Ulike ønsker fra lærerorganisasjonene om endringer i trafikklysmodellen

– Vi mener hele trafikklysmodellen bør forenkles. Kutt ut grønt nivå – kall det vanlig skole, og innfør kohorter på gult nivå og hjemmeskole på rødt nivå. Det vil bety mer forutsigbarhet og bedre smittevern for elever og ansatte, sier nestleder i Skolens landsforbund, Jon Oddvar Holthe.

– I tillegg må man tydeliggjøre lærernes, og elevens rett til å bruke munnbind i skolesammenheng. Det gjør at mange føler seg tryggere, mener han.

Torsdag møter Skolens landsforbund og de andre lærerorganisasjonene Udir og representanter for KD til et møte om trafikklysmodellen. Like før nyttår varslet kunnskapsminister Tonje Brenna at hun vil gjøre endringer i modellen.

– Jeg mener at gult nivå, slik som trafikklysmodellen i dag er utformet, ikke er et alternativ for videregående. Derfor må vi vurdere endringer i trafikklysmodellen, slik at vi kan ta hensyn til både elevenes behov for å være til stede på skolen og følge smittevernanbefalingene bedre enn slik det har vært til nå, uttalte Brenna da.

Men rådene hun får fra lærernes fagforeninger spriker.

Les også: Delta krever ministermøte om karanteneregler i skolen

Les også: Grimstad: Flere skoler må ha hjemmeskole på grunn av høyt sykefravær

Enige om én ting

Mens Skolens landsforbund ønsker en forenkling, mener Norsk lektorlag at det må strammes inn. De vil også gjerne ha et fjerde nivå. Skolelederforbundet etterlyser på sin side mer handlingsrom for den enkelte leder i skoler og barnehager. Hvilke råd Utdanningsforbundet lander på er ikke klart ennå.

Men én ting er de imidlertid enige om: gult nivå ikke fungerer i dagens modell.

– I praksis er det nesten ingen forskjell mellom grønt og gult nivå, sier Jon Oddvar Holthe.

– Våre medlemmer opplever at trafikklysmodellen ikke har fungert i den forstand at den ikke har gitt gode nok beskyttelsestiltak - uansett fargenivå. Uten strengere regler for avstand og hvor mange elever man kan møte i løpet av en uke, har i realiteten smittevernet bestått i antibac-flasker, sier leder i Norsk lektorlag, Helle Christin Nyhuus.

På Norges største ungdomsskole bruker lærerne munnbind

Langvarig kritikk

Nyhuus mener samtidig det er positivt at sentrale myndigheter nå påpeker at det er store forskjeller i organiseringen av skoleslagene.

– Det bra at de nå uttrykker en tydeligere forståelse for dette, sier hun.

Per i dag sier reglene for gult nivå i videregående at hele klasser kan ha undervisning sammen. Elever bør ha faste plasser i hvert klasserom eller faste samarbeidspartnere/-grupper. Ansatte kan veksle mellom klasser, men bør holde avstand til elever så langt det er mulig. Utenfor klasserommet oppfordres elever og ansatte til å holde en meters avstand i alle situasjoner, og det heter at man skal unngå trengsel og store samlinger. (Se faktaboks)

Fra lærerhold er det gjentatte ganger vært påpekt at elevene ikke har faste plasser og faste grupper i videregående, ettersom de har ulike fag. Det har også vært problematisert at man ikke kan holde en meters avstand i klasserom med 30 elever og at det fort oppstår trengsel i gangene.

Allerede i februar i fjor ba daværende skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, om at trafikklysmodellen ble revidert.

– Nærkontaktene blir svært mange ettersom elevene har undervisning på tvers av fag og klasser. Det har vært påpekt av både lærere og elever mange ganger, sa hun.

Nå håper Nyhuus kunnskapsministeren vil lytte til dem som står i klasserommene. De er klare på hva de ønsker seg:

– Reglene for gult nivå må strammes inn og skjerpes. Uten kraftigere signaler fra myndighetene er det ekstremt vanskelig for den enkelte lærere å skape forståelse for at det må holdes avstand, sier hun og legger til:

– Vi skulle også gjerne hatt et fjerde fargenivå som tilsa heldigital undervisning.

– Hva tenker du om at revideringen av trafikklysmodellen først kommer i etterkant av at man har innført karantene-unntak for ansatte i skoler og barnehager i arbeidstiden?

– Helt uavhengig av trafikklysmodellen og revideringen av den, så er karantene-unntaket som ekstremt provoserende. Opplevelsen blant våre medlemmer er at hensynet til de som jobber i skoler og barnehager kontinuerlig må vike.

Etterlyser mer handlingsrom lokalt

Hos Skolelederforbundet ønsker de seg derimot ikke strengere nasjonale føringer, men snarere mer lokalt handlingsrom.

– Ledelsen kjenner forutsetningene ved den enkelte skole eller barnehage best, og er derfor best rustet til å vurdere hvilke tiltak som er best, i samråd med eier og lokale helsemyndigheter, skriver leder i Skolelederforbundet, Stig Johannessen i en e-post til Utdanningsnytt.

Han mener trafikklysmodellen er utfordrende på alle trinn.

– Mange opplever at det er umulig å holde 1 meters avstand i klasserom og fellesarealer ved gult nivå. I videregående er det særlig utfordrende da mange inngår i ulike grupper avhengig av fordypningsfag. Det er først på rødt nivå at det gis større handlingsrom til å følge avstandskrav som angitt i veilederne. De sammensatte faggruppene i videregående skole kan samles digitalt når vi er på rødt nivå, sier Johannessen.

Han påpeker også at manglende bemanning dessuten medfører at gult nivå mange steder i praksis blir en form for oppbevaring, ikke opplæring, mens rødt nivå fort blir digital undervisning.

– Spørsmålet er hva som er viktigst for elevene: Fysisk tilstedeværelse eller smittevern? Vi vet at digital undervisning slår svært uheldig ut for mange, både faglig og sosialt. Men det er ikke dermed sagt at det alltid er til elevenes beste å være til stede på skolen, særlig ikke når de møter mange ukjente og ufaglærte vikarer i løpet av en dag, sier Johannessen.

– Det er viktig at det er de som er nærmest utfordringene, gjør vurderingen forankret i tydelige nasjonale rammer. Når de nasjonale veilederne skal justeres, slik det er varslet, er det svært avgjørende at organisasjonene blir involvert i dette arbeidet.

Frykter massetesting

Nestleder i Skolenes landsforbund frykter imidlertid at myndighetene ikke vil lytte til rådene som kommer fra sektoren.

– Jeg er redd for at det hele vil ende med at regjeringen avvikler trafikklysmodellen og erstatter den med massetesting. Det vil vi advare mot. Massetesting er ikke sikkert nok, sier Jon Oddvar Holthe.

– Endringer i modellen ble etterlyst allerede for et år siden. Hva tror du er årsaken til at ministeren vil gjøre revidere den nå?

– Frustrasjonen er ikke mulig å overse. De ser endelig at modellen ikke fungerer, men jeg må si det tok tid.