1 av 5 norsklærere hadde ikke lærerutdanning

Den internasjonale undersøkelsen PIRLS gjennomføres hvert femte år, og nylig kom resultatene fra siste undersøkelse fra 2021.

De viser at norske femteklassinger både leser dårligere og rapporterer mindre leseglede enn fem år tidligere.

– Dette er alvorlig. Lesing er den viktigste byggesteinen i opplæringen, og mangler du grunnleggende leseferdigheter, blir det vanskelig å lære i alle fag, sa direktør Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet da resultatene kom.

Men PIRLS tar ikke bare for seg elevenes leseferdigheter. Undersøkelsen består også av en spørreundersøkelse blant elever, norsklærere, rektorer og foreldre på de skolene som er med.

Til sammen deltok 7055 elever fra 353 klasser ved 213 norske skoler i PIRLS 2021.

353 norsklærere fra de samme skolene har svart på spørreskjemaer i tilknytning til undersøkelsen.

Her er noe av det forskerne finner i svarene fra norsklærerne:

• 12 prosent av norsklærerne er lite tilfredse i jobben. Det er tre ganger så mange som i 2016, da kun 4 prosent rapportere dette. Men fortsatt er 88 prosent svært eller noenlunde tilfredse i jobben.
• Kun 55 prosent svarer at de ofte eller svært ofte føler seg verdsatt for jobben de gjør.
• 12 prosent svarer at de ofte eller svært ofte vurderer å forlate læreryrket.

Les også: Oppfordrer lærere til mer høytlesing i ungdomsskolen.

Mangler lærerutdanning

Norsklærerne blir også spurt om hva som er den høyeste formelle utdanningen de har gjennomført. Da viser det seg at hver femte norsklærer i undersøkelsen ikke har lærerutdanning.

Mens kun 5 prosent av norsklærerne i forrige PIRLS-undersøkelse i 2016 manglet lærerutdanning, gjaldt det 19 prosent i 2021.

Det har vært strid om hvor mange lærere uten lærerutdanning som underviser i norsk skole, hvor blant annet Utdanningsforbundet og KS har kranglet om hvilke tall som er best å bruke.

Forskerne i PIRLS understreker at norsklærerne i deres undersøkelse ikke er et representativt utvalg, det er elevene i undersøkelsen som er trukket ut som et representativt utvalg.

Men like fullt sier undersøkelsen noe om status for norsklærerne til de over 7000 elevene som deltok.

Mer digitalt enn bibliotek

Rundt halvparten av norsklærerne sier de har et klassebibliotek eller en lesekrok i klasserommet. 68 prosent av disse svarer at elevene bruker det hver dag eller nesten hver dag, mens 24 prosent svarer at elevene bruker det én eller to ganger i uka.

Elevene til norsklærerne som rapporterer at de lar elevene bruke lesekroken eller klassebiblioteket ofte, presterer bedre enn de elevene som sjelden bruker det.

Både Vidar Lund i Norsk bibliotekforening og Vibeke Røgler, leder i Foreningen !les, pekte på manglende satsing på bibliotek i skolene da PIRLS-resultatene viste lite leseglede hos norske elever.

– Når barn og ungdom ikke har tilgang til litteratur eller skolebibliotekarer som kan finne riktig bok til rett elev til rett tid, er det vanskelig å få barn og ungdom til å lese, sier Røgler.

Når det gjelder tilgang på digitale enheter, har det skjedd en markant utvikling. 87 prosent av norsklærerne svarer at skolen gir hver elev en digital enhet. Det er en kraftig økning fra 2016, da kun 13 prosent av lærerne svarte det samme.

Også 157 rektorer ved skolene har svart på et spørreskjema. Rundt halvparten av dem svarer at elevene begynte å bruke digitale enheter allerede i første klasse.

Bruker mer tid digitalt

Også elevene svarer at de i større grad enn før bruker digitale enheter.

Hvor mye tid bruker elevene på en vanlig skoledag til å finne og lese informasjon på digitale enheter?

• 29 prosent av elevene svarer at de bruker mer enn 30 minutter versus 11 prosent i 2016.
• 61 prosent oppgir å bruke mindre enn 30 minutter versus 66 prosent i 2016.
• 10 prosent svarer at de bruker ingen tid til denne aktiviteten versus 23 prosent i 2016.

Hvor mye tid bruker elevene daglig til å lage rapporter og presentasjoner på digitale enheter?

• 46 prosent svarer at de bruker mer enn 30 minutter daglig versus 40 prosent i 2016.
• 39 prosent at de bruker 30 minutter eller mindre versus 35 prosent i 2016.
• 14 prosent at de bruker ingen tid versus 25 prosent i 2016.

Mindre vekt på faglige prestasjoner

De norske rektorene skiller seg noe fra de andre nordiske landene når det kommer til vektlegging av skolefaglige prestasjoner.

Kun 1 prosent av rektorene rapporterer at skolen vektlegger skolefaglige prestasjoner svært høyt. I de andre nordiske landene svarer 7 prosent av rektorene dette. De fleste norske rektorer svarer at skolen har høy (51 prosent) eller middels (48 prosent) vektlegging av skolefaglige prestasjoner.

Forskerne peker på at det er en samvariasjon mellom høy vektlegging av skolefaglige prestasjoner og elevenes leseprestasjoner i PIRLS.

Elevenes leseglede stuper: – Ansvaret for å skape fremtidens lesere kan ikke legges ene og alene på lærerne

Høyre bekymret over 10-åringers leseferdigheter