Lærere punger ut for undervisningsopplegg

Trikken suser oppover Trondheimsveien forbi Lakkegata skole i Oslo, men for barna overdøves støyen av en fast morgentradisjon: Jazz runger utover skolegården. I klasse 1A dingler en fargerik vimpel på tvers av rommet, langs veggene henger tall og bokstaver. Lærer Anne Marte N. Sandnes har gjort klar matematikkøktens fire stasjoner på hvert sitt bord, nå skifter hun til innetøfler.

Opplegget til mattetimen, med stasjonsarbeid, legoklosser og melkekartonger, har hun laget selv. En del av undervisningsopplegget hun lager, deler hun videre på nettstedet hun driver. Der kan lærere gratis hente undervisningstips og ideer til sine egne timer. Sandnes mener delingen er en positiv del av lærerjobben, men hun tror de fleste som kan tenke seg å dele, ender opp med å selge i stedet.

– Da jeg startet med dette prosjektet for seks år siden, kjente jeg ingen som hadde brukt penger fra egen lomme. Nå har det blitt helt vanlig at lærere bruker penger selv på å kjøpe opplegg til egen undervisning, forteller hun.

Sterke fronter

Det finnes mange steder på nett der lærere kan dele og kjøpe undervisningsopplegg. Facebook-gruppen «Undervisningsopplegg – kjøpe/dele/selge» har nesten 14.000 medlemmer. Her deles materiell og opplegg en kan få tilgang til for en liten sum penger. I tillegg er det en rekke hjemmesider for deling og salg. Dessuten er en del lærere registrert hos Teachers Pay Teachers (TPT), et nettsted der lærere over hele verden kjøper og selger undervisningsopplegg av hverandre.

Kjøpekulturen vekker debatt. Diskusjonene går på mange av undervisningsgruppene på Facebook med jevne mellomrom, og det er et betent tema blant lærerstanden. Mens noen ser det som en fin mulighet i en travel hverdag, er andre langt mer kritiske.

«Er det greit at lærere bruker sine egne penger på undervisningsmateriell, spill og bøker?» spurte bergenslærer Daniel Bolstad-Hageland i et innlegg på Utdanningsnytt i høst. Ja, mente noen. Men mange i kommentarfeltene var klart på neisiden: «Det vi lærere gjør, er å usynliggjøre våre behov ved å betale selv», skrev en. «Illojalt og skaper forskjeller. Foreldrene må jo undre seg når de kommer inn i de ulike klasserommene. Har de fått den «late, lite kreative» læreren eller har de fått læreren som bruker tida si på laminering, pynting, kopiering, sying etc.», mente en annen.

– Strikken tøyes

Daniel Bolstad-Hageland er opptatt av at han ikke vil vifte med en moralsk pekefinger. Han er selv blant dem som har betalt. Selv har han brukt cirka 3000 kroner på undervisningsopplegg på nett.

– Jeg har stått med bøker der jeg har sett min egen ungdom i bilder. Da er det lett å ty til noe som ligger klart der ute, og som dessuten er veldig bra. Det er likevel skummelt fordi strikken blir tøyd lenger og lenger. Hva blir det neste vi sier ja til å bruke penger på? spør han.

Han frykter at trenden kan dele lærerne i to grupper. På den ene siden står de som bruker penger av egen lomme «uten å nøle», som gjør at elevene møter «klasserom og undervisningsopplegg med wow-faktor» og som «tilsynelatende gjør alt for elevene sine». På den andre siden står lærerne som bruker det som er tilgjengelig på sin skole, det som «med stor fordel kunne ha vært mer oppdatert».

– Jeg fikk mange tilbakemeldinger fra lærere som var enige i innlegget mitt, men som også understreker hvor praktisk det er. Man sparer så mye tid; en mangelvare i skolen, sier Bolstad-Hageland.

Debatt: «Er det greit at lærere bruker sine egne penger på undervisningsmateriell, spill og bøker?»

Anne Marte N. Sandnes tror også mindre tid til å planlegge og stadig økende krav til kvaliteten på undervisningen er blant årsakene.

– Dessuten tror jeg mange lærere opplever at lærebøkene ikke dekker de behovene man har i undervisningen. De kan være utdaterte og ikke dekke kompetansemålene, men også fremstille stoffet på en tung og kjedelig måte, sier hun.

Lakkegata-læreren er skeptisk til undervisningsmaterialet som selges enkeltvis, ikke det som er tilgjengelig gjennom skolelisenser. Likevel tror hun ikke utbredelsen av lisenser kan endre trenden i en håndvending.

– Selv om lærerne på en skole får lisens, tror jeg likevel en del vil kjøpe fra andre steder. Jeg tror ikke en lisens får slutt på dette når det har blitt så mange aktører på markedet.

Målet er at skoleeiere skal betale

– Jeg vil selvfølgelig ikke at lærere skal bruke egne penger, sier Maren Lie Solvang, som driver nettstedet Malimo.no. Der kan lærere få inspirasjon og tips, og kjøpe ferdig undervisningsmateriell.

For noen år siden sendte hun e-poster der hun fortalte om prosjektet til hver eneste skole i landet. I tillegg sendte hun fysiske brev til hver kommune. Hun fikk knapt et svar. I dag tar skoler kontakt med henne ukentlig.

– Jeg vil egentlig ikke ha noen private kunder, men samtidig har jeg akseptert at jeg må det for å komme dit jeg vil. Målet er at det er skoleeierne som skal ta regningen. Alle som jobber i skolen, vet at det å få til endringer er vanskelig. Da er det viktig at lærere melder inn behovet når de kjøper materiell, sier hun.

Det som for Solvang startet som et hobbyprosjekt hun delte fritt med kolleger, er blitt den største aktøren for deling og salg av opplegg og undervisningsmateriell.

Da hun jobbet ved en skole i Bergen, hadde hun flere elever som trengte tilpasning som gikk utover lærebøkene. I tillegg var mange av bøkene tydelig utdaterte.

– Familie ble presentert som mor, far og barn, dessuten var materialet veldig hvitt. Det var lite innslag av den variasjonen man har i klasserommet. Jeg hadde laget materiell da jeg var i praksis og syntes det var veldig gøy, så da begynte jeg å lage opplegg ganske systematisk.

Vil heller at skolene skal betale

Malimo er for lengst blitt et aksjeselskap. Ifølge tall fra Proff.no var driftsresultatet på 700.000 kroner i 2018, mer enn femdoblet fra året før. I dag sliter nettstedet med å ta unna all trafikken.

– Det har vokst enorm fort, litt fortere enn hva jeg klarer å henge med på selv. Nå bruker vi en del ressurser på å lage et nytt nettsted der det legges opp til blant annet Feide-pålogging. Vi forsøker å flytte fokuset fra enkeltpersonbrukere til skolesystembrukere.

Malimo har i dag 33.000 registrerte brukere. Det er riktignok forskjell på en bruker og en kunde. Å registrere seg som bruker er gratis, og man får tilgang til et ressursbibliotek. Det har vært viktig for Solvang.

Veksten blant ikke-private kunder har vært stor. For bare tre år siden hadde hun syv stykker, i dag har hun 417. I tillegg er det ifølge Solvang flere lærere enn før som får refundert kjøpene. Hun tror man gjennom delingsgruppene kan få inntrykk av at flere lærere betaler selv enn det faktisk er, fordi man ikke vet om læreren får det dekket av skolen.

– Sånn sett har det vært en veldig positiv utvikling. Før var det aldri snakk om å legge ut eller å sende faktura til skolen. I dag er det et økende antall lærere som har mulighet til det. Vi har gått fra å sende én slik faktura i kvartalet til å sende 10–15 i uka.

Maren Lie Solvang forstår at kjøp og salg av opplegg vekker engasjement.

– Jeg tror kritikken bunner i at man er redd for at man gradvis skal få mindre og mindre midler fordi behovene blir usynliggjort når lærere bruker sine egne penger. Derfor er det så viktig for meg at lærere som kjøper opplegg, også melder fra om behovet til ledelsen.

Flere skoler kjøper lisenser

Lærer Eirin Kvade Rannekleiv i Arendal har jobbet uten lærebok i en årrekke, og hun har dermed laget materiell i lang tid. Hun en egen nettside for å videreutvikle salget hun startet med på Teachers Pay Teachers.

– Dette har blitt mye større de siste to årene. Nå er det ikke bare lærere som kjøper opplegg lenger. Flere og flere skoler kjøper lisenser. Ukentlig er det skoler som tar kontakt, sier hun.

Rannekleiv har sett det samme mønsteret som Malimo: Lærerne har tatt det til skolene, og så har lisenser blitt aktuelt.

Hun forteller at det startet med noen ildsjeler. Nå er det ganske mange som både lager, selger og deler.

– Det er krevende å skulle tilpasse til alle elever. Da er det ofte behov for materiell utenfor læreboken. Jeg er helt enig i at lærere ikke skal måtte betale fra egen lomme. Det bør skoleeierne gjøre. Men samtidig er økonomien ofte dårlig.

– Et mindretall som deler

På Lakkegata skole er matematikktimen godt i gang. De 15 førsteklassingene i 1A har for lengst gnidd søvnen ut av øynene. På nettbrettstasjonen sitter tre av elevene med hvert sitt par hodetelefoner, på den lærerstyrte stasjonen jobber noen med tallrekker. En samling Lego-tall har samlet seg på et provisorisk utstillingsbord ved siden av tavla.

Anne Marte N. Sandnes har stor glede av å lage opplegg som gjør undervisningen mer engasjerende, men opplever at gratismaterialet faller i verdi. Hun har snakket med flere lærere som synes terskelen for å dele opplegg har blitt høy.

– Selv om titusenvis av lærere er med i delegrupper på sosiale medier, tror jeg det er et lite mindretall som aktivt er med og deler. For meg er det et poeng at vi er så mange som mulig som er med på å dele. Færre folk som deler, gir mindre mangfold.

Januar

Lærere punger ut for undervisningsopplegg

Februar

Denne lille barnehagen har vært en kilde til rikdom i snart 20 år

Mars

Ved Tåsen skole betaler venneforeningen for idrettsutstyr, bøker, leker

April

Lærerne sørger for de estetiske fagene selv når de driver fjernundervisning

Mai

May Irene slutter som lærer på grunn av smittefrykt

Juni

Snart blir det lærertørke

Juli

– Jeg er bekymret for de sterke kreftene i Utdanningsforbundet og på venstresiden

August

«Foreldre er lei av å måtte slåss for å få et godt tilbud»

September

Arbeidsgiver sviktet da Terje ble dødssyk av korona

Oktober

Eit hint, ein gjetteleik og ein mikroleksjon får opp læreviljen i ein fjerdeklasse

November

Én av tre lærere er redde for å vise Muhammed- karikaturer

Desember

Mobbeofre tror det er deres feil