Elin Reikerås: – Barn ønsker å lære, og vi må ta dem på alvor i barnehagen

Egentlig var det matematikk i barneskolen hun interesserte seg for som høyskolelektor på lærerutdanningen i Stavanger. Helt til en student spurte: Hva skjer før barna begynner på skolen? Hva kan de om matematikk da?

– Jeg kunne ikke svare på det, sier Elin Reikerås. På nittitallet fantes det verken norsk litteratur på feltet, eller forskning på barnehagematematikk i en norsk sammenheng. Hun dro selv ut i barnehagene for å observere. Det ble starten på en karriere innen barnehageforskning. Nå er Reikerås professor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS) og leder for Filiorum – Senter for barnehageforskning. De har fått 25 millioner fra Norges forskningsråd til å forske på barnehagene frem til 2023.

– Vi skal bidra til at det blir bedre kvalitet i barnehagene. Å være med på at barn får det bedre i barnehagen, er virkelig meningsfylt, sier professoren.

Les også: Leker med matematikk i barnehagen

Barn kan avansert matte

Interessen for matematikk viste seg tidlig hos Reikerås. I toårsalderen stakk hun av med brettspillet til sine eldre søsken for å telle brikkene. Fortsatt får hun frysninger på ryggen av å tenke på øyeblikket da hun oppdaget tallinjen som var festet på pulten i første klasse. Så fantastisk mange tall det fantes!

– Alle har en driv til å finne og lage systemer i verden. Noen mer enn andre. De aller fleste barn synes det er spennende å sortere og klassifisere. Tømmer man en haug med ulike knapper foran en treåring, begynner han å sortere. Det er matematikk, sier professoren.

Først i 2006 ble matematikk et eget fagområde i rammeplanen. Opprinnelig var det ikke en del av høringsforslaget. Bare to uker før forslaget gikk i trykken, ble Reikerås og en kollega spurt om å skrive matematikkdelen.

– Barnehagene presset selv på for å få det med. Barn har jo talt og lekt med rom og former til alle tider, selv om det ikke sto i rammeplanen. Det var en slags oppfatning om at jo, matematikk var en del av barnehagen, men at barna sikkert ville lære det av seg selv. Det hadde man aldri sagt om språk, sier Reikerås.

Les også: – Fireåringen vil heller klatre i klatrestativet enn å perle. Etterpå, får jeg lyst til å si. Hvis ikke kan det gå til helvete om et par år

Handler ikke om regning og tall

– Det tok tid å snu tankegangen om hva matematikk er i barnehagen. Det handler ikke om regning, tall og rett og galt svar, men om antall, rom og form, sier Reikerås.

I en barnehage hun besøkte, la hun merke til et barn på et og et halvt år som stappet et Brio-tog i en tunnel, før han prøvde å gjøre det samme med en ring fra et ringspill.

– Dette er egentlig ganske avan- sert matematikk, som man ikke lærer før på universitetet. Barnet utforsket lekenes egenskaper, og det som kalles topologi. Hullet i tunnelen og ringen gjør at de har samme topologiske form. Barn kan lære mye, og de ønsker også å lære. Vi må ta dem på alvor, mener Reikerås.

Les også: De mexicanske barna øver på å krabbe i barnehagen

Seks ekstra timer i døgnet

Filiorum ble opprettet ved Universitetet i Stavanger for tre år siden. Senteret forsker på barnehagebarns trivsel, utvikling og læring. Filiorum er latin, og betyr «for barn». En kollega kom på navnet, som Reikerås er veldig glad i.

– Det er et nydelig navn. Lekent og litt «hokus pokus». Det signaliserer også veldig sterkt hva som er sentrum for det vi jobber med. «For barn», hele tiden, sier professoren.

Hun leder nå senteret ved siden av å drive egen forskning og undervisning. I Filiorum handler jobben hennes om å nå målene som er satt, fordele penger, søke om støtte til nye prosjekter, nettverksbygging og å få all forskningen ut til barnehagene. Reikerås har også ansvaret for å lage en ressursbank til barnehagene som bygger på forskningen Filiorum har gjort.

Toåringer utvikler vennskap i lek og er tydelige på hvem de vil leke med eller ikke

– Det er en fantastisk kjekk jobb. Vi har ivrige folk som er gode på forskning, og vi har fått masse penger til mange ulike prosjekter. Det er travelt, men når ting er kjekt og meningsfullt, klarer man å gjøre mye. Jeg har i hodet omgjort timene mine til lærertimer på 45 minutter, og dermed får jeg seks ekstra klokketimer i døgnet, spøker Reikerås.

Isbading

Smilet og glimtet i øyet er noe kollegaer trekker frem, og hun blir også omtalt som engasjert og produktiv. Til glede for mange finner hun stadig anledninger for å ta i bruk sjokoladefontenen sin på jobb. En gang i uken inviterer hun dessuten kollegaer til utendørs bading, uansett vær og årstid. I vinter var fjorden islagt, men noen hadde hugget et hull det gikk an å senke seg ned i.

– Det gir et fantastisk kick, og sørger for å få blodsirkulasjonen i gang. Å gjøre slike sosiale ting er viktig for trivselen på jobb, sier hun.

Barnehageforskeren er også en ivrig strikker, og var med da folk over hele landet strikket Peer Gynt-gensere i et stort strikkeprosjekt. På fritiden er hun leder for en speidergruppe i Stavanger.

– Når jeg steiker pinnebrød på bål, føler jeg at jeg er der jeg skal være. Det er en lomme av lykke, slik badingen er, sier Reikerås.

Les også: Barnehagene jobber minst med kunst og kultur: – Blir kanskje sett på som mindre viktig

Å dekke bordet er matte

Professoren er ikke redd for å si hva hun mener, og har flere ganger tatt til motmæle når noen mener at barnehagen kun bør bestå av lek uten innblanding fra de ansatte.

– Barnehagehverdagen skal bestå av lek, men barna kan lære gjennom leken. Matematikk er en del av pakken, men selvfølgelig på barnas premisser. De ansatte har ansvar for å støtte læring både i lek og hverdagsaktiviteter. Borddekking er for eksempel en fantastisk situasjon, fordi ungene må telle og finne ut hva som trengs. Man kan også snakke om størrelser, og bruke tallord i ulike situasjoner. Det er ikke snakk om å sitte rundt et bord for å regne eller lære navn på former, men å integrere matematikken i det man holder på med, sier Reikerås. Kritikk takler hun stort sett greit. Av og til kan det være berettiget; kanskje var hun for tøff i det hun sa, eller hadde misforstått noe. Det ble først vanskelig da noen kalte forskningen hennes for uetisk.

Les også: Nina lærer barna å lage kunst i naturen

Kritikk for uetisk forskning

– Er det uetisk å finne ut hva barn kan? Skal man vente med å finne ut hva barn kan til de begynner på skolen? Den kritikken var veldig rar. Det må da være mer uetisk å lukke igjen øynene for barn som trenger ekstra oppfølging? Vi har sett at barn som er svake i matematikk før de er tre år, strever når de begynner på skolen. De må få den støtten de trenger, tidlig, sier Reikerås.

–Humor og glede kan åpne uante muligheter i barnehagen

Dette kom frem i Stavangerprosjektet, som Reikerås var prosjektleder for. For 15 år siden sto hun og kollegaene på UiS ved kaffetrakteren og lurte på om livets første år kunne ha betydning for hvordan det gikk på skolen. Ved å følge 1345 barnehagebarn fra de var to til ti år gamle, fant de sterke sammenhenger mellom språk, matematikk, sosial kompetanse og motorikk.

– Det har vært lite forskning på tvers av disse utviklingsområdene. Ofte forsker man på ett av dem og glemmer resten, sier professoren. De fant blant annet ut at barn med svake språkferdigheter lett faller utenfor i leken, og at de som var svake motorisk, ofte var svake matematisk.

– Det blir fort en ond sirkel. Får man ikke leke med de andre, får man heller ikke nødvendig språkstimulering. Og har man ikke den matematiske interessen for å leke med klosser, faller man utenfor i leken der også. Det understreker viktigheten av å jobbe helhetlig, og å se hele barnet, sier Reikerås.

Elsket å gå i barnehagen

På sekstitallet var det ikke mange som gikk i barnehagen, men Reikerås var blant de få prosentene som gjorde det. Moren var hjemme, men Elin trengte noen å leke med mens søsknene var på skolen. Derfor gikk hun halv dag i barnehagen i fødebyen Haugesund.

Barna fikk større ordforråd og ble bedre problemløsere da barnehagen jobbet systematisk med matte

– Da jeg gikk hjem, husker jeg at jeg misunte dem som fikk lov til å være lenger. Jeg syntes det var helt fantastisk å være der, minnes Reikerås. Hun har ingen ønsker om at alle barnehager skal bli mest mulig like hverandre.

– De ansatte er forskjellige og er interessert i ulike ting. Men slik det er nå, vet vi at det er ulik kvalitet i barnehagene. Kvaliteten må være den samme. Det kan ikke være sånn at vi skal sende barn i barnehagen uten å få god kvalitet, sier professoren. De ansatte bør kjenne barna og foreldrene godt, vite bakgrunnen og verdiene deres og bruke det aktivt i barnehagehverdagen.

– Det er ikke slik at én metode passer for alle barn. I tillegg må de være gode på barns utvikling, læring og lek. De ansatte skal oppleve samarbeidet med hverandre som utviklende og raust. De skal lytte, og vite hvordan de responderer på det barna sier og gjør. Både de ansatte og barna skal glede seg hver dag til å gå i barnehagen for å leke og lære, sier Reikerås.

– Drømmebarnehagen har kompetente ansatte som er nysgjerrige, fleksible og kunnskapsrike.