I Sandnes blir alle barnehageansatte observert på jobb
Når høstløvet sorteres og diskuteres i Stangeland barnehage, følger observante øyne med. Hensikten er at de ansatte skal bli enda bedre til å gi emosjonell støtte og sørge for utvikling og samspill.
Barne- og ungdomsarbeider Aud Marie Vika samler barna i førskolegruppen i Stangeland barnehage i fSandnes. Diskret i hjørnet av rommet sitter observatør Maren Odette Usken. Dagens tema er høst. Aud Marie Vika legger en haug med løv i alle høstens farger på gulvet, hele tiden i dialog med ungene. Usken observerer og noterer.
– Nå skal vi tørke bladene. Jeg trenger hjelp, sier hun.
Alle vil hjelpe til, og de samles i tett sirkel rundt henne. Blad for blad blir forsiktig lagt på plass på en avis.
– Så flinke dere er til å samarbeide. Godt jobbet! sier Aud Marie.
– Ingen blader kan ligge oppå hverandre, da tørker de ikke, sier Eivor.
– Odin og Simen: Kan dere to gå og hente flere aviser? spør hun.
Aud Marie Vika har ingenting i mot øynene som følger med fra hjørnet.
– Et kritisk blikk fra sidelinjen? Hvordan føles det?
– Der og da handler det om å tørre, og jeg gjør bare jobben min. Mange synes det er skummelt. Jeg mener det er helt nødvendig.
Les også: På denne måten klarer barnehagen å rekruttere og beholde menn
Totalt 70 barnehager deltar
I 2015 satte Sandnes kommune av midler til tidlig innsats i økonomiplanen.
– Vi bestemte oss for å satse på kompetanseheving i barnehagene og ville se hvordan hver enkelt ansatt møter barna og gir dem utviklingsstøtte, forteller rådgiver Gudrun Skancke Eriksen i fagstab for oppvekst, barn og unge.
Kommunen kontaktet Regionsenteret for barn og unges psykiske helse, region Øst og Sør (RBUP Øst og Sør). Sammen valgte de et opplegg som la vekt på kvalitet på samspill mellom barn og ansatte. RBUP ville primært lage et e-læringsprogram. Sandnes kommune var enig, men ville ha noe mer.
– Organisering for å skape et godt leke- og læringsmiljø for barnet var viktig for oss, sier Eriksen.
Partene ble enige om et felles prosjekt. Kommunen skulle gå i gang med det de kaller Den utviklingsstøttende barnehagen (USB). RBUP ville bidra med faglig støtte og implementering, og samtidig gjennomføre følgeforskning.
I dag er USB barnehagebasert kompetanseutvikling med vekt på læringsprosesser som inkluderer alle ansatte i barnehagene, ikke bare styrere og pedagogiske ledere. Totalt 70 barnehager i kommunene Sandnes og Lund deltar.
Les også: Elin Reikerås: – Barn ønsker å lære, og vi må ta dem på alvor i barnehagen
— Litt nifst å bli observert
Valget av et egnet verktøy for observasjon falt på Classroom Assessment Scoring System (CLASS). 17 observatører fikk fire dagers opplæring i CLASS. Alt foregikk på engelsk.
– Det var krevende, men skapte samtidig begeistring. Etter opplæringen skulle vi sertifisere oss, forteller fagleder Maren Odette Usken i Skeianebarnehagene.
Kommunen laget en plan og startet med første pulje i 2016. Ansatte i 24 barnehager ble observert både høst og vår, for å se om det skjedde endringer. Observasjonen foregår i fire perioder à 20 minutter. Observatøren sitter inne på avdelingen, trekker seg litt tilbake, for så å koble seg på samspillet igjen. Det er de ansatte som blir observert, ikke barna.
– Det gis ikke score til hver enkelt ansatt, men til avdelingen som helhet. Evalueringsrapporten brukes konstruktivt til å jobbe videre med områdene som får lav score. Høy score løftes også fram, sier Usken.
– 70 barnehager og et stort antall ansatte lar seg observere. Hvordan ble det tatt imot?
– I noen barnehager var de skeptiske. En god del synes nok det var litt nifst å bli observert, men ingen nektet. Noen få reserverte seg mot å bli med i forskningen, forteller Gudrun Skancke Eriksen.
Øver og trener
Aud Marie Vika mener USB har gitt alle ansatte i kommunens barnehager en felles plattform.
– Assistent eller pedagogisk leder, vi jobber med det samme. Det er fint at Sandnes kommune satser på oss som jobber i barnehagene. Vi har en kjempeviktig jobb, understreker hun.
Slik hun ser det, er evalueringen etter observasjonene det viktigste. Den foregår avdelingsvis. I rapporten pekes det på hvilke felt det må jobbes mer med, samtidig som rapporten bekrefter og synliggjør det som er bra.
– Rapporten ble tatt opp som sak på avdelingsmøte. Vi gikk grundig gjennom det vi måtte øve oss på. Det har ført til at vi gjør en enda bedre jobb. Avdelingen scoret dårlig på å stille åpne spørsmål. Vi har lett for å spørre på en måte som oppfordrer til et ja- eller nei-svar. Nå går det helt naturlig, sier Vika.
Det er 19 barn i avdelingen, og 19 forskjellige personligheter. Hun har erfart at Den utviklingsstøttende barnehagen (USB) er et nyttig verktøy.
– Kvaliteten i samspillet er bedre. Vi er også blitt flinkere til å veilede foreldrene.
Det er tre barnehager i virksomheten. Konkrete eksempler blir diskutert på fagmøter.
– Vi lærer av hverandre og har fått en god tilbakemeldingskultur. Før var det litt mer tilfeldig, medgir Aud Marie Vika.
Nyansatte i kommunen kan bruke e-læringsprogrammet, lese om dimensjonene, løse oppgaver og bli kjent med USB.
Opplegget skal bli permanent
Det er avholdt fem planleggingsdager for alle de ansatte i barnehagene, blant annet for å gå gjennom de 10 CLASS-dimensjonene. Når en pulje er ferdig med implementering, skal USB inn i barnehagenes permanente drift.
– Vi har lærende nettverk for pedagogiske ledere tre ganger i året. Vi velger en dimensjon, drøfter den, deler eksempler og lager oppgaver som skal løses av alle, sier Gudrun Skancke Eriksen.
Hun opplever økt engasjement og motivasjon hos de ansatte, og hun berømmer barnehagenes kreativitet. De legger til rette for akkurat sin barnehage.
Maren Odette Usken er observatør i Stangeland barnehage i dag, men hun er også blitt observert. Hun synes det var godt å få et blikk på sin egen praksis.
– I evalueringen fikk vi ikke så høy score på språkmodellering som vi hadde håpet. Det førte til at vi strakk oss for å bli bedre. Nå er vi mer bevisste på hva som er god språkstøtte. Vi setter ord på både det vi og barna gjør, mens vi gjør det, forteller Usken.
Å fremme barns sosiale utvikling og samhandling med andre står sentralt i den nye rammeplanen for barnehagen, som kom i 2017.
– Vi så at vårt arbeid med USB passet godt inn, sier rådgiver Gudrun Skanke Eriksen.
Dokumenterte endringer
Satsingen tar i bruk de allerede eksisterende strukturene i barnehagen, med fag- og planleggingsdager.
– Av midlene vi fikk, la vi inn 10 prosent ekstra per barnehage. Er det tre barnehager i en virksomhet, betyr det en ekstra ressurs på 30 prosent. Det sikrer framdrift i satsingen. Vi tror dette er en av suksesskriteriene, sier Eriksen.
Etter to år med følgeforskning ble rapporten Den utviklingsstøttende barnehagen i Sandnes publisert av RBUP i 2018. Den viser signifikante endringer på de fleste områder.
– Kognitiv utvikling og læring viste seg å være det mest utfordrende. Amerikanerne bekreftet at de fleste scorer lavest på dette området. Vi scorer høyt på emosjonell støtte, forteller Eriksen.
I 2019 ble samarbeidet med RBUP avsluttet. Universitetet i Stavanger kom inn som en del av REKOM-satsingen.
– Vi hadde god støtte i RBUP de første årene. Vi hadde ikke klart implementeringen uten de faglige rådene vi fikk fra dem.
Gjennomføringen i siste pulje foregår nå. De tre barnehagene i Lund kommune deltar også.
I dialog med de ansatte
– USB-satsingen i Sandnes kommune gjelder alle ansatte. Det er på høy tid. Alle ansatte i barnehagene trenger rom til å utvikle seg, få motivasjon, bli heiet på og veiledet, mener doktorgradsstipendiat Cecilie Evertsen ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger (UiS).
Gjennom REKOM har Universitetet i Stavanger inngått partnerskap med Sandnes kommune. Evertsen bistår med utviklingsarbeidet. Hun har også forsket på måleinstrumentet CLASS.
– Min rolle er å bidra med å utvikle gode strukturer og systemer for organisasjonsutvikling. Jeg er faglig veileder og gir råd om hva som er klokt å gjøre for at de ansatte skal få mulighet til å utvikle seg, forteller hun.
Det overordnete målet er at systemene skal utgjøre en positiv endring for barna i barnehagene. Evertsen berømmer at kommunen har gått for et system som skal favne bredt, hele tiden i dialog med alle ansatte. Det er sjelden hun har sett systematisk arbeid av denne typen gjort i så stor skala.
– Som forsker ser jeg en tendens til at flere og flere kommuner snuser etter gode systemer for å jobbe med samspillskvalitet. Det er ingen hemmelighet at mange ser til Sandnes. Jeg tror vi i tiden som kommer i langt større grad vil se denne måten å jobbe med kvalitet på samspill, sier Evertsen.
