærere er reflekterte og nyanserte, og det har kommet flere stemmer fram etter hvert. Da synes jeg vi har fått en mer saklig debatt, sier han.
– Hvordan ser du på at norske lærere viser Muhammed-karikaturer i undervisningen om ytringsfrihet?
– Jeg tenker det ikke burde være et problem i utgangspunktet. Ytringsfrihet er en grunnlovsfestet verdi vi har i Norge, og lærere står fritt til å legge opp undervisningen best mulig for elevene. Samtidig er det slik at mange muslimer tar disse karikaturene veldig personlig. Hvis alle har mer forståelse og respekt for hverandre, vil vi ha et mer harmonisk samfunn, sier Jamil.
Provosere i klasserommet
Jamil mener det må være lov å være tydelig på at ytringsfrihet gjelder, samtidig som man kan være kritisk til Muhammed-karikaturer.
– Muslimer er for ytringsfrihet. Det er en grunnlovsfestet verdi vi verdsetter høyt. Men vi må ikke begrense ytringsfrihetsdebatten til kun å handle om karikaturer og én religion. Lærerne må vise nyanser, og det tror jeg også at de gjør, sier Jamil.
Han spør om det er en del av læreplanen å provosere i et klasserom.
– Elevene skal selvsagt få undervisning i ytringsfrihet, og med fagfornyelsen kommer dette til å være enda mer sentralt. Etter min mening bør elevene også få læring i tilgjengelige verktøy for å ytre seg mot noe de er uenige i. Dette klarer lærerne, men jeg tror ikke en del av jobben deres er bevisst å provosere, sier Jamil.
Han mener det er viktig å sette Muhammed-karikaturene inn i en kontekst.
– Det er ikke nødvendigvis hva som vises, men hvordan det legges fram som er avgjørende. Dette handler også om hvor trygge muslimske elever er på egen identitet og egen tro i Norge. Og om de kjenner på utenforskap. Hvis man føler seg angrepet fra alle kanter, og kanskje ennå ikke er herdet mot det, da er man mer sårbar og vil oppleve dette som mobbing. Jeg synes det handler like mye om hvor trygg læreren er på elevene, både som enkeltindivider og som gruppe. Og hvor trygge elevene er på hverandre, sier Jamil.
– De fleste vil forholde seg nøytralt
Han peker på at det kan være store forskjeller mellom for eksempel en tredje generasjons muslimsk ungdom, og en som nettopp har kommet til Norge som asylsøker.
– Vi bør bli flinkere til å diskutere disse tingene uten at det har skjedd en spesiell hendelse i forkant. I etterkant av slike hendelser blir det gjerne noen få stemmer som roper veldig høyt, sier han.
Han møter ofte muslimske ungdommer og snakker med dem om disse tingene.
– Vi må bringe ytterpunktene mer mot midten, slik at vi kan møte hverandre. Muslimer er heller ingen homogen gruppe, og de vil reagere forskjellig. De aller fleste vil forholde seg ganske nøytralt til karikaturene, sier Jamil.
Les også: Forsker om Muhammed-karikaturer i klasserommet:– Må ha en pedagogisk begrunnelse
– Ødelegger debatten
Han mener muslimer enda tydeligere må kommunisere at de er for ytringsfrihet.
– Jeg tror mange i min generasjon tar det som en selvfølge at de er for ytringsfrihet, derfor kommuniseres ikke dette godt nok. Mens noen forveksler ytringsfrihet med å handle om kun «tåpelige» tegninger. Det ødelegger hele debatten om selve ytringsfriheten, som er nødvendig.
Les også: Råd til lærere som underviser i kontroversielle tema: La elevene utforske egne meninger
Han sier hans rolle er å ta denne debatten også internt i muslimske miljøer og forsøke å fjerne misforståelser.
– Vårt arbeid internt i muslimske miljøer vil være mye enklere, hvis vi også opplever støtte fra storsamfunnet i de tilfellene muslimer blir angrepet og trakassert. Vi har sett flere bli dømt de siste årene for hatytringer mot muslimer, og jeg savner da flere uttalelser fra folk i maktposisjoner som står opp for muslimer og minoriteter, slik regjeringen nettopp gjorde da noen prøvde å stigmatisere innvandrergrupper i forbindelse med smittespredning. På den måten kan vi sammen jobbe for et samfunn med takhøyde og toleranse, sier Jamil.
