«Er det greit at lærere bruker sine egne penger på undervisningsmateriell, spill og bøker?»
Er det problematisk at stadig flere lærere bruker egne penger på pynt som skal være med på å sprite opp klasserommet, samtidig som de kjøper inn prangende undervisningsopplegg fra andre lærere på Facebook?
Publisert
Sist oppdatert
Flere av oss som jobber i skolen har vært der. Tiden strekker ikke til. Og iblant føles skolehverdagen ut som en likning som aldri går opp.
Man er i beit etter noe spennende å gjøre i slutten av uken. Plutselig dukker det opp et undervisningsopplegg på Facebook som er midt i blinken. Flotte farger. Fint layout. Inspirerende tekst. Kanskje akkurat det som manglet for at hele uken skulle falle på plass.
Første del av opplegget er gratis. Den siste og avgjørende delen, som får det hele til å henge sammen, gjør at prislappen lander på 55 kroner.
55 kroner. Ærlig talt. Hva er vel det? Ikke en gang en pils på byen. Opplegget legges i handlekurven og scrollingen fortsetter. Side opp og side ned med gode ting til både klasserommet og til undervisningen.
Nokia 5110
Min opplevelse er at det har den siste tiden blitt svært populært å selge egne undervisningsopplegg. Lærere som lager noe. Reklamerer. Og selger.
Det finnes flere grupper på Facebook som er rettet mot de av oss som jobber i skolen. Der noen grupper går inn for gratisprinsippet der alt som deles ikke skal koste noe, mens andre grupper tillater selvpromotering og salg.
Det er en kjensgjerning at flere skoler sitter på lite inspirerende lærebøker, som paradoksalt nok skal inspirere elever til å lære. Bøker blottet for farger. Farg selv, sier vi kanskje. Med kjedelig tekst. Og med bilder som for elever virker å være fra en annen tidsalder, der ungdom med saggebukser og Buffalo sko sitter omkranset rundt en Nokia 5110.
Da er det lett å forstå at elever sliter med å se relevansen i det de leser. Det er også lett å forstå at lærere velger å hente inspirasjon fra kjøp og salg-sider på Facebook og nettbutikker som er drevet av andre lærere. Med opplegg tilgjengelig, til nesten alle formål.
Jeg må jo innrømme det først som sist. Jeg har brukt en del penger på undervisningsmateriell. Spill. Og bøker. Det begynte med at jeg ble medlem blant flere av de mest populære nettbutikkene som drives av privatpersoner. Som enten er eller har vært lærere. Jeg tok godt for meg av all gratismaterialet. Ble hekta. Nettopp fordi jeg så hvor mye elevene koste seg, samtidig som jeg opplevde at de lærte mye nytt. Og jeg endte opp med flere handlekurver med varer som kostet både under og over hundrelappen.
Skaper konkurranse mellom lærere
Men jeg er i ferd med å snu på hælen.
Jeg er redd for at denne trenden kan være med på å dele lærerne i den norsken skolen i to, og at de som promoterer seg selv og legger ting ut for salg på ulike Facebook-grupper, er med på å forsterke skillet mellom den ene og den andre læreren.
På den ene siden har du de lærerne som tilsynelatende gjør alt for elevene sine. Som tilfører det lille ekstra. De som uten å nøle bruker av egen lomme. Og sørger for at de unge lovende møter på klasserom og undervisningsopplegg med wow-faktor, som inspirerer til læring. Koste hva det koste vil.
Til de andre i skolen som velger å bruke det som er tilgjengelig på huset. Både det undervisningsmaterialet som er bra, men også det som kunne vært av bedre kvalitet. Og som med stor fordel kunne ha vært mer oppdatert.
Det er jo ikke tvil om at de som står bak noen av disse nettbutikkene, er rivende dyktige. Jeg blir inspirert. Inspirert til å lage mine egne opplegg. Som jeg bruker i min undervisning, men som jeg også deler gledelig med mine kolleger.
Der filosofien er å gi mer tid til læreren, slik noen av butikkene proklamerer, er jeg heller bekymret for at de skaper en konkurranse mellom lærere. Skulle man ikke ta seg råd til det mest inspirerende der ute, på markedet, så tenker man ikke på elevens beste.
Prangende
Det har jo blitt en trend i å legge ut bilder av egne klasserom, på disse kjøp og salg-gruppene på Facebook. Klasserom som er pyntet til randen. Glansbilder, i god Facebook-ånd. Det legges ut med #inspirasjontilklasserommet. Jeg leser heller #sehvajegharkjøpt og aner et jag etter å vise hvor god man har vært på å handle inn bokstavplansjer, plakater og pynt til veggene, fra de mest populære selgerne.
Det de sjelden sier, er hvem som har betalt for veggpryden. Og det fine man ser i vinduene. Jeg tror dessverre det ofte er læreren som har dratt kortet, trolig med god samvittighet siden det hele handler om elevens beste.
Jeg mener det er viktig at vi tar debatten – er det virkelig greit at lærere bruker mye av sine egne penger på undervisningsmateriell, spill og bøker som brukes på skolen?
Jeg er i ferd med å snu. Det er mye spennende der ute. Mye på ønskelisten. Men det skal jeg heller fremover ta opp med de som styrer økonomien på skolen.
I mellomtiden skal jeg huske på at det er jeg, læreren, som utgjør den store forskjellen. Selv med eller uten et prangende undervisningsopplegg.
