Lærermangelen i småskolen kan nå 20 prosent om få år

Av et oppslag på Utdanningsnytt 21. september fremgår det at 4,5 prosent av undervisningen gis av ufaglærte lærere. Man refererer også til statistikk fra Statistisk Sentralbyrå, som sies å vise at hele 15 prosent av lærere i grunnskolen er uten lærerutdanning. Tallet 4,5 prosent er hentet fra grunnskolestatistikken (GSI).

LES OGSÅ:

Ap reagerer på andelen ufaglærte lærere i grunnskolen

Av en artikkel i Klassekampen 19.9. fremgår det at grunnen til at sistnevnte tall er lavt, er at det ikke omfatter «sykdom, vikariater og fravær», som sies å være inkludert i SSBs høye tall. Formuleringen er uklar, men synes å implisere at man mener det burde stå fullt utdannede lærere i kø for å steppe inn. Et slikt overskudd av lærere er ikke realistisk. Det som dessverre er realistisk, er at vi løpet av få år kan få 20-25 prosent ufaglærte på trinn 1-4 i skolen.

Fem krav gir lærermangel

Nesten alle partier, så vidt jeg har registrert alle store partier unntatt Sp, har ansvar for mangelen, som særlig rammer utkantene. Men statsråder fra Høyre har fremmet de fleste av de fem krav som nå gir mangel. Frp og til dels Venstre har stort sett fulgt Høyre:

• Generelt opptakskrav; et karaktersnitt på 3,5 fra videregående (Høyre, 2005), et krav som ikke ble justert av SV-statsråder i den rød-grønne regjeringen (2005-13) og rimeligvis heller ikke av den blå-blå som etterhånden fikk innslag av gult; hadde man justert med en ti-del eller to, hadde lærermangelen vært langt mindre.
• Krav om karakteren 4 i matematikk (H, 2016).
• En såkalt lærernorm (regler for antall elever per lærer) som favoriserer byer og sentrale strøk og dermed går utover distriktene (KrF, 2018; egentlig ikke H, jeg har hørt Røe Isaksen forklare Hareide, på Arendalsuka for noen år siden, at den normen KrF ville tvinge gjennom, primært ville være til fordel for Oslo og Bærum).
• Krav om at alle lærere skal ta 5-årig master (2017, med støtte fra de fleste partier); det innebærer at man mister ett års produksjon av lærere (i 2021) og slik øker lærermangelen.
• Kompetansekrav med tilbakevirkende kraft, den såkalte «avskiltingen» (H, 2018); lærere med godkjent utdanning mister godkjenningen dersom de ikke styrker sin kompetanse i visse sentrale fag innen 2025.

Hadde vi hatt en god lærerdekning, hadde disse kravene langt på vei vært positive, med forbehold for kravet om karakteren 4 i matte når det gjøres gjeldende også overfor dem som ikke skal bli mattelærere, og for kompetansekravet med tilbakevirkende kraft. Det er disse to kravene Ap nå sier man vil revurdere eller fjerne.

Fem komponenter gir samlet lærermangel på 8000

Hvis ikke noe gjøres, vil vi om få år ha en lærermangel på 8000. Fem komponenter ligger til grunn for dette anslaget:

1. Ifølge grunnskolestatistikken for skoleåret 2019/20 utføres 2300 årsverk av «undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting»; disse omtales ofte som ufaglærte. Ifølge den samme statistikken utføres disse årsverkene av 3 800 lærere. Det er disse tallene som ligger til grunn for tallet 4,5 prosent, ovenfor. Dermed er dagens lærermangel av størrelsesorden 3000.
2. Kommunene fikk bare tak i 1800 av de 2500 lærerne man trengte for å oppfylle kravene i lærernormen, det gir en mangel på 700. Disse 700 er neppe regnet inn i de ufaglærte i grunnskolestatistikken.
3. I 2021 utdannes det, som følge av masterkravet, nesten ikke noen grunnskolelærere; dette innebærer en økning i mangelen på ca. 2 000.
4. Den årlige produksjonen av lærere vil synke i 2022 og framover, ettersom ikke alle lærerstudenter vil makte å gjennomføre masteroppgaven. I den fireårige lærerutdanningen er frafallet på ca. 1000 av 3000, altså 33 prosent. I lys av erfaringstall fra andre masterstudier vil frafallet øke som følge av master-kravet, så meget mer som lærerstudentene ikke siles før til de slipper til på masternivået, dette i motsetning til reglene på de fleste andre universitetsstudier, hvor man krevde karakteren 2,7 og nå krever C. Et rimelig anslag er en økning av frafallet på minst 10 prosentpoeng = 300, som vil kunne bli en permanent årlig nedgang i produksjonen.
5. I tillegg har jeg regnet inn et par tusen eldre lærere som slutter tidligere enn de hadde tenkt, en over-hyppighet i pensjonering, som følge av påtvungen etterutdanning, den såkalte avskiltingen som kommer i 2025. 2000 tilsvarer en lærer per år i 350 kommuner over seks år (2020 – 2025). Det er et svært beskjedent anslag – når datoen for avskilting nærmer seg, vil nok tallet bli høyere enn en lærer per kommune årlig.

Summen av disse komponentene gir en manko på om lag 8000 lærere. Om en komponent eller to endres, blir tallet litt annerledes, men anslaget vil ligge på samme nivå.

Disse 8000 vil ikke fordele seg jevnt, verken hva angår nivå eller sted. Vi vil neppe få noen generell lærermangel fra trinn 5 og oppover, fordi det utdannes svært mange lærere gjennom fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning; disse har formell kompetanse for trinn 5 - 13.

Det vil dermed ikke være overraskende om 4-5000 av de 8000 stillingene som må besettes av ufaglærte, vil bli å finne på trinn 1-4, hvor det er om lag 20 000 lærere. Det vil i så fall innebære at 20 – 25 prosent av stillingene i småskolen vil bli besatt med ufaglærte – som altså vil være virkelig ufaglærte hvis de skal undervise på trinn 1 og 2, siden de ikke har metodisk skolering for den første lese- og skriveopplæringen, og heller ikke for den første regneopplæringen.

De 8000 vil heller ikke fordele seg jevnt geografisk. Det er selvfølgelig distrikts-Norge som lider mest under lærermangelen. I Finnmark var det i forrige skoleår en kommune hvor 48 prosent av undervisningen på trinn 1-4 ble gitt av ufaglærte, i to kommuner var andelen henholdsvis 38 og 30 prosent.

Det vil ikke være tilstrekkelig med de tiltak Ap foreslår. Man vil også måtte senke kravet om karaktersnitt på 3,5 med flere ti-deler, for å kunne ta opp tilstrekkelig mange studenter i en periode mens man søker å dempe lærermangelen. Det kan også bli nødvendig å gjøre masternivået for trinn 1-7 frivillig; da ville heller ikke frafallet i denne lærerutdanningen stige.