Brenna vil lovfeste krav om at fremtidens lærere må ha lærerutdanning
Regjeringen og flere forbund i utdanningssektoren har blitt enige om å lovfeste et fremtidig krav om pedagogisk utdanning for å bli ansatt som lærer i skolen.
– Vi vil ikke avskilte noen, men sørge for at fremtidige lærere har formell lærerkompetanse, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til VG.
Flere partier har opp gjennom årene krevd at det skal lovfestes at lærere i norsk skole skal ha pedagogisk utdanning for å bli ansatt.
Nå har regjeringen gått sammen med Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet og KS om å lovfeste et fremtidig krav om pedagogisk utdanning for å bli ansatt som lærer i norsk skole. Det innebærer at såkalt annen faglig eller pedagogisk kompetanse ikke lenger vil være tilstrekkelig for å jobbe som lærer.
Brenna understreker at hun ikke vil ta bort dagens mulighet for skoleeier til å ansette midlertidig der det er mangel på kvalifiserte lærere. Det kan imidlertid bli aktuelt å justere kravene i loven slik at reglene enda bedre legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene ansetter folk på vilkår om å fullføre en lærerutdanning.
Til VG sier Brenna at nyheten om fremtidig lovfesting av at lærere som ansettes skal ha lærerutdanning er et signal om at de tar lærere og lærerstudenter enda mer på alvor. Det er Utdanningsforbundets leder Steffen Handal enig i.
– Viktig skritt i riktig retning
Forbundet har etterlyst et slikt krav lenge, sist da forslaget til ny opplæringslov ble lagt frem.
– Dette har vi jobbet for! Vi er veldig glade for at regjeringen nå ønsker å gjøre det tydelig i opplæringsloven at du skal ha lærerutdanning for å jobbe som lærer, sier Handal til udf.no.
– Jeg har i mange sammenhenger sagt at bakdøra inn i klasserommet er vidåpen og at det ikke er bra. Nå kan denne døra lukkes godt inntil. Regjeringen vil ikke låse den helt, men det er en svært viktig og nødvendig endring som nå foreslås, nemlig at det er gjennom å fullføre en lærerutdanning du kan bli ansatt i en lærerstilling, sier han.
Hva som skjer i praksis er imidlertid vanskeligere å svare på. Mange steder i landet sliter de med å få tak i kvalifiserte lærere, og søkningen til lærerutdanningen har gått kraftig ned.
Handal mener fortsatt dette er et skritt i riktig retning.
– Dette er et viktig skritt i riktig retning. Nå slår man fast i loven at man skal ha lærerutdanning for å være lærer. Sånn har det ikke vært før, sier Handal, men legger til at det kan være behov for overgangsordninger som gir kommunene handlingsrom til å bruke ansatte uten lærerutdanning i midlertidige stillinger, eller på vilkår der de ikke klarer å få kvalifiserte søkere.
Roser partene
Høyres utdanningspolitiske talsperson, Jan Tore Sanner, berømmer KS og Utdanningsforbundet for arbeidet de har gjort.
– Det å satse på lærere er det viktigste vi gjør for elevene våre, og det å ha en lærerutdanning skal bety noe når du skal jobbe som lærer. Stortinget ba om en tydeligere anerkjennelse av lærerutdanningen i loven i vårens behandling av opplæringsloven og Høyre er glad for at partene har jobbet raskt og kommet til enighet om noe som ser ut til å ha levert på bestillingen. Jeg vil berømme KS og Utdanningsforbundet for å sikre oss en god felles forankring i denne saken, uttaler Sanner.
– En tydelig lov som krever høy og rett kompetanse for å undervise er bra for lærerne og bra for elevene. Vi ser frem til at Stortinget får oversendt forslaget, slik at vi kan sikre at forventningen om at lærere skal ha lærerutdanning trer i kraft sammen med resten av loven neste høst.
Den nye opplæringsloven skal sikre at alle elever i grunnskolen og videregående skole får like muligheter til utvikling og læring, uavhengig av bakgrunn, bosted og forutsetninger. Loven skal gjelde fra august 2024.
(©NTB)
