Norsk skole skal bli mer praktisk

En mer praktisk skole – tidenes mageplask

La det ikke være noen tvil – norsk skole skal bli mer praktisk. Mer utstyr, bedre lokaler, mer deling av gode undervisningsopplegg, gode ressurser for praktisk læring laget av solide fagmiljøer, og flere lærere med kompetanse i praktisk-estetiske fag. Stortingsmeldingen er bare startskuddet for mer praktisk læring i skolen.

La meg starte med en oppklaring. Nestleder i Utdanningsforbundet Innlandet, Torill Beitdokken, er skuffet over at Stortinget kun vedtok seks tiltak da de behandlet regjeringens stortingsmelding En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. – 10. trinn. De over 80 tiltakene regjeringen har foreslått i meldingen ligger til grunn for behandlingen, og fikk støtte i Stortinget. De seks vedtakene Beitdokken nevner kommer i tillegg – ikke i stedet for.

Vi er i full gang med å legge til rette for en mer praktisk, variert og relevant skolehverdag. Beskjeden fra lærere, skoleledere og elever har vært tydelig: Det er et sterkt ønske om mer praktisk læring, men de har manglet utstyr, rom og faglige ressurser. Etter mange år med mye snakk, gjør dagens regjering noe med dette.

Vi setter i gang et nasjonalt program for mer praktisk skole. Dette betyr: Mer penger til utstyr og praktiske læringslokaler. Penger til å lage ressurser og opplegg for praktisk undervisning laget av solide fagmiljøer på utvalgte nasjonale læringssentre. Dette skal lærerne kunne bruke og inspireres av i skolehverdagen.

Støtten til bedre utstyr og lokaler for praktisk læring er allerede på plass i år, med en egen utstyrspott der kommunene kan søke om midler til praktisk utstyr. Neste år blir det enda mer penger i denne ordningen. Og en rentekompensasjonsordning som legger til rette for 8 milliarder kroner, for å hjelpe kommuner å gjøre større investeringer på utstyr og skolebygg.

Vi skal ha pilotskoler som ønsker å gå foran med nyskapende opplegg med mer praktisk læring eller mer fysisk aktivitet. Disse skolene skal vi følge tett. Vi skal se hva som fungerer, hva som gir resultater - og sørge for at erfaringene deles rundt om i landet vårt.

Vi innfører valgfag på barneskolen – på 5. til 7. trinn. I tillegg, gjør vi det obligatorisk å tilby arbeidslivsfag på ungdomsskolen; et fag som gir praktisk erfaring med yrkesfag og arbeidslivet, men som ca. 30 000 elever i dag ikke kan velge.

Så er vi helt enige med Beitdokken i at vi trenger flere lærere med kompetanse i praktisk og estetiske fag. Dette handler om politiske prioriteringer.

Derfor har vi nesten doblet antall lærere som får tilbud om videreutdanning i praktisk og estetiske fag per år, sammenlignet med de fire siste årene den borgerlige regjeringen styrte. Neste år vil vi doble dette igjen, så minst 1000 lærere får denne muligheten. Dette er en del av satsingen på videre- og etterutdanning for lærerne våre, som vi neste år bruker 2,9 milliarder kroner på.

Vi er på ingen måte i mål. Og regjeringen kan på ingen måte gjøre denne jobben alene. Vår jobb er å legge best mulig til rette for dere som arbeider i skolen. Det er dere som har fagkunnskapen om god undervisning, som kjenner elevene deres og som derfor skal ta valgene om hva som vil bidra til å styrke læring, motivasjon og trivsel på den enkelte skole – og i hvert klasserom.

I motsetning til våre politiske motstandere mener ikke regjeringen at flere timer, mer testing, mer måling og mer detaljstyring vil bidra til verken bedre læring eller mer motivasjon. Vårt svar er å gi lærerne bedre rammer for å lage mer kvalitet i de timene elevene faktisk har. Med mer praktisk læring gjennom hele skolehverdagen.