Mobiltelefonen er ikke alltid synderen, den kan også være en del av løsningen

På Utdanningsnytt skriver Kenneth Bareksten at telefonene må låses inn for at «leseglede og utholdenhet til lengre tekster skal bli realisert». Men er det virkelig slik at mobilen er synderen? Eller kan den også være en del av løsningen?

Bareksten henviser til det nye læreplanverket LK20, og at lesing for glede vektlegges mer enn tidligere i norskfaget. Han skriver at intensjonen er god, men at det er utopisk med tanke på «…hvor infiltrert skolehverdagen er av dopamin skapt av internett og mobilbruk». Bareksten mener at konkurransen med skjermen er tøff, og at telefonene derfor må låses inn.

Både papir og digitalt

Det Bareksten ser ut til å glemme fra den generelle delen av læreplanen i norsk, er at det å kunne lese handler om å lese både på papir og digitalt.

Han henviser til en studie fra 2011 ved Harvard som viste at vi husker «oftere hvor vi har hentet informasjonen enn hva informasjonen inneholder». I studien så forskerne på den såkalte Google-effekten, som er teorien om at man lettere glemmer noe dersom man vet at man enkelt kan finne det. Andre Harvard-forskere, som Daniel Schacter, har i senere tid hevdet at denne frykten for at teknoloigen ødelegger hukommelsen vår, er overdrevet.

Bareksten hevder likevel videre at dette har «… gjort oss mindre fokusert og mer rastløse og irriterte», uten at han viser til forskning som dokumenterer denne påstanden. Noe av årsaken er ifølge han selv signalstoffet dopamin.

Som narkotika?

Bareksten skriver at dopamin «…er et signalstoff som gir økt fokus mot en aktivitet som skaper velvære», og at det «…fungerer etter hvert på samme måte som avhengighet til narkotika, alkohol og nikotin». Det høres selvsagt svært alvorlig ut. Det finnes også flere forskere som problematiserer det å omtale hyppig mobilbruk som en avhengighet. Husk at dopamin skilles ut ved alle former for lysbetonte aktiviteter. Som for eksempel når du leser en spennende bok.

Les også: Lengre tekster og romaner er en utopi når mobiler florerer i klasserommet

Når Bareksten mot slutten av teksten henviser til boken «Skjermhjernen», forklarer det mye av det dramatiske narrativet han bruker. For dette er en bok som forteller en svært ensidig og unyansert fortelling om blant annet teknologi og læring. Den inneholder også noen feil om hvordan teknologi påvirker barn og unges psykiske helse, der forfatter Hansen viser til studier som utelukkende handler om korrelasjoner. Jeg har skrevet mer om hvorfor det er problematisk hos Forskersonen.

Skjerm for å fremme leseglede

«Mobiltelefoner må fjernes helt fra klasserommet», skriver Bareksten. Hvorfor ikke da heller ta i bruk mobiltelefonen som et nyttig verktøy for å skape leseglede? En positiv bieffekt vil være at elevene også lærer å bruke mobilen til noe fornuftig. Eksempelvis har vi lesekampanjen Sommerles, som med stor suksess klarte å engasjere 160 000 barn og unge til å lese mer med sine spillbaserte nettsider.

I tillegg ser vi i forskning at barn blir mer engasjerte av e-bøker enn papirbaserte bøker. Fagleder ved Norsk barnebokinstitutt, Øystein Espe Bae, stiller flere gode spørsmål til systemet han mener er rigget for det han kaller «papirbokparadigmet». Kanskje vi bør tenke nytt om skjerm og lesing, og kanskje fremtidsutsiktene ikke er så dystre? Eksempelvis ser vi gjennom fenomenet BookTok at unge i stor grad bruker sosiale medier for å dele boktips, og bokhandlere forteller at de aldri har «…solgt så mange bøker til så unge kunder».

Men så har du kanskje lest de tabloide overskriftene om at barn lærer bedre av å lese på papir. Det er ikke nødvendigvis formatet som er avgjørende for læring. E-READ var et stort forskningsprosjekt med nesten 200 forskere innen psykologi, nevrovitenskap, lesevitenskap, bokhistorie, litteratur- og medievitenskap fra hele Europa.

Prosjektet, som ble ledet av Lesesenteret i Stavanger, forsket på hvordan digitaliseringen påvirker måtene vi leser på. Selv om papirboka hadde noen fordeler var de likevel tydelige på at digitale tekster «gir svært gode muligheter til å skreddersy tekstpresentasjon etter individuelle preferanser og behov». Tekstene hadde også en positiv innvirkning på forståelse og motivasjon når de er «blitt nøye utformet med tanke på leseren».

Elevene må læres å skru av varsler og andre forstyrrelser, samt lære gode lesestrategier for skjerm. Så i stedet for å ta mobilen ut av klasserommet, slik Bareksten ønsker, bør vi heller lære elevene å bruke mobilene på en måte som fremmer leseglede. For leseglede er ikke avhengig av format.