Slik skal regjeringen gjøre skolen mer praktisk

– Politikere både på høyre- og venstresiden har snakket om mer praktisk læring i flere år. Vi gjør noe med det, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). 

Fredag la hun frem regjeringens ungdomsmelding som har fått navnet «En mer praktisk skole - bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. -10. trinn». 

Siden et samlet storting sa ja til forslaget fra Høyre i 2022 om en "helhetlig ungdomsskolereform", har reform blitt til stortingsmelding. Og det har vært knyttet stor spenning til hva den vil inneholde.

Fasiten er flere tiltak for mer praktisk undervisning, for grunnleggende ferdigheter og elevens skolemiljø. Det er derimot lite detaljstyring og få pålegg. 

Ifølge Nordtun handler det snarere om å bedre rammene. 

– Vi øker handlingsrommet for skolene og lærerne. Vi legger vi til rette for at skolehverdagen skal bli mer praktisk, variert og aktiv slik at motivasjonen øker og elevene lærer mer, sier hun. 

Mer relevans og bedre læring

Den siste PISA-undersøkelsen viste en tilbakegang i alle fag for norske elever. Flere undersøkelser viser at elevene leser mindre og dårligere enn før. 

Ifølge elevundersøkelsen fortsetter motivasjonen til elevene å falle og fraværet øker. 

Det må vi gjøre noe med, mener kunnskapsministeren. 

– De siste årene har vi sett historisk dårlige læringsresultater i norsk skole. Skolen har vært for stillesittende og teoritung. Nå gjør vi viktige grep for å snu utviklingen, sier hun. 

– Elevene har gitt oss klar beskjed om at de ønsker en skole der de er mer i aktivitet og der det de lærer oppleves mer forståelig og relevant for deres hverdag. 

Nordtun understreker at de vil ha mer praktisk læring i alle fag, med begrunnelsen at det gir mer læring. 

– Praktisk læring handler også om å gjøre opplæringen i fag som matematikk, norsk og naturfag mer praktisk, relevant og utforskende.

Kunnskapsministeren benytter også anledningen til å peke på hva regjeringen allerede har gjort. 

Nordtun trekker frem de nye anbefalingene om mobilforbud, øremerkede midler til lærebøker og endringer i opplæringsloven som definerer hva som skal regnes for en krenkelse og markerer lærernes rett til å irettesette elever og gripe inn fysisk om det er nødvendig. 

Les også:  Positive til ny opplæringslov: – Blir lettere å avgjøre hva som er en krenkelse

Øker utstyrspotten

I stortingsmeldingen følger kunnskapsministeren opp med følgende nye tiltak: 

• Mer penger til utstyr. Utstyrspotten som regjeringen lanserte i fjor, og som da var på 127 millioner kroner, skal økes til 160 millioner neste år. 

(Mange har imidlertid vært kritiske til at potten er for liten. En utregning Utdanningsnytt gjorde i vår viste at 127 millioner holder til to sløydbenker per skole. )



• En idébank med praktiske undervisningsopplegg. 
  

(Høyre la frem et lignende forslag til siste kommunevalg. Les den saken her.)



• 60 millioner til styrking av utvalgte nasjonale sentre.  Sentrene skal bidra til kompetanseutvikling, utvikle materiell og opplegg som lærerne kan bruke i undervisningen. 
• Opprettelse av pilotskoler.  Noen skoler blir tilbudt å være pilotskoler som skal bidra til kompetanseutvikling og erfaringsdeling. Prosjektene skal evalueres. 

I tillegg pekes det på at regjeringen har gjeninnført den såkalte rentekompensasjonsordningen, der kommunene kan søke regjeringen om pengestøtte for å kunne investere i skolebygg og utstyr. 

Nessa Nordtun er også opptatt av de nye mulighetene som ligger i den nye opplæringsloven: 

Tidligere kunne skolene omdisponere 5 prosent av timene i fagene i grunnskolen. Det betyr at de kan ta timer fra et fag og heller bruke dem på et annet fag. 

Nå er dette utvidet til å gjelde 10 prosent av timene. 

Vil ha valgfag på mellomtrinnet

I tillegg sier regjeringen i melding at de vil gjøre det obligatorisk å tilby arbeidslivsfag ved alle ungdomsskoler.  

Arbeidslivsfag skal være et alternativ til fremmedspråk eller språklig fordypning, og skal gi elevene mulighet til å arbeide praktisk og gi dem en forsmak på yrkesfagene. 

Faget ble innført allerede i 2015, men det er i dag valgfritt for skolene å tilby det.  

LES OGSÅ: 

Et lærerperspektiv på det praktiske i skolen

Regjeringen ønsker også å innføre valgfag på mellomtrinnet (5.-7. trinn).

I dag er det bare ungdomsskoleelever som har denne muligheten. I første omgang foreslås det to timer i uken på ett årstrinn, men det blir opp til skolene hvor på mellomtrinnet timene legges. Dette skal på høring. 

Regjeringen snuser dessuten på å gjøre noe med fremmedspråk i ungdomsskolen. Det er i dag obligatorisk for alle elever å velge et fremmedspråk eller språklig fordypning.  

I stortingsmeldingen slås det også fast hva som skal bestå: 

• Regjeringen vil beholde alle internasjonale tester (som PISA,  TIMSS og PIRLS). 
• Det skal fortsatt være eksamen på 10. trinn. 
• Og det skal fremdeles være en form for nasjonale prøver. Men dagens versjon vil regjeringen skrote. 

I stedet ønsker de å utvikle læringsstøttende prøver. Disse prøvene skal først og fremst være laget for at lærerne skal kunne bruke resultatene i elevarbeidet. Men det skal fortsatt være mulig for skoleeier å trekke ut styringsresultater.

Det er i tråd med Prøitz-utvalgets anbefalinger, som de la frem i fjor høst. De anbefalte derimot å avvikle eksamen i ungdomsskolen. 

Når det kommer til skolemiljøet legges det også frem flere tiltak i meldingen: 

• Regjeringen vil gi kommunene tilskudd til egne skolemiljøteam som skal hjelpe de skolene som har størst utfordringer. 
• De vil erstatte Elevundersøkelsen med en ny skolemiljøundersøkelse. 
• De foreslår en ny tiltakspakke for å forebygge bekymringsfullt fravær og innfører et nytt nasjonalt fraværsregister for alle trinn i grunnskolen. 

Heier på nye prøver, men savner mer penger

Høyre reagerer sterkt på at regjeringen åpner opp for å skrote fremmedspråk