– Konkurranser skaper interesse for tradisjonshåndverkene
Summingen fra høvler og energisk bruk av sandpapir høres i bakgrunnen. Det nærmer seg innspurten for skole-NM i møbelsnekring og treskjæring, og de fire fagpersonene som er samlet utenfor, er enige om at konkurranser er viktige for fagene.
Arenaen er Møbelsnekkerskolen på Mysen. Det er skolenorgesmesterskap i møbelsnekkerfaget og treskjærerfaget, og det er full konsentrasjon ved arbeidsbordene. Ni elever fra fire skoler jobber iherdig med å lage hver sin krakk i det ene rommet. Alle har samme oppgaven og studerer tegningene nøye. Noen av delene de skal bruke, er fabrikkert på forhånd, andre må de lage selv.
I det andre rommet står en kvartett med treskjærerutstyr og mønstermal til sin konkurranseoppgave. De kommer alle fra Hjerleid Handverksskole på Dovre.
Dette er andre dag av mesterskapet, tiden tikker ned, mens spenningsnivået stiger. Krakken må ha bein i riktig retning, og finpussen er også viktig.
– Vi er snart inne i plasterperioden, hvisker en av tilhørerne. Og rett etter kommer en av deltagerne med blod piplende fra fingertuppen. Alt som kjennes så enkelt i en rolig skolehverdag, kan rote seg til mot slutten av et todagers mesterskap.
Løfter fagene
– Konkurransene i yrkesfag kan sammenlignes med toppidrett. De løfter tradisjonshåndverkene og gjør dem synlige, og dette har stor betydning for rekrutteringen. Hvis vi ikke har nok fagfolk i fremtiden som kan ta jobbene, vil yrkene dø ut, frykter Edwin Haga Aastorp, som er rektor ved Møbelsnekkerskolen og vert for NM-arrangementet.
LES OGSÅ: Jørgen er norgesmester i møbelsnekring
Deltagerne er fulltidselever ved skolen der de går, og mange er på vei ut i lære før de kan ta svennebrevet etter to år.
Morten Hiort (79) er en av foregangsmennene når det gjelder konkurranser. Han var en aktiv pådriver for det første norgesmesterskapet i 1998, og er også til stede nå som fagmann og entusiast i møbelsnekkerfaget.
–Oppmerksomheten rundt fagene er viktig. Det er også den kontakten som knyttes mellom elever og lærere fra forskjellige skoler. I fritiden mellom konkurranseøktene spiser de sammen og har felles aktiviteter, fremhever Morten Hiorth, som er svært opptatt av å løfte tradisjonsfagene.
Øivind Engh leder arbeidsgruppa i Oslo Snekkermesterlaug som arbeider med rekruttering og konkurranser.
– Det skal være moro å delta i en konkurranse. Oppgavene er av høy kvalitet, og det er god læring i å konsentrere seg så mye, sier Engh.
Han får full støtte fra Pål Engedahl, som er faglærer i møbelsnekring ved Edvard Munch videregående skole i Oslo og har to elever med i konkurransen.
– Konkurranser fremhever fagene på en god måte, og elevene vil gjerne delta.
For unge
De fire fagfolkene rundt bordet mener det er en stor hindring som gjør det vanskelig å rekruttere nok elever til tradisjonsyrkene, ved de offentlige skolene. 15–16-åringer velger gjerne noe de har kjennskap til. For mange er det også viktig å gå på nærmeste skole og komme sammen med venner.
LES OGSÅ: Lærer og skredder Veronika:Vi må forberede oss på å ha færre klær
Når de er modne nok til å bli fristet av fag som møbelsnekring, treskjæring eller andre gamle håndverk, har de brukt opp skoleretten sin, og da er løpet kjørt den veien. Da er alternativet de få private skolene som finnes. Dit kommer mange som har lyst på et karriereskifte.
Hektisk innspurt
Inne i snekkerrommet nærmer konkurransen seg slutten. Noen dunker frenetisk med gummiklubba for å få delene på plass, mens andre må innse at limet neppe vil tørke før konkurransetiden er ute.
Den aller roligste er Jørgen Østby Kamperhaug fra Møbelsnekkerskolen. Han har jobbet raskt og systematisk del for del. Så har det vært en intens runde med pussing, før han nå er inne i de trangeste krokene på krakken med det fineste sandpapiret. Resultatet skinner, og nå er det opp til de tre erfarne dommerne.
