Rektor Sødal ved NLA må be om tilgivelse

Det foreligger nå en autoritativ uttalelse fra Utdanningsetaten (UDE) i Oslo kommune som avklarer viktige tema i vårens debatt om den påståtte diskriminering i noen Oslo-skoler av studenter fra Norsk Lærerakademi.

Over halvannen side slo Vårt Land 18.1.21 opp at Oslo-«skoler vil ikke ha praksisavtale med NLA». I sitt første bidrag i den etterfølgende debatt om diskrimineringen anså NLAs rektor Sødal Utdanningsetaten (UDE) i Oslo kommune som en medspiller: «Utdanningsetaten vil videreføre sin overordnede samarbeidsavtale med NLA og oppfordrer til generelt samarbeid med alle lærerutdanningsinstitusjonene ...» (VL 26.1., ble også trykket i Dagen samme dag; den senere debatten foregikk i begge aviser, og blant annet i Utdanningsnytt). Når enkeltlærere (ikke skoler) ikke ville delta i samarbeidet, var det begrunnet med at NLA i sitt såkalte verdidokument betoner et tradisjonelt ekteskapssyn, som oppfattes som å ha front mot homofile.

Nå utsettes Søbys allianse med UDE for belastninger. I en uttalelse til Likestillings- og diskrimineringsombudet nå i juni skriver UDE: «Praksislærer står [...] fritt til å ta dette valget, ingen kan pålegges å være praksislærere.»

Les også: NLAs praksissamarbeid i Oslo

Av dette følger det at lærere ikke kan sies å diskriminere når de ønsker å tre ut av en avtale som øvingslærere for NLA, like lite som man kan hevde at vanlige tilsatte ved NLA diskriminerte studentene da de sa opp sine stillinger, slik at par gjorde for noen tid siden. Det å velge å avslutte engasjementer eller ansettelser, må enhver kunne gjøre, uten å bli anklaget for å diskriminere.

Sødal har senere hevdet at han ikke kunne vite hvem har vært hovedaktør i diskrimineringen: «Det ville være upassende av meg å spekulere i om rektorene går foran eller løper etter øvingslærerne sine.» (Utdanningsnytt 5.5.) Dette utsagnet er imidlertid villedende. I sitt første innlegg i saken berørte han ikke lærerne overhodet; det var skolene som ble fremhevet som aktører i diskrimineringen.

Nå blir også skolene/rektorene frikjent av Utdanningsetaten: «Slik UDE kjenner situasjonen er grunnen til at skoler har sagt opp avtaleforholdet til NLA […] at rektor ikke klarer å få rekruttert lærere ved sin skole til denne oppgaven knyttet til NLA. UDE er ikke kjent med at det er rektorer som har sagt opp avtalen når skolen har lærere som ønsker å være praksislærere for NLA.»

Sødal har også ansett Likestillings- og diskrimineringsombudet som et sannhetsvitne: «Dette [at samarbeidsavtaler ble sagt opp] kaller jeg diskriminering på religiøst grunnlag. Likestillingsombudet ser ut til å være enig.» (Utdanningsnytt 5.5.)

Men ombudet har tilkjennegitt en vindskjev forståelse av situasjonen. Hun hevdet (Vårt Land 27.3.) at «... dersom man først har sagt at man vil være øvingslærer, er det ikke opplagt at man fritt skal kunne velge hvem man skal være øvingslærer for». Den forutsetningen hun her legger til grunn, er imidlertid ikke i samsvar med regelverket og ordningen med øvingslærere. Lærere søker på en funksjon som øvingslærer, ikke som en generell funksjon, men med referanse til en gitt høyskole, f eks NLA, som deltar i utvelgelsesprosessen.

Dersom ombudet skal mene noe på grunnlag uttalelsen fra UDE, er det tryggeste å ligge lavt. Hun må vokte seg for ikke å fremme et defensorat for sin egen feilaktige beskrivelse av situasjonen. Men jeg ville tro at rektorer og øvingslærere i Osloskolen ville sette pris på en uforbeholden beklagelse av feiltrinnet. Egentlig er en slik beklagelse sterkt ønskelig av hensyn til ombudets generelle anseelse – et ombud har en slik posisjon at hun åpent bør innrømme feil når hun har uttalt seg på feilaktig grunnlag.

Rektor Sødal bør beklage, eller be om tilgivelse, for å bruke et uttrykk som kanskje er mer sakssvarende for en rektor ved en kristen høyskole som i en kristen avis har kommet med falskt vitnesbyrd mot rektorer og lærere i Osloskolen, til overmål i en tid da disse hadde sin fulle hyre med å holde skolene i gang mens pandemien raste. Han er den eneste av aktørene som må forutsettes å ha hatt full innsikt i detaljene i øvingslærernes relasjon til NLA. Uttrykket 'å legge sten til byrden' har sjelden vært mer sakssvarende enn som en beskrivelse av rektor Sødals usanne anklager.

Hvis han ikke selv vil beklage, har vel skolen en styreleder, som kan gjøre det på NLAs vegne. Og om også styrelederen skulle svikte, har NLAs eierorganisasjoner styreledere som burde kunne ta denne nødvendige oppryddingen.