Forskere advarer:
– Skolestengingen vil føre til større forskjeller og utenforskap
Alle norske skoler er stengt frem til over påske. – Det vil forsterke forskjellene som allerede finnes, tror skoleforsker.
Norske skoler går inn i sin tredje uke med stengte dører. Og i dag ble det klart at regjeringen viderefører de strenge tiltakene og holder landets skoler og barnehager stengt frem til 13. april.
Konsekvensene for de drøye 600.000 elevene dette omfatter er det ingen som ennå vet omfanget av, men flere har ytrer sine bekymringer.
Like etter at skolene ble stengt den 12. mars sa Hillmar Berge Flatabø, rektor ved Tøyen skole, til Utdanningsnytt, at han er redd stengt skole vil ramme elevene ved hans skole ekstra hardt.
– For våre foreldre vil dette bli en kjempeutfordring. De har liten plass hjemme, mange barn og lite penger, sa han like etter at det ble kjent at skoler over hele landet måtte stenge, sa Flatabø.
På Tøyen skole har riktignok alle elever fra og med 2. trinn sin egen iPad. Det gjelder ikke alle skoler.
Tror gapet vil øke
– På lengre sikt vil de barna som har ressurssterke foreldre, komme lenger enn de som ikke har det.
Det sier Bodil Kleve, professor i matematikkdidaktikk ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet.
Tall fra SSB viser at andelen lavinntektsfamilier i Norge er økende.
Deres siste tall viser at 10,7 prosent av alle barn kommer fra en lavinntektsfamilie. «Barn i lavinntektsgruppen er ofte kjennetegnet av å tilhøre barnerike familier der foreldrene ofte har en svak tilknytning til arbeidslivet», skriver SSB.
Å komme fra et hjem med vedvarende lav inntekt fører allerede til utfordringer for et barns videre muligheter. Mens noen har gode arbeidsforhold og tilgang til digitale hjelpemidler hjemme, frykter Bodil Kleve at andre vil sakke akterut.
Samtidig som unntakstilstanden har fostret en imponerende dugnadsånd og en rekke kreative måter å drive undervisning på – er det stor forskjell på hva slags tilgang norske elever har på digitalt utstyr.
Variasjon i utstyr ved skolene
Utdanningsdirektoratets Monitor-rapport fra 2019 viser at under halvparten av elevene på 1.-4. trinn får hver sin datamaskin fra kommunen. For elever på 5.-7. trinn er tallet 58 prosent. Datamaskin i denne sammenheng inkluderer både nettbrett og bærbare maskiner. I rapporten «Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021», skriver regjeringen at det er stor variasjon i utstyrssituasjonen ved norske skoler og at omkring 60 prosent av skolene har «tre elever eller flere per datamaskin/nettbrett på barnetrinnet».
Forrige uke snakket Utdanningsnytt med en barneskolelærer i Bergen som uttrykte stor frustrasjon ved tilstanden ved hennes skole. Der har de bare 30 chromebook-er fordelt på 350 elever.
Kunnskapsdepartementet har også uttrykt sin bekymring for digitale klasseskiller i skolen. Samtidig har de også bemerket at det er store forskjeller på elevenes tilgang til digitale verktøy hjemme. Om ikke skolen kan tilby nettbrett eller PC, må hjemmet kompensere for at alle elever skal ha det samme utgangspunktet. I familier med lav sosioøkonomisk bakgrunn er ikke dette en selvfølge.
– De med svak sosioøkonomisk bakgrunn er de som taper mest i denne situasjonen, og gapet mellom disse og de med bedre tilgang til nett og digitale hjelpemidler, vil øke ytterligere, konstaterer Bodil Kleve ved OsloMet.
Utenforskap
Kleve påpeker at vi i Norge har en likhetsskole, der alle skal behandles likt.
Professoren har tidligere interessert seg for hvilken betydning en elev sin sosiale bakgrunn har, og mener sosioøkonomisk bakgrunn og kulturell kapital har vel så stor betydning for læring som det som skjer i klasserommet.
I disse dager er elevene flyttet ut av klasserommet – arenaen der de skal ha de samme mulighetene – og har dermed ulik tilgang til læringsstoffet.
– Dette vil øke kunnskapskløften, spår Kleve.
– Skolen kan i utgangspunktet bidra til å redusere forskjeller, men dette vil kunne forsterke forskjellene. Alle blir værende med sin ulike grad av sosial kapital. Mange barn har forelder som ikke kan norsk, hvordan kan de hjelpe barna sine? Og hva med dem som er mange søsken og bor trangt? Eller de som ikke får ro til å jobbe med skolearbeid? spør hun.
Kleve mener det har vært mest snakk om den samfunnsøkonomiske kostnaden av koronakrisen og de tilhørende tiltakene. Selv bekymrer hun seg mest for alle barna som taper på dette.
– Dette får størst konsekvenser for de svakeste. Jeg tror det vil føre til økt utenforskap og minkende selvtillit. De barna som ikke får hjelp til å komme i gang, og som ikke får hjelp av en voksne til å gjøre det de blir bedt om, vil føle seg enda mer frustrert når andre i klassen får det.
Press på foreldre
Anna Cecilie Rapp, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, har lenge interessert seg for hvordan skole og sosial ulikhet henger sammen. Hun er bekymret for konsekvensene av dagens undervisningssituasjon, som hun mener forutsetter kunnskap om og mulighet til å ta i bruk digitale verktøy.
– Jeg tror dette bidrar til å forsterke de forskjellene som allerede finnes. Denne undervisningssituasjonen bygger på at foreldre skal kunne bidra med å gjennomføre hjemmeskole, og vi vet at dette generelt sett er vanskelig for foreldre med lav sosioøkonomisk bakgrunn, sier Rapp.
Hun bemerker at det i mange år har pågått en debatt om vi skal ha lekser eller ikke, der et gjentakende argument er at lekser primært gagner elevene med høyt utdannede foreldre.
– Hjemmeundervisning setter langt større press på foreldre, sier Rapp, som også følger situasjonen i Sverige, der de har en helt annen tilnærming til koronasituasjonen.
– Sverige har fortsatt alle barn i grunnskolen. En av grunnene som ofte kommer opp er at man vet at barn har det ulikt hjemme, så det blir lagt vekt på at det er viktig å ivareta alle barn, sier hun, som selv er svensk. Hun mistenker at man kanskje ikke har reflektert grundig nok rundt dette i Norge.