«Kompetanse for kvalitet er ikke lenger et tilbud, det er tvang»
Jeg lurer på hvorfor Utdanningsforbundet generelt og Steffen Handal spesifikt ikke løfter fram i media at etterutdanningsprogrammet Kompetanse for kvalitet ikke er fullt kompensert for oss lærere.
Åpent brev til Utdanningsforbundet og forbundsleder Steffen Handal:
Er det ikke fantastisk at vi kan få ta videre- og etterutdanning? Alt fra politikere med statsråden i spissen, til skolefolk over det ganske land støtter ordningen. Daglig hører vi om at det er så mange lærere som ønsker dette at det ikke er nok plasser. Jo, det er flott å kunne tilegne seg ny kunnskap. Men Kompetanse for kvalitet er ikke lenger et tilbud, det er tvang. Det ser nå ut til at fristen for kravet blir skjøvet til 2025, men det er like fullt et krav. Og, det er slett ikke fullt kompensert!
Jeg lurer på hvorfor Utdanningsforbundet generelt og Steffen Handal spesifikt ikke løfter fram i media at etterutdanningsprogrammet Kompetanse for kvalitet ikke er fullt kompensert for oss lærere. I hovedtariffavtalen mellom Unio og KS, paragraf 14.2 heter det:
I den utstrekning det etter kommunens/virksomhetens* syn er nødvendig å heve kunnskapsnivå samt styrke kompetanse for å utføre pålagte arbeidsoppgaver/arbeidsfunksjoner, skal det gis permisjon med lønn og dekning av legitimerte utgifter.
I strategidokumentet for Kompetanse for kvalitet utgitt av Kunnskapsdepartementet finner vi følgende overskrift for kapittel 5:
5. Staten, skoleeierne og den enkelte lærer deler det økonomiske ansvaret for videreutdanning. Læreren bidrar i form av egen tid.
Så lenge etter- og videreutdanning var et tilbud til lærere, var det etter min mening greit å snakke om at læreren skulle bidra med egen tid. Det er ikke på samme måte greit i den nye ordningen der etterutdanning er blitt et krav.
Jeg tar selv etterutdanning med det som kalles stipendordning. Det søkte jeg på før ordningen ble endret fra tilbud til krav. Jeg arbeider nå 100 prosent og tar 30 studiepoeng på toppen. Det er et halvår ekstra innenfor de 45 ukene skoleåret varer. Det såkalte stipendet blir jeg trukket skatt av, og jeg skal i tillegg betale til skolen for de dagene jeg flytter mitt arbeidssted til lærestedet og mottar undervisning der, slik at skolen kan kjøpe inn vikar. Et studium som gir 30 studiepoeng er estimert til rundt 830 timer fordelt på undervisning på lærested, egne studier og oppgaver som skal leveres inn. I et regnestykke der en får hundre tusen kroner i «stipend», vil en kunne sitte igjen med alt fra ca. 5000 kroner til cirka 15.000 kroner. Dette kan gi en timelønn som er så lav som mellom 7,5 kroner og 25 kroner for de 680 timene en skal legge inn i egenstudier og oppgaveskriving på fritiden.
Selv om regnestykket ikke er like galt i ordningen som gir fritak/nedslag i undervisningen, er det også der et klart element av egeninnsats som læreren ikke får godtgjort for. I timer utgjør dette cirka 20 prosent av studietimene, utover det som stat og kommune dekker. Alt dette skal vi gjøre fordi vår arbeidsgiver trenger kompetansen uttrykt i studiepoeng.
Her mener jeg at Utdanningsforbundet ikke har gjort jobben sin. Kompetanse for kvalitet er rett og slett tariffstridig etter at kompetansene ble krav, uavhengig av om innslagstidspunktet er nå eller om noen år.
Det verste er likevel at Utdanningsforbundet ikke ser ut til å ville løfte dette fram. Jeg har tenkt at det kanskje er en sak som media ikke viser interesse for og det derfor ikke kommer fram der. Jeg hadde imidlertid forventet at det ville komme fram på våre egne websider og i vårt eget blad Utdanning.
- Truls J. Hagland er arbeidsplasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Hundvåg skole, Stavanger
