Nye opptakskrav til lærerutdanning må vedtas raskt, etter at UiT fikk avslag

Det gikk ikke mange dagene fra publiseringen av min artikkel om at UiT hadde søkt dispensasjon fra opptaksreglene til lærerutdanning, til det ble klart at søknaden var avslått. Statsrådens begrunnelse ble gjengitt slik på Khrono 20. desember: «I løpet av de neste månedene skal jeg blant annet legge fram en stortingsmelding om opptakssystemet, en stortingsmelding om profesjonsutdanningene og en rekrutteringsstrategi for lærerutdanningene»; det var derfor ikke naturlig med dispensasjoner nå. Tre andre institusjoner hadde også søkt, men heller ikke  disse søknadene ble innvilget. Søknaden fra UiT var begrenset til å gjelde særkravene i matematikk og norsk; man ville opprettholde kravet om gjennomsnittskarakter på 3,5 fra videregående.

Dagen etter avslaget publiserte Utdanningsnytt en bearbeidelse av tallene fra Grunnskolestatistikken som gjør det overkommelig å foreta sammenlikninger mellom fylker og kommuner. Tallene viser hvor berettiget søknaden fra UiT var: Av de 19 kommuner som har en lærermangel på over 20 prosent, ligger 6 i Finnmark, og ytterligere 2 i Troms, altså nær halvparten i den landsdel UiT har særlig ansvar for, og altså nesten en tredel i det fylket som lærerutdanningen i Alta primært skal dekke. De 6 kommunene utgjør en tredel av Finnmarks 18 kommuner.

To fylker, langt større enn Finnmark, har begge bare 3 kommuner med over 20 prosent lærermangel, nemlig Nordland og Trøndelag. Innlandet har 2, Vestland, Rogaland og Agder har 1 hver; Møre og Romsdal samt fylkene ved Oslofjorden har ingen.

Sagt på en annen måte: Kongeriket har mange utkanter, men de fleste ligger i nord.

Avslaget av dispensasjonssøknadene fra UiT og andre betyr kanskje ikke så mye, siden justerte opptakskrav kan bli vedtatt som følge av behandlingen av de stortingsmeldingene som statsråden nevner.

Det er da et spørsmål om endringene vil komme tidsnok til at de kan gjøres gjeldende ved opptaket i juli. Det som er klart, er at mange av forslagene fra opptaksutvalget ikke kan tre i kraft før etter lange overgangsordninger – elever i videregående skole må ha anledning til å innrette seg etter nye regler. Men å lempe på de særlige kravene for lærerutdanning (og sykepleierutdanning) kan man gjøre raskt – ingen vil med rimelighet kunne kreve å skulle hatt anledning til å innrette seg etter mindre strenge krav.

Faktisk er det slik at om reglene ikke skulle være endret innen søknadsfristen 15.4., og kanskje først vedtas når Stortinget holder nattmøter i juni, vil både søkerne og institusjonene kunne forholde seg til dette ved suppleringsopptaket i august: Søkere som ikke var kvalifisert for lærerutdanning (eller sykepleierutdanning) ved hovedopptaket og derfor antagelig tok imot et annet tilbud, kan ved suppleringsopptaket melde seg til ledige studieplasser på lærerutdanning og sykepleie, og ikke møte fram til den plassen de eventuelt har tatt imot på et annet studium.

Men siden dette kan bli litt rotete for institusjonene, ville det greieste være om vedtak om endrede opptakskrav fattes forut for hovedopptaket.

Høyres talsperson Jan Tore Sanner markerte motstand mot å lempe på opptakskravene til lærerutdanning allerede da Khrono 19.12. skrev om søknadene fra UiT og de tre andre institusjonene. Han ville opprettholde kravene «fordi lærerutdanningen er en av våre aller viktigste utdanninger». Men han føyde umiddelbart til: «Det er helt avgjørende at elever over hele landet møter godt kvalifiserte lærere i klasserommet.»

Kanskje tallene ovenfor kan få ham og Høyre til å innse at lærermangelen er så stor i nord at det UiT har søkt om, er det minste man må gjøre. Jeg mener man også må justere kravet om 3,5; hadde man gjort det for ca. 15 år siden, hadde lærermangelen vært mindre i dag, og ingen kan merke forskjell på en lærer med 3,4 eller 3,3 i snitt, og en med 3,5.

Det vil uansett ikke være tilstrekkelig å lempe på opptakskravene. Som anført i mitt forrige innlegg, har vi siden 2005 hatt en økning i antall lærere i grunnskolen på ca. 10 000, uten at det har vært mulig å få 5-600 kvalifiserte lærere til de utkantene i Nord-Norge som har de største problemene med lærerdekning. Det trenges et tilsvarende antall til utkanter i resten av landet, i sum noe over 1000. Derfor må det utredes sterke økonomiske stimuli for å få lærere til de svakest stilte utkantskolene, samt fortrinnsrett for disse lærere til stillinger i kommuner de selv ønsker seg til, etter de har tjenestegjort i utkantene.

Høyeste andel ukvalifiserte lærere på mer enn 20 år

UiT har søkt om fritak fra karakterkrav for å bli lærer