Da koronaen stengte ned Norge, var Frida (19) lærling på den kjente restauranten Brasserie France i Oslo. Men nettopp på grunn av interessen for det franske var hun også i karantene.
– Jeg hadde vært på helgetur til Paris, og da jeg kom hjem i begynnelsen av mars, måtte jeg gå i karantene. Jeg hadde kontakt med noen andre på jobb og hørte at det var mindre og mindre å gjøre på grunn av koronaen. Til slutt måtte restauranten stenge helt, og jeg rakk dermed aldri tilbake på jobb etter Paris-turen. Jeg ble permittert, sier Frida Udnesseter.
Tre lange måneder
Hun beskriver de nesten tre månedene hun var permittert, som lange. Det var ingen ønskesituasjon for en andreårslærling som sto i innspurten foran fagprøven, å bli sittende hjemme på grunn av en pandemi.
– Jeg ble rett og slett rusten på kjøkkenet. Jeg dro hjem til familien min, og forsøkte å lage skikkelig mat, og serverte dem mat jeg brukte virkelig lang tid på. Men det var ikke helt det samme som å være på jobb, beskriver hun.
– Du sier rusten. Hva mener du med det?
– Jo, det er ganske utrolig hvor fort du kan bli litt rusten i faget ditt av bare en kort pause, det fikk jeg merke, sier Frida.
– Da koronaen kom, hadde jeg akkurat begynt å stå i steika. Og jeg hadde akkurat fått taket på hvor lenge kjøttet skal stå for å få være riktig stekt. Det er faktisk litt vrient, å få det akkurat riktig. Da jeg kom tilbake etter permitteringen, hadde jeg ikke taket på det lenger. Jeg misset akkurat på å få det helt riktig, og måtte skjerpe meg litt, om du forstår hva jeg mener, sier den nyutdannede kokken, og beskriver at det satt ikke lenger, slik det gjorde før.
Første på fagprøven
Den 9. og 10. juni i år var hun blant de første kokkelærlingene i Oslo som avla fagprøven under koronatiden. Da hadde hun vært først delvis og så helt tilbake som lærling en kort stund.
– Vi startet litt rolig opp igjen, og gikk i to team og var svært forsiktige. Det ene teamet jobbet den ene uken, det andre den andre, sier hun og viser til omfattende smitteverntiltak.
– Jeg fikk fortsatt delvis penger fra Nav, ettersom jeg bare jobbet 60 prosent og var delvis permittert. Det som var fint, var at vi andreårslærlingene fikk gå sammen med kjøkkensjefen, slik at vi skulle få avlagt fagprøven. Alt ble tilrettelagt for at vi skulle greie den.
– Og du greide den?
– Ja, jeg gjorde det. Jeg synes ikke det var noen selvfølge. Jeg vet om andre som ikke besto, det tar på å være permittert fra jobb. Du trenger den tiden du har som lærling, for å lære deg alt du skal for å klare fagprøven, sier Eidsvoll-jenta.
Selv gikk hun vg1 og vg2 på Nannestad videregående. Målet var å bli kokk, men ikke alle i klassen hennes på Nannestad ønsket seg til restaurantbransjen, forteller hun. Flere søkte seg til påbygg og droppet tiden som lærling.
Påbygg og tvil
For Frida sto ønsket om å bli kokk høyt. Det var viktig for henne å bli faglært. Men nå har hun droppet kokkeyrket. I hvert fall foreløpig.
– Du jobber ikke som kokk? Hvorfor ikke?
– Nei, jeg tar faktisk påbygg nå, sier hun og smiler litt.
– Jeg orker bare ikke tanken på å være i bransjen akkurat nå, så lenge alt fortsatt er så preget av korona. Jeg ønsker ikke å bli permittert igjen. Og det er få som ansetter i min bransje, mange opplever det som skummelt å ansette fordi de vet ikke hvor lenge de kan drive, eller når de eventuelt må stenge igjen.
– Men innebærer det at du tar påbygg og får studiekompetanse at du legger kokkeyrket bak deg?
– Det vet jeg ikke. Jeg er så glad i min bransje og synes det er en kjempekul bransje. Det er mange jobber jeg kan tenke meg innen restaurantliv, enten å drive en restaurant eller være deleier, det er mange muligheter. Jeg har veldig lyst til å arbeide i bransjen på en eller annen måte, men jeg har ikke veldig lyst til å bli permittert igjen, sier hun.
– Hva var verst med å være permittert?
– Heldigvis hadde jeg sparepenger, derfor greide jeg meg selv om det tok lang tid før pengene kom fra Nav. At det tok tid, var jo ikke noe særlig, men som sagt greide jeg meg fordi jeg hadde sparepenger. Hadde jeg ikke hatt det, vet jeg faktisk ikke helt hva jeg skulle gjort, sier hun.
Slitsomt på Nav
– Jeg synes det var kronglete å søke om støtte fra Nav. Og slitsomt å gå og vente på penger.
– Hva tror du om din bransjes framtid?
– Jeg tror det blir tøft, virkelig hardt, men at en del vil greie seg. Det er nok aller verst for restaurantene som er forholdsvis nyetablerte, som bare har holdt på et par års tid, og ikke fått lagt seg opp noe penger. De restaurantene vi kjenner fra før, vil ikke nødvendigvis fortsette å være der, sier hun.
Frida Udnesseter viser også til hva koronatiden har gjort med oss alle. De fleste av oss er mer redde for smitte nå, og mer opptatte av å holde oss hjemme.
– Men jeg håper folk forstår at det er satt i verk strenge tiltak, og hvis de følges, så skal du ikke bli smittet på en restaurant. Så jeg håper på det beste for bransjen, sier hun.
