Kommunen ba elevene drømme stort om den nye skolegården – så fikk elevene møte arkitekten for å realisere ønskene

– Vi involverte elevene fra dag en, sier Birte Sandal Rikstad, folkehelsekoordinator i Vågsøy kommune.

På en konferanse om fysisk læringsmiljø i Drammen fortalte hun om prosessen da alt skulle bygges nytt på Vågsøy ungdomsskule i Måløy.

– Det er ungdommene som skal bruke uteområdet. Hvorfor i all verden skal ikke de få være med å bestemme hvordan det skal være, sier Rikstad.

Elevene skulle drømme stort

Kommunen involverte først elevrådet. Disse tok temaet videre inn i de enkelte klassene, hvor elevene fikk bruke av skoletiden til å komme med forslag til den nye skolegården. Men Rikstad skjønte fort at de ikke bare kunne spørre hva elevene ønsket.

– Da kom bare de enkle tingene som elevene kjente til, som fotballbane og basketballkurv. Vi måtte få dem til å drømme stort, sier Rikstad.

Derfor viste de elevene eksempler på flotte uteområder og kreative løsninger. Det fikk i gang tankene, og det strømmet inn både realistiske og urealistiske ønsker. Utendørs boblebad, badstue og amerikansk fotballbane var blant de sprøere innspillene. Men det var kreativiteten de ønsket å få fram.

– Deretter satte elevene seg ned og kategoriserte ønskene, både med tanke på hva de ønsket seg mest, og hva som var realistisk å få til innenfor budsjettene, sier Rikstad.

Det ble tre kategorier, fra sterkt ønsket og realistisk til de mer drømmende og urealistiske forslagene.

– Og alt elevene puttet i den første kategorien, klarte vi å gi dem, sier Rikstad.

Slik ble skolegården på Vågsøy ungdomsskule:

(alle bilder fra Vågsøy kommune)

– Arkitekten tok elevene på alvor

Elevrådet fikk være med på de fleste møter, også med landskapsarkitekt og utbygger.

– Landskapsarkitekten var fantastisk, og han tok ungdommene veldig på alvor, da de kom med innspill. Disse diskusjonene førte til flere endringer og justeringer, sier Rikstad.

Elevenes ønsker kom av og til overraskende på de voksne.

– Vi hadde jo i utgangspunktet ikke trodd at ungdomsskoleelever ville ha husker, men det var et sterkt ønske, sier Rikstad.

Huskene fungerer som en sosial møteplass hvor ungdommene henger sammen.

– De brukes nå hele tiden, sier Rikstad.

I Stavanger ruster de opp skolegårder for millioner - Utdanning besøkte tre av dem

Blir mye brukt utenom skoletid

De nye uteområdene på skolen er blitt en vinner i nærmiljøet også utenom skoletid. Både på ettermiddager og i helger er barn og ungdom i full aktivitet i skolegården. De har fått toaletter på området som er oppe etter skoletid og låses automatisk sent på kvelden.

Rikstad sier de ikke hadde lyktes på samme måte om de ikke hadde involvert elevene slik de gjorde.

– De hadde utrolig mye å bidra med. Det har vært veldig lærerikt også for oss med tanke på kommende prosjekter med uteområder, sier hun.

Spillemidler var helt avgjørende for å få den splitter nye skolegården i Vågsøy kommune. Her er kommunens tips til hvordan du kan få millioner til uteområder.

– Fikk ønskene oppfylt

Da skolegården ble åpnet i 2018, fikk elevene skryt av både entreprenøren Skanska, som sto bak byggingen, og fylkeskommunen.

– Det er engasjementet til ungdomsrådet og elevrådet som gjør det mulig å skape slike omgivelser, sa Atle Skrede i Sogn og Fjordane fylkeskommune i sin tale på åpningen, ifølge Fjordenes Tidende.

Ifølge en ny forskningsrapport hvor arbeidet i Vågsøy kommune var inkludert, er uteområdet et resultat av «omfattende brukermedvirkning, og elevene har fått ønskene sine oppfylt».