Flinke jenter velger ikke matte
Jentene får bedre karakterer enn guttene i matematikk, naturfag og teknologi. Likevel er bare en tredel av studentene i disse faga jenter.
Publisert
Sist oppdatert
Det er Statistisk sentralbyrå som presenterer dette i ei ny undersøkelse. I undersøkelsen blir det understreka at dette bare gjelder om vi ser bort fra dem som studerer til å bli lege, tannlege og veterinær. Her har det vært en kvinneeksplosjon de siste åra. I 2016 var 71 prosent av legestudentene kvinner.
Men ser vi bort fra de medisinske utdanningene, har rekrutteringa av kvinner til fag innafor matematikk, teknologi og naturfag hatt liten økning. Dette trass i kampanjer for å få jenter til å søke seg hit. Den minste andelen kvinner finner vi i IT-faga. Her utgjør de kvinnelige studentene mellom 10 og 15 prosent.
Jenter best
SSB-undersøkelsen viser at jentene som gruppe har høyere karakterer i matematikk, naturfag og teknologi enn guttene både i grunnskolen og i videregående. Likevel velger flere gutter fordyping i disse faga.
Når gutter og jenter velger å fordype seg i realfag, velger de ulikt. Det er flest jenter som velger biologi, geofag og kjemi, mens det er fleste gutter som velger informasjonsteknologi, teknologi og forskningslære og fysikk,
Få jenter tar fysikk
I et innlegg i Aftenposten 26.januar tar skoleforsker ved Universitetet i Oslo Liv Sissel Grønmo og leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen opp det samme tema, men avgrenser det til fysikkfaget. De spør blant anna hvorfor fire prosent av norske jenter har fysikk fordyping i videregående, mot 11 prosent av svenske jenter og 20 prosent av franske.
Samtidig viser de hvordan de norske elevprestasjonene i fysikk har sunket dramatisk på «TIMSS Advanced» (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal forskningsundersøkelse om elevers realfagsnivå i videregående skole.
I 1995 var Norge nær avansert nivå, som betyr at elevene forstår fysiske lover og kan løse abstrakte problemer. I 2008 hadde vi sunket til under høyt nivå, og Allerede i 2008 var vi sunket til under høyt nivå og i 2015 vi nærmere mot middels nivå, som krever at elevene viser noe grunnleggende kunnskaper.
Jentene tar signalet
– Tror du at dette spiller inn når jenter med gode realfagskarakterer ikke velger realfag?
Utdanningsnytt spør Liv Sissel Grønmo.
– Fallet i fysikkprestasjoner har mange årsaker. Men når jentene velger bort realfaga, er det fordi de forstår de tydelige signala om hva det er viktig å være god i, sier hun.
– Elevene får til sammen seks karakterer i språk. Tre i norsk, to i engelsk og en i andre fremmedspråk. I matematikk får de en. Andre realfagkarakterer er slått sammen med andre fag og gir ikke engang egen karakter, sier Grønmo.
– Jentene forstår at skal de få gode karakterer og komme dit de vil i utdanningssystemet, bør de satse på språk, fortsetter hun.
Vekte karakterer
– Stoltenberg-utvalget, som skulle samle kunnskap om hva som gir kjønnsforskjeller i skolen, foreslo å vekte karakterene etter hvor mange timer faget hadde. De satte fram dette forslaget for å komme guttene i møte. Men det er et tiltak som også ville komme jentene i møte, understreker Liv Sissel Grønmo.
