Hyllet aktivistene på Elevtinget
Både elevleder Agathe Waage og lærerleder Steffen Handal trakk frem elevengasjement i sine taler til Elevtinget.
På Elevtinget, som avholdes på Gardermoen denne uken, valgte både leder i Elevorganisasjonen, Agathe Waage, og leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal å hylle elevaktivistene.
– Det var elevene på Hartvig Nissen pikeskole i Oslo som la grunnlaget for dagens elevråd. De dannet det første i 1919. Den gangen var det en radikal tanke, sier Waage.
Denne uken feirer Elevtinget trippeljubileum. For i tillegg til at det er 100 år siden Norges første elevråd ble stiftet, er det 60 år siden elevene dannet sin første organisasjon, Norges Gymnasiastsamband. Og for ti år siden ble Elevorganisasjonen stiftet.
I sin åpningstale på Elevtinget sa Waage:
– Bakgrunnen for at elevrådene ble stiftet, var følelsen av å bli overkjørt av de voksne. Rektorer sensurerte skoleavisene våre, fordi de var uenige i det elevene skrev. Men elevene engasjerte seg og protesterte og til slutt ga rektorene opp. Vi fikk skrive det vi ville i skoleavisene, sa hun og la til:
– Og det stoppet ikke der. Vi debatterte i elevrådsmøter, skrev forslag og vedtok dem. Vi ble hørt. Sakte, men sikkert ble skolen litt bedre. Elevbevegelsen handler om å ta ansvar, sa hun.
- Les også: Elevdemokrati lærer ved å øve, øve, øve
Viste til at amerikanske elever fikk endret våpenloven
Hun ramset opp hva elever har jobbet for å få en endring på i Norge:
– Stengte dører hos helsesøster, eldgamle datamaskiner, ruinerte skolebygg, lærere som ikke ser oss, en fraværsgrense som presser oss ut og meningsløs undervisning.
I tillegg snakket hun elevers internasjonale engasjementet, som opprøret etter skoleskytingen på Marjory Stoneman Douglas High School i Florida i USA i fjor. Der ble 17 elever og lærere drept og 17 skadd.
– Elevene samlet seg og marsjerte i tog som de kalte for «March for our lives». Sammen krevde USA’s elever at våpenlovene skulle bli strengere, med internasjonal støtte. Dette førte blant annet til at aldersgrensen i Florida ble økt fra 18 til 21 år. Skolen ble litt tryggere, sa Waage.
Oppfordrer til ungdomsopprør i Norge
Elevlederen viste til at svenske Greta Thunberg med sitt klimaengasjement har inspirert en hel generasjon til å rope etter forandring.
– Thunberg har vist hvor sterk den unge stemmen kan bli. Som 16-åring talte hun for TedX i Stockholm, FN-konferansen om klimaendringer og Verdens økonomiske forum. Med sine 200 000 følgere på twitter er hun blitt et talerør for alle de unges bekymringer for klimaendringene.
Waage mener det nå er på tide med et ungdomsopprør også i Norge.
– Sammen med Greta oppfordrer jeg dere til et ungdomsopprør. La oss vise de gamle gubbene at når vi snakker om det vi bryr oss om; enten det er flere lærere, klimaendringer, bedre utstyr i skolene, eller skjønnhetstyranniet, så kan vi forandre verden, sa hun.
Vil skrote fraværsgrensen
I tillegg tok Waage til orde for å skrote fraværsgrensen, som elevene streiket mot i 2016.
– Vi advarte mot at elever som allerede har det vanskelig på skolen, kunne få en enda tyngre skolehverdag og i verste fall bli presset ut. I år kom en forskningsrapport som viser at det for noen elever er mer sannsynlig å droppe ut skolen nå, enn før fraværsgrensen.
– Fraværsgrensen har vært en fiasko. Det er på høy tid at den kastes i bosset, oppsummerte Waage.
Skolen er ikke et venterom
Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, roste elevenes innsats i sin tale til tinget.
– Jeg liker at dere så klart slår fast at trivsel må til for å gjøre skolen til noe annet enn et «venterom for voksenlivet». Dere er elever i 13 år. Dere er ikke på vent, dere skal oppleve at dere betyr noe, at dere kan påvirke og være med å forme både skolen og samfunnet, sa han.
Handal snakket om Stoltenberg-utvalget og om fagfornyelsen.
– I saksdokumentene skriver dere at læreplanene må legge til rette for at elevene kan gå i dybden i fagene, at det må gis rom for elevmedvirkning i alle fag og at overflødige kompetansemål må kuttes i læreplanene. Alt det er jeg enig i, sa han.
Deretter gikk også Handal over til å snakke om aktivisme både nasjonalt og internasjonalt. Med et utgangspunkt i historien om syersken Rosa Parks og offensiven i den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen, roste han Greta Thunberg for hva hun har satt i gang med skolestreikene for klimasaken.
– En kvinne som nekter å reise seg for at en hvit mann skal få hennes plass på bussen, startet – ved sin sivile ulydighet – en prosess som fortsatt pågår, men som allerede har endret USA, sa Handal.
– Og jeg tror, kjære elever, at det var miljøbevegelsens Rosa Park som første gang dukket opp foran det svenske parlamentet 20. august i fjor. Greta Thunberg så ingen tegn til at klimakrisen skapte noe politisk vannskille. Derfor bestemte hun seg for å streike foran riksdagen fram til valget.
Klimastreik er ikke fravær
Han roste elevene for deres innsats og oppfordret igjen lærerne til å verdsette engasjementet:
– En bevegelse, skapt av unge selv, er i ferd med å endre den politiske dagsordenen. Dette gjør inntrykk på meg. For det fins knapt noen annen sak som er viktigere, sa Handal og la til:
– Når elever velger å engasjere seg for å redde klimaet, vil det være en tragisk avsporing å møte det med trusler for å hindre fravær. Vi lærere må kjenne igjen og verdsette samfunnsengasjement. Dette er ikke fravær. Det er nærvær. Det er å ta læreplanen på alvor, det er å ta demokratiet på alvor.
