Korte videoer
MEST LEST
SVs landsmøte
Kunnskapsministeren etterspør pilotskoler – de finnes allerede!
Debatt: – Tiden er inne for å handle og hjelpe skolene med å sette eksisterende forskningsfunn ut i daglig skolepraksis.
Publisert
Statsråd Kari Nessa Nordtun og en ny stortingsmelding etterlyser flere skoler som skal undersøke effekten av fysisk aktiv og praktisk undervisning. Det trenger vi ikke. Effekten av mer praktisk undervisning vet vi allerede mye om. Det vi trenger nå, er å gå et steg videre! Tiden er inne for å bevege diskusjonen forbi «om det fungerer» og heller se på «hvordan det fungerer». Her har vi verdifulle erfaringer fra vårt arbeid i Vestfold og Telemark, som kan gi en pekepinn på hvor veien bør gå videre.
Vi vet at mer praktisk undervisning, også kalt fysisk aktiv læring, kan ha en rekke positive utfall: Elever får bedre trivsel, økt motivasjon, og mer fysisk og kognitiv aktivitet. Lærerne og elevene opplever bedre relasjoner til andre på skolen, og tradisjonelle rammer for undervisning brytes opp til det beste for elevene.
Stortingsmelding 34, som kom i høst, fremmer et ønske om at skolen skal ta i bruk mer praktisk undervisning, og at fysisk aktivitet også kan brukes som en metode for læring når elevene arbeider med kompetansemål i fag. Først og fremst vil vi si; dette mener vi er et langt steg i riktig retning for norsk skole. Vi applauderer!
Men når Nessa Nordtun i etterkant av lanseringen fremhever behovet for pilotskoler som prøver ut mer praktisk og fysisk aktiv undervisning, må vi fram med pekefingeren: Det finnes allerede mange skoler som jobber aktivt med praktisk og aktiv undervisning.
Tiden er inne for å hjelpe og støtte lærerne med å omgjøre de mange forskningsfunn til en integrert del av daglig undervisningspraksis.
Her har vi verdifull erfaring, blant annet fra skoler i Telemark og Vestfold, som er godt i gang med å inkludere mer fysisk aktivitet i undervisning av teorifagene. Noen av dem har 10 års erfaring med å drive praktisk og fysisk aktiv undervisning. Disse skolene sitter på en helt unik ekspertise. Ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt! Dette er kunnskap og erfaringer som er sårt tiltrengt i møte med denne stortingsmeldingen, men også skolens nåværende og fremtidige utfordringer.
Utfordrende, men mulig
Skolene vi snakker med har ulike tilnærminger til hvordan de jobber med å gjøre skolehverdagen mer praktisk og fysisk aktiv. Noen gjør mye, andre mindre. Felles er et ønske om å legge opp til mer praktisk tilnærming og fysisk aktivitet i undervisningen, men de vet ikke helt hvordan dette skal gjøres.
I vår nyeste forskning har vi samarbeidet tett med to skoler og fire lærere i Telemark som har verdifull erfaring med å klare dette. Lærerne peker på flere ting, men to forhold står helt sentralt:
For det første: gøy, men med mening
Integrering av fysisk aktivitet i undervisning må ha en pedagogisk hensikt. Ikke bare at elevene skal ha det gøy, øke aktivitetsnivået og bedre elevenes helse. Fysisk aktivitet må bli en naturlig del av lærerens praksis, tett knyttet opp mot ønsket læringsutbytte. Det kan bety at aktivitetsnivået til tider ikke blir kjempehøyt, mens det i andre sammenhenger gir mening å være aktiv med høyere intensitet.
For det andre: kunnskaper + ferdigheter = kompetanse
Lærerne trenger en kompleks kompetanse for å planlegge, organisere og evaluere denne type undervisning. Det betyr kunnskap om de eksisterende effektene om «hva» man kan oppnå med fysisk aktiv og praktisk undervisning, samtidig som det må kombineres med de ferdighetene som allerede eksisterer i skolen. Slik sett handler det om bevisstgjøring av den gode praksisen som eksisterer, for å sette søkelys på fysisk aktiv undervisning som del av lærernes kompetanse.
Så kjære kunnskapsminister! Vi trenger ikke mer forskning på effekter og pilotskoler. Tiden er inne for å handle. Tiden er inne for å støtte lærerne og skolene i å omgjøre forskningsfunn til en integrert del av daglig undervisningspraksis.
Først da kan vi bevege oss mot en hverdag der barna våre får med seg praktisk læring og ekte bevegelsesglede i skolesekken, som de kan ta med seg videre i et aktivt liv.
Litteratur
- Mandelid M, Johansen JM, Resaland GK, Bratland-Sanda S, Daly-Smith A, Tjomsland HE, Thurston M, Reinboth M (2025). Beyond borders: developing the core aspects of physically active learning enactment (CAPAbLE) model in the third space. Scandinavian Journal of Educational Research, 1–17. https://doi.org/10.1080/00313831.2025.2459905.
- Johansen JM, Mandelid MB, Reinboth M, Resaland GK, Bratland-Sanda S (2025). Physical activity and content in a variety of physically active learning: an observational case study of real-world practices. Front Sports Act Living 6: 1504704. http://doi.org/10.3389/fspor.2024.1504704.
