– Det er veldig få som drukner i basseng, det er langt flere som gjør det utendørs, sier Gjølme og peker på viktigheten av å øve på å berge seg ut av vann under realistiske forhold ute.
Annonse
Han er lærerutdanner ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og ivrer for svømmeopplæring i skolen. Med fagfornyelsen i 2020 kom nye kompetansemål i svømming, selvberging og livredning. Og for første gang er det presisert at opplæringen skal foregå utendørs. Det er Gjølme fornøyd med.
Han har tatt turen til Estenstadmarka i Trondheim. Temperaturen er rundt frysepunktet, men vintersola skinner. Dagen før sagde lærerne fra Charlottenlund ungdomsskole et kvadratisk hull i isen på tjernet, men nattefrosten har lagt ny is over hullet som elevene skal ut i denne kroppsøvingstimen.
Elevene sjekker råka som er gjort klar. Egil Galaaen Gjølme er med som bistand.
Student Endre Ueland Dragseth og lærer Ola Fossum sørger for god lufting til vedovnen inne i teltet, og redningslinen ligger klar - for sikkerhets skyld.
En som har fått opplæring av førstelektor Gjølme, er lærer Amund Sand Semmingsen. Han har tatt med seg 8.-klassen sin for å gi dem en innføring i hvordan en kan ta seg opp på isen hvis en har kommet ut i vannet.
– Jeg har gjort dette én gang før. Vi har tatt mange forholdsregler og er flere som har kunnskap og erfaring med isredning, men en kan aldri være forsiktig nok. I tillegg vil jeg at dette skal bli en minnerik og fin erfaring for elevene, sier lærer Semmingsen.
Rett ved råka elevene skal ut i, er det satt opp en lavvo. Vedovnen er fyrt opp, sånn at det skal være levelig å skifte til tørre klær etter det som mest sannsynlig er årets første dukkert for de fleste.
Ute er bålet fyrt opp, og sikkerhetsliner og ispigger er funnet frem. En som har trukket på seg tørrdrakt for å være klar til å bistå hvis noen av elevene trenger hjelp, er Endre Ueland Dragseth. Han er ute på feltarbeid til sin masteroppgave om emnet.
– Oppgaven min handler om erfaringer med råking i undervisningen. Ekstra gøy å kunne være med når det blir gjennomført i praksis. Jeg skal intervjue noen av elevene i etterkant, så er det en del etterarbeid før jeg kan levere inn oppgaven, sier den kommende læreren.
Elevene ankommer i små grupper og slår seg ned for å nyte medbrakt niste. Det er frivillig å gå i vannet, men den teoretiske delen må alle elevene igjennom. Lærer Amund samler elevene.
– Hva skal dere tenke på når dere kommer i vannet?
Hender strekkes i været.
– Å rette ut kroppen, sånn at en flyter best mulig.
– Få kontroll på pusten.
– Ake seg inn på land igjen.
Elevene viser at de har fulgt med i tidligere gjennomgang.
For at det skal bli mest mulig realistisk, skal elevene i vannet med sko og klær på. Jentene skal i ilden, eller rettere sagt kulda, først.
– Det er fordi vi bare har ett oppvarmet skiftetelt, og flest jenter har sagt at de skal gjennomføre, forteller Amund.
Uten å nøle går Hedvig Johanne Olsson Volden i vannet. Rutinert drar hun seg opp på isen uten hjelp. Det er aller første gang hun tester dette.
– Hvordan var dette?
– Kaldt! sier en tydelig stolt Hedvig (13) før hun går inn i det varme teltet.
Enda en ungdomsskoleelev klar til dyst Denne gangen er det Emma Moe Jenssen sin tur.