Forvandlet skolens uteområde til læringsarena

– Grunnen til at vi dekker til plantekassene med høstløv og tang, er at særlig tang tilfører jorda næring, forklarer Rasmus Lygre Gulbrandsen. 

Gulbrandsen er arkitekt i FormFlora og underviser studenter på Bergen Arkitekthøgskole. 

Siden mars i år har han og fire kolleger stilt opp på dugnad hos Vadmyra skole i Bergen. Sammen med elevene og lærerne har de transformert uteområdet til skolehage - og en helt ny læringsarena. 

Nå sitter Gulbrandsen og sjuendeklassing Magnus Kjelsvik Nymo bøyd over en plantekasse. Gulbrandsen forklarer hvordan  jorda i plantekassene kan bevares med løvet etter at grønnsakene er tatt opp og vinteren har meldt seg.

Elevene ved 7. trinn på Vadmyra skole bruker to skoledager i uka ute. De graver i  jorda, setter opp plantekasser og snekrer benker. De dyrker grønnsaker, steller urter, baker brød og lager mat av egen avling. 

På uteområdet flettes fag, grunnleggende ferdigheter og tverrfaglige temaer sammen. 

Dagens praktiske oppgaver går ut på å bygge kompost, høste grønnsaker og plante frukttrær.  Erfaringene med å lære ute er så gode at regjeringen vil spre metoden.

Flere skoler har gått i gang med å gjøre noe lignende og Norges natur- og biovitenskaplige universitet forske på læringsmetoden.

Nå skal også Stortinget behandle stortingsmeldingen «En mer praktisk skole». Der  er Vadmyra skole brukt som eksempel. Men i innstillingen til Stortinget er det bare Fremskrittspartiet og Rødt som foreslår at det bør satses mer på skolehager (se faktaboks). 

Bærekraftig utvikling i praksis

Lærer Kristian Ueland er ildsjelen som dro i gang skolehage og uteskole på Vadmyra.

 – Dette er bærekraftig utvikling i praksis, sier han.

Ueland er allerede kjent for å bruke dyrking av planter som metode for praktisk og utforskende læring. For 10 år siden tok han initiativ til chili-prosjektet der elever og lærere tar del. Det siste året har Ueland bidratt til at skolehagen gjenoppsto. 

Prosjektet er støttet av områdesatsingen i Loddefjord og Olsvik, Bybonden og Sparebankstiftelsen Vest. Ueland deler jobben sin mellom å være lærer og prosjektmedarbeider i områdesatsingen. 

Arkitekt Rasmus Lygre Gulbrandsen forteller hvordan forvandlingen av uteområdet åpnet med at alle tok hverandre i hendene og laget en ring rundt skolebygget.

Med øks og kniv

– Metoden hjalp elevene med å regne ut arealet vi hadde til rådighet. Sammen laget vi tegninger i forminsket størrelse som vi la ut på gulvet i klasserommet, forteller Gulbrandsen.

Ute fjernet de ugress og spadde opp gammelt rot. Nettinggjerder ble fjernet med vinkelsliper og nebbtang. På den måten lærte elevene seg å bruke ulike verktøy.

Elevene har også vært med på å registrere planter og dyr og de har beregnet sol- og vindforhold.

Elev Magnus Kjelsvik Nymo har også lært seg å håndtere kniv og øks. Nå skal han skaffe ved til bålet. Også fire av jentene har sanket vedkubber. 

Kubbene er bearbeidet og med tau og kubber har elevene bygget benk. De har tenkt, tegnet og tilpasset i måneder. Nå er tiden inne til å bære benken ut og sette den på bein, laget av stein.

Til å hjelpe seg med benken, har elevene fått arkitekt Ingeborg Katie Åtland. Hun forteller at elevene på 7. trinn trenger å få styre seg selv litt og ta friminutt, pause og lunsj når det passer. Måten å jobbe på ute gjør at alle deltar.

– En litt friere arbeidsflyt egner seg godt til praktisk læring. Etter at vi rev gjerdene har uteområdet vokst og nå er det avgrenset gjennom at vi har malt hvite streker på trærne på oversiden av skolen, forklarer Åtland.

Lager lunsj med mat fra egen avling

I de store plantekassene elevene har laget bugner det av poteter, gulrøtter, løk, vårløk og andre godsaker. Nå høstes de og elevene finner fram skjærefjøler og alt kuttes. Sammen med pølsebiter skal grønnsakene opp i gryta.

Lærer Ingunn Gimmestad veileder Nikoline Straus Eide og andre elever på kjøkkenet. Snart dufter det av lapskaus og nystekte surdeigsbrød som elevene også har laget. Måltidet serveres ute ved bålpanna. Men elevene tar seg knapt tid til å spise før de er i gang med å jobbe igjen.

Tanken at folk i nærområdet etter hvert skal bli invitert inn i skolehagen for å bli kjent med lærere og elever. Håpet er at de som bor i området skal bli inspirert til å ta vare på nærmiljøet på en ny måte og kanskje kan de også få med seg litt frukt fra frukttrærne som plantes. 

NMBU skal forske på skolehage

Det finnes ingen oversikt over hvor mange skolehager som finnes i Norge eller hvor de er. Årsaken er at mange skoler etablerer skolehagen sin på egenhånd. Men Økologisk Norge oppfordrer skolehagene til å registrere seg i håp om å kunne få en landsoversikt.

I perioden 2020-2023 var Økologisk Norge med på å etablere 40 nye skolehager på Østlandet gjennom prosjektet «Dyrk framtida – flere skolehager i Norge». 

– Fram til 2026 skal vi opprette 15 nye skolehager årlig. I 2026 vil vi ha bidratt til å etablere 85 nye skolehager på Østlandet. I år har vi også fått midler til å forske på skolehagen som læringsarena, og på hvordan den påvirker skolebarns hverdag. Det er helt nytt, sier Annikken Jøssund. 

Hun er prosjektleder for skolehageprosjektet i Økologisk Norge.

Forskere ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) skal ta i bruk såkalt aksjonsforskning. Det betyr at tiltak iverksettes under medvirkning av forskerne selv. Skolehager er også blitt forsket på tidligere, men forskning på skolehagen som læringsarena mangler.

– De siste årene har mange skolehager forsvunnet. Vårt mål er å børste støv av skolehagene og bistå skolene med hvordan de kan gjøre skolehagen til læringsarena, sier Jøssund. 

Lærere tilbys kurs i skolehage

Om forskningsprosjektet forteller hun at Økologisk Norge stiller med midler til selve skolehagen og kurs for lærere, samt oppfølging og veiledning gjennom prosjektperioden. Men skolene må selv stille med tid og ressurser til etablering og kurs, og ressurser til å få hagen til å fungere over tid. Skolehageprosjektet er utvidet med støtte fra Sparebankstiftelsen DnB.

– Hva er vanlige nybegynnerfeil for dem som vil lage skolehage?

– Ett av våre råd er å vente med å så og plante til litt sent på våren. Da unngår man at grønnsaker og annet er klart til høsting midt i sommerferien. Elevene har jo lyst til å å høste også. I tillegg gir vi råd om at grønnsaker ikke bør plantes i kasser fra hagesenteret. Man bør heller sørge for skikkelig godt jordsmonn og bygge vegger rundt. Da unngår man at plantene dør, sier Jøssund og legger til:

– Mange spør oss om skolehagene utsettes for hærverk. Det har vi faktisk ikke hørt om. Det har hendt at noen har smakt på noe, men skolehagene får være i fred, sier hun.

NMBU og Økologisk Norge arrangerer også skolehageseminar en gang i året. På årets utgave fortalte  arkitektene fra FormFlora om Vadmyra-prosjektet og arrangerte workshop.

Venstre tok opp skolehage i Stortinget

Venstres stortingsrepresentant Alfred Jens Bjørlo tok opp bruken av skolehager som læringsarena i Stortinget allerede i 2022. Han ville vite hva daværende kunnskapsminister Tonje Brenna (AP) ville gjøre for å sikre at skoler og kommuner som vil satse på skolehage, får en mer stabil finansiering. 

– Det å bygge opp og drive skolehager kommer ikke av seg selv. Vi trenger ildsjelene, men også systematikk, langsiktighet, kunnskap og forankring nasjonalt, sa Bjørlo. 

Brenna var positiv. Hun pekte på at arbeidet i skolehager er tråd med målene for barnehager, skoler og skolefritidsordningen. 

– Skolehager kan også være en god arena for samarbeid, lek, matglede og fysisk aktivitet. Barnehagene, skolene og SFO velger selv om de ønsker skolehage, små bed, kjøkkenhager, plantekasser eller annet uteareal hvor de kan dyrke jorda på ulike måter, sa Brenna og la til:

– Vi vet at skolehager og annen dyrkingsaktivitet organiseres og finansieres ulikt, og det finnes både private og offentlige aktører som bidrar. Jeg tror også at skolehagene kan bidra til et godt og nært samarbeid med lokalt næringsliv.

Men noe løfte om varig finansiering fikk Bjørlo ikke.

– Denne regjeringen jobber iherdig med å gjøre norsk skole mer praktisk og variert, sånn at alle elever har gode muligheter til å lykkes. Skolehager, matglede og kunnskap om hvor maten egentlig kommer fra, er absolutt en del av arbeidet, forsikret Brenna.