Hotellene har nesten sluttet å ta inn lærlinger
Mens det for eksempel i Forsvaret ikke har vært én eneste permittert lærling, er situasjonen en helt annen i hotellbransjen. De som formidler læreplasser, beskriver markedet som svart.
Yrke har vært i kontakt med flere opplæringskontorer som beskriver at de store hotellene sliter, og at det her er vanskelig å få inn lærlinger.
– Store kurs- og konferansehotell har ikke tatt inn lærlinger. Det er restauranter og små og mellomstore hotell som har tatt inn lærlinger, sier Geir A. Stenseth, daglig leder for Opplæringskontoret for hotell, restaurant- og matfag i Møre og Romsdal til Yrke.
Han forteller at kontoret har 54 lærlinger nå, mot 67 på samme tidspunkt i fjor.
– Det er hoteller og kantiner som i år ikke har tatt inn lærlinger, de holder fortsatt stengt eller jobber redusert, sier Anita Løyving, daglig leder for Opplæringskontoret for restaurant- og matfag i Stavanger.
Svart marked
Også Fagopplæringskontoret i Finnmark beskriver utfordringer i dages situasjon.
– Vi har stort sett alle hoteller og restauranter i Finnmark som medlemmer i vårt opplæringskontor, og der vi ser at skoen trykker mest nå, er på hotellene. Kurs- og konferansemarkedet er helt «svart» og vinterturismen, som har vært meget god i mange år, har nå tomme ordrebøker.
Lokale restauranter klarer seg bedre, da lokalmarkedet er flinke til å benytte dem, sier daglig leder, Terje Larsen.
Også fra Vestfold og Buskerud meldes det om helt stans i inntaket av lærlinger fra konferansehotellene.
–Akkurat nå er ingen lærlinger permitterte hos oss, dette er fordi at det markedet som sliter mest, konferansehotellene, ikke har tatt inn noen nye lærlinger, sier Terje Tidemann, daglig leder for Opplæringskontoret for reiseliv, restaurant og matfag i Vestfold og Buskerud til Yrke.
Da situasjonen var som verst, i mars og april, hadde dette kontoret 55 permitterte lærlinger.
Dugnad
– Vi jobbet mye med alternativ opplæring av disse. Blant annet gjennom prosjektet vi kaller «lærlingdugnaden», initiert av Viken fylkeskommune. Vi er litt stolte av at til tross for at lærlingene våre har vært permitterte opp til tre måneder, så har ingen av dem strøket på kokk- og servitørfagprøven i år, sier han.
Situasjonen er helt motsatt i Forsvaret.
– Ingen lærlinger, uansett fag, hos oss, sier Morten Dybsland, seniorkonsulent i stabs- og støtteavdelingen, til Yrke.
Han sier at Forsvaret per dags dato har 53 lærlinger i institusjonskokkfaget og en som tar fagbrev på jobb, og 39 lærlinger i kokkefaget og en lærekandidat.
– Faktisk er det slik at vi i år har tatt over enkelte lærlinger som har blitt permittert eller mistet læreplassen sin ved sivile lærebedrifter. Covid-19 medfører at alle kjøkken i Forsvaret har fått mer å gjøre, og hverdagen vår er mer krevende. Tiltak for smitteforebygging er naturligvis veldig viktig for forpleining av våre mannskaper og ansatte. Vi trenger flere på kjøkkenene våre, ikke færre, sier han.
Flere enn før
Heller ikke matindustrien sliter på grunn av koronaen.
– Vi er nok av de opplæringskontorene som har merket minst til koronasituasjonen i forhold til lærlingene. Matindustrien har jo hatt et oppsving, og mange mener vel det har mye å si at grensene har vært stengt. At folk også har tilbrakt mer tid hjemme og spist sjeldnere ute, har vel gjort til at vi har handlet mer både brus, is og annet som vi har kost oss med hjemme, sier Tove Lange, daglig leder for Matindustriens Opplæringskontor til Yrke.
Hun sier at ingen av deres lærlinger er permittert, og at de faktisk har tatt inn flere lærlinger enn før, ikke færre.
– Vi har i år også tatt inn flere lærlinger enn vi har gjort de siste årene, og vi er fremdeles i prosess med å ta inn noen til, både lærlinger og i fagbrev på jobb-ordningen. At vi i år har tatt inn flere lærlinger enn på mange år, har nok mer med at vi i fjor før koronaen kom hadde veldig fokus på utplasseringer i matindustrien, og det er nok det vi «høster» av nå. Så vi i matindustrien har nok kommet veldig godt ut av det, sammenlignet med våre kollegaer på opplæringskontor som har andre fag, som kokk og servitør, sier hun.
Hotellene sliter
NHO Reiseliv viser til at de representerer en bransje som har lidd under pandemien, og at dette selvfølgelig også har påvirket situasjonen for lærlingene.
–Resepsjonslærlingene rammes også av stengte hoteller og avlyste konferanser. Både bedrifter og opplæringskontorer jobber hardt og har strukket seg langt for at lærlingene skal få fullføre med fagbrev i en svært vanskelig tid, sier Ingrid Gauden, politisk rådgiver i NHO.
Hun sier at en stor usikkerhet ligger foran reiselivet denne høsten, og at de følger situasjonen for lærlingene tett.
– Fylkeskommunene har fått midler til stimuleringstiltak for hardt rammede lærefag. Vi er opptatt av at disse midlene må brukes til å støtte bedriftene i deres viktige arbeid, sier hun.
Johan Johansen i Opplæringskontoret for Hotell- og Restaurantfag i Hordaland (Reisos), gir en beskrivelse som viser at det NHO Reiseliv sier, stemmer.
– De uavhengige bedriftene tar fortsatt inn. Kjedene tar inn færre eller ingen. På dette tidspunktet i fjor hadde vi 145 lærlinger. Året før 155. Nå har vi 117, sier han til Yrke.
Reisos har nå fem permitterte lærlinger og mellom 10 og 15 venter på læreplass.
Litt lenger nord i landet beskriver faglærer ved Fræna videregående, Roger Grasdal, også situasjonen som vanskelig.
Engstelig
– Mitt inntrykk er at det i vårt distrikt ikke ennå er avklart i forhold til fremtidig drift. Mange sliter med covid-19 ennå, og senest nå hørte jeg at et av våre største hoteller går over til bed and breakfast. 30 personer skal sies opp. Jeg er ikke så veldig optimistisk ennå, sier Grasdal, som er faglærer på restaurant- og matfag.
Enda litt lenger nord sier avdelingsleder for restaurant- og matfag ved Strinda videregående, Geir Rune Larsen, til Yrke at skolen opplever at det er verst for kurs- og konferansemarkedet og de store hotellene, men at de mindre restaurantene i Trøndelags-regionen går bedre.
– Restaurant- og matfag har slitt med rekrutteringen lenge. Hvordan påvirker koronasituasjonen søkningen til faget?
– Vi har faktisk ikke nedgang. Mens det i Trøndelag som helhet er en nedgang i søkningen på 20 prosent, har vi hatt rundt 20 prosent økning i søkertallene, sier Larsen, som mener dette skyldes at skolen er svært aktiv for å få søkere fra ungdomsskolene og mot samarbeidspartnerne i regionen.
– Anbefaler dere elevene å velge matfag med tanke på at matindustrien trenger lærlinger?
– Vi har to klasser på vg2 matfag hvor vi spisser elevene etter deres ønsker, der har vi en gruppe som har valgt kjøtt-skjærerfaget og fagarbeider industriell matproduksjon, og en gruppe som har valgt baker og konditor. Vi har også to klasser som tar kokk- og servitørfag, sier Larsen. Han sier at skolen og opplæringskontorene har greid å skaffe læreplass til alle som har vært det han karakteriserer som formidlingsbare.
