Ill.foto: Harald Wollebæk
Nye opptakskrav til lærerutdanning må vedtas raskt, etter at UiT fikk avslag
Debatt: Vedtak om endrede opptakskrav bør fattes før hovedopptaket 15. april.
Det gikk ikke mange dagene fra publiseringen
av min artikkel om at UiT hadde søkt dispensasjon fra opptaksreglene til
lærerutdanning, til det ble klart at søknaden var avslått. Statsrådens
begrunnelse ble gjengitt slik på Khrono 20. desember: «I løpet av de neste månedene
skal jeg blant annet legge fram en stortingsmelding om opptakssystemet, en
stortingsmelding om profesjonsutdanningene og en rekrutteringsstrategi for
lærerutdanningene»; det var derfor ikke naturlig med dispensasjoner nå. Tre
andre institusjoner hadde også søkt, men heller ikke disse søknadene ble innvilget. Søknaden
fra UiT var begrenset til å gjelde særkravene i matematikk og norsk; man ville
opprettholde kravet om gjennomsnittskarakter på 3,5 fra videregående.
Dagen etter avslaget publiserte
Utdanningsnytt en bearbeidelse av tallene fra Grunnskolestatistikken som gjør
det overkommelig å foreta sammenlikninger mellom fylker og kommuner. Tallene viser
hvor berettiget søknaden fra UiT var: Av de 19 kommuner som har en lærermangel
på over 20 prosent, ligger 6 i Finnmark, og ytterligere 2 i Troms, altså nær
halvparten i den landsdel UiT har særlig ansvar for, og altså nesten en tredel
i det fylket som lærerutdanningen i Alta primært skal dekke. De 6 kommunene
utgjør en tredel av Finnmarks 18 kommuner.
To fylker, langt større enn Finnmark, har
begge bare 3 kommuner med over 20 prosent lærermangel, nemlig Nordland og
Trøndelag. Innlandet har 2, Vestland, Rogaland og Agder har 1 hver; Møre og Romsdal samt
fylkene ved Oslofjorden har ingen.
Sagt på en annen måte: Kongeriket har
mange utkanter, men de fleste ligger i nord.
Avslaget av dispensasjonssøknadene fra UiT
og andre betyr kanskje ikke så mye, siden justerte opptakskrav kan bli vedtatt som
følge av behandlingen av de stortingsmeldingene som statsråden nevner.
Det er da et spørsmål om endringene vil
komme tidsnok til at de kan gjøres gjeldende ved opptaket i juli. Det som er
klart, er at mange av forslagene fra opptaksutvalget ikke kan tre i kraft før etter lange overgangsordninger – elever i
videregående skole må ha anledning til å innrette seg etter nye regler. Men å
lempe på de særlige kravene for lærerutdanning (og sykepleierutdanning) kan man
gjøre raskt – ingen vil med rimelighet kunne kreve å skulle hatt anledning til
å innrette seg etter mindre strenge krav.
Faktisk er det slik at om reglene ikke
skulle være endret innen søknadsfristen 15.4., og kanskje først vedtas når
Stortinget holder nattmøter i juni, vil både søkerne og institusjonene kunne
forholde seg til dette ved suppleringsopptaket i august: Søkere som ikke var
kvalifisert for lærerutdanning (eller sykepleierutdanning) ved hovedopptaket og
derfor antagelig tok imot et annet tilbud, kan ved suppleringsopptaket melde
seg til ledige studieplasser på lærerutdanning og sykepleie, og ikke møte fram
til den plassen de eventuelt har tatt imot på et annet studium.
Men siden dette kan bli litt rotete for
institusjonene, ville det greieste være om vedtak om endrede opptakskrav fattes
forut for hovedopptaket.
Høyres talsperson Jan Tore Sanner markerte motstand mot å lempe på opptakskravene til
lærerutdanning allerede da Khrono 19.12. skrev om søknadene fra UiT og de tre
andre institusjonene. Han ville opprettholde kravene «fordi lærerutdanningen er
en av våre aller viktigste utdanninger». Men han føyde umiddelbart til: «Det er
helt avgjørende at elever over hele landet møter godt kvalifiserte lærere i
klasserommet.»
Kanskje tallene ovenfor kan få ham og Høyre til å innse at lærermangelen er
så stor i nord at det UiT har søkt om, er det minste man må gjøre. Jeg mener
man også må justere kravet om 3,5; hadde man gjort det for ca. 15 år siden,
hadde lærermangelen vært mindre i dag, og ingen kan merke forskjell på en lærer
med 3,4 eller 3,3 i snitt, og en med 3,5.
Det vil uansett ikke være tilstrekkelig å lempe på opptakskravene. Som
anført i mitt forrige innlegg, har vi siden 2005 hatt en økning i antall lærere
i grunnskolen på ca. 10 000, uten at det har vært mulig å få 5-600 kvalifiserte
lærere til de utkantene i Nord-Norge som har de største problemene med
lærerdekning. Det trenges et tilsvarende antall til utkanter i resten av landet,
i sum noe over 1000. Derfor må det utredes sterke økonomiske stimuli for å få
lærere til de svakest stilte utkantskolene, samt fortrinnsrett for disse lærere
til stillinger i kommuner de selv ønsker seg til, etter de har tjenestegjort i
utkantene.