For å motivere elever må du være motivert selv

Motiverte elever har alltid lyst til å lære. Motiverte elever er utholdende. De er nysgjerrige på nye utfordringer, og de er ofte bevisste både på selve resultatet og læringsprosessen. Det store spørsmålet er hvordan motiverer jeg elevene? Hvordan motiverer jeg de såkalt svake, de sterke, de midt i mellom, de som ikke kan lese, de som helst skulle vært et annet sted og de som ikke klarer å komme seg til skolen?

En definisjon på motivasjon sier at det er “de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål”. Motivasjon er det som faktisk får deg til å gjøre noe. Det er mer enn bare å ha lyst til. Jeg kan godt ha lyst til male kjøkkenet, men det er ikke dermed sagt at det blir gjort. Elevene kan ha lyst til å lære, men det er ikke sikkert at de gjør det.

Vi snakker ofte om indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv, er det snakk om indre motivasjon.

Les også: Hva betyr det å være en inkluderende skole?

Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten. Alfie Kohn hevder i boka “Punished by Rewards” (Houghton Mifflin, 1993) at å love godbiter til barn for god oppførsel aldri produserer noe mer enn midlertidig lydighet. Og jo mer vi bruker denne kunstige påvirkningen, eller belønningen, for å motivere folk, jo mer mister de interessen for bestikkelsen. Belønningen gjør lek til arbeid, og arbeid til et slit.

Han hevder at folk faktisk gjør en dårligere jobb når de lokkes med penger, karakterer, eller andre festlige påfunn. Et opplegg som bruker belønning for å endre folks atferd er tilsvarende ineffektive i det lange løp. Det er rett og slett en dårlig idé å premiere atferd med poeng, premier og karakterer.

Vi trenger altså andre verktøy og metoder enn premiering og belønning for å motivere elevene til å gjøre skolearbeid. For å motivere elever må du være motivert selv.

De gode lærerne tror at elevene kan utvikle seg til å bli gode - og de fascineres av selve læringsprosessen, skriver Dr. Carol Dweck i boka “Mindset” (Random House, 2006). Hennes forskning på motivasjon har de siste årene fått bred omtale og aksept. Du blir motivert når du opplever at noe angår deg, at det er relevant og nødvendig.

Les også: Elevmedvirkning i vurderingsarbeid

Elevene kan godt ha et talent, men du må ha stor arbeidskapasitet for å bli god. Du må like å øve og du må like å bruke tid på det du vil bli god på.

Kjell Skogen skriver om dette i boka “Læreren som talentutvikler” (Universitetsforlaget, 2015). Han bruker begrepene talent og viljestyrke, og hevder at prestasjon er produkt av talent og viljestyrke. Han skriver at “den praktiske konsekvensen av å ha et talent (være intelligent eller evnerik) innebærer at en har grunnleggende forutsetninger for eller er disponert for å kunne yte gode prestasjoner”. Men for å virkelig bli god må du øve og øve.

Det å bli god er altså ikke en direkte konsekvens av å ha et talent. Magnus Carlsen hadde talent for sjakk, men det var gjennom målrettet trening og øving at han ble sjakkmester.

Mange tror at å senke forventningene i klassen er bra. Det er feil. Det er også feil å øke forventningene for høyt. Du må altså drive tilpasset opplæring, og hjelpe den enkelte elev til å nå sitt potensiale. Men - stedet for å rose resultatet (bra jobba, wow, nå var du flink), still spørsmål om hvordan eleven fikk dette til, hvilke metoder brukte du og hvor lang tid brukte du. Denne typen spørsmål åpner opp for en annen dialog enn den du ville fått ved bare å rose resultatet. Når elevene er fokusert på målene de selv har vært med på å utforme øker det engasjementet, motivasjonen og utviklingen til et nytt nivå.

En viktig ingrediens for læringsgleden er at elevene føler seg intellektuelt utfordret. Belønninger, straff, trusler og andre eksterne strategier generer ikke læringsglede og motivasjon. Elever som utsettes for kontroll reagerer gjerne på to måter; de underkaster seg, eller de gjør motstand. Ingen av delene er særlig konstruktive.

Innlegget ble første gang publisert på Martin Johannessens blogg "Lærerbloggen".