Høyeste andel ukvalifiserte lærere på mer enn 20 år

Ferske tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser en betydelig økning i andelen ukvalifiserte lærertimer for inneværende skoleår. Andelen ukvalifiserte lærertimer har økt fra 4,5 prosent i 2022 til 4,9 prosent i 2023. 

I pandemiåret 2020 var andelen nede på 3,6 prosent. I de påfølgende årene har tallene steget jevnt og trutt. 

GSI-statistikken viser imidlertid kun hvordan rektorer i norske grunnskoler planlegger å gjennomføre undervisningen. Dermed fanges ikke vikartimer opp. Derfor er den reelle andelen undervisningstimer som gjennomføres av ukvalifiserte lærere, høyere enn disse tallene viser. 

Les også:   Ti ganger så mange ukvalifiserte i Bærum som i Bergen

Krav til lærerutdanning

I sommer ble regjeringen, Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet og KS enige om å lovfeste et krav om lærerutdanning, for å bli ansatt som lærer i norsk skole.  

Det innebærer at såkalt annen faglig eller pedagogisk kompetanse ikke lenger vil være tilstrekkelig for å jobbe som lærer.

– Vi vil ikke avskilte noen, men sørge for at fremtidige lærere har formell lærerkompetanse, sa daværende kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til VG.

Men fasiten så langt er altså at utviklingen går i motsatt retning av det regjeringen ønsker, og Brennas arvtager Kari Nessa Nordtun (Ap) får ingen drahjelp av de ferske tallene.

Les også:  Rektor om nytt krav om lærerutdanning:– Det er den totale lærermangelen som er utfordringen

Frykter situasjonen er dårligere

– Når ansatte i lærerstillinger ikke har lærerutdanning rammer det først og fremst elevene. Undervisningen blir ikke så god som den burde og mange elever blir ikke fulgt godt nok opp. Vi vet at lærere som har lærerutdanning har en bedre verktøykasse for å kunne tilrettelegge og variere undervisningen, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til Utdanningsnytt.

Han mener det er bra for elevenes læring, læringsmiljøet og det faglige fellesskapet at lærerne har lærerutdanning. 

– Derfor er det utrolig viktig at vi nå får en innskjerping av lovverket slik at det blir et tydelige krav om lærerutdanning for å få fast ansettelse. Vi må håpe og tror at denne negative utvikling vil snu om kort tid.

 Samtidig minner han om at GSI-tallene tar utgangspunkt i en antatt situasjon.

– Den viser seg erfaringsmessig å rapportere lavere andel lærerutdanna, enn SSB sin rapport som er et øyeblikksbilde av den reelle situasjonen i skolen. Den faktiske lærerdekningen denne høsten frykter jeg har vært dårligere. 

Sprikende statistikker

Det er to forskjellige statistikker som viser andel ukvalifiserte lærere i skolen, og de gir nokså ulike resultater.  

Statistisk sentralbyrå (SSB) samler også inn tall som viser hva slags utdanning lærerne har, men disse får man ikke for den enkelte skole.

Det har vært stor diskusjon om hvilke tall som gir det riktige bildet av hvor stort problemet er. GSI-tallene ligger betydelig lavere enn tallene fra SSB, noe som blant annet handler om:

• at tallene fra GSI ikke inkluderer bruk av vikarer, og vikarer er ofte ukvalifiserte. Det som rapporteres inn i GSI er de ansatte som rektor har planlagt skal være der gjennom året. At vikarbruk ikke er en del av GSI-statistikken er det som i hovedsak forklarer spriket mellom GSI og SSB.
• at de som er registrert som kvalifiserte lærere i GSI-systemet ikke alltid vil ha en av de godkjente lærerutdanningene. Det er fordi dagens lovverk åpner for at arbeidsgiver skjønnsmessig kan vurdere om en ansatt har «relevant utdanning i samsvar med regelverket» ved ansettelse.

Dette betyr at bruken av ukvalifiserte lærere i praksis er høyere enn GSI-tallene i denne saken viser.

Her kan du lese mer om hvorfor de to statistikkene spriker.

Denne skolen klarer seg ikke uten sånne som Andrea

– Jeg er lei av å høre om 19 år gamle «lærere»