Skolekjøkkenet er byttet ut med kjøkkenkroken hjemme for elevene på restaurant- og matfag. Faglærer Roger Grasdal er bekymret for at det er mye opp til eleven selv, om han eller hun får god skolegang nå.
For nå er det ikke læreren som skal smake på maten elevene lager. Men foreldrene, søsken eller andre som elevene bor sammen med. Og det er ikke læreren som sørger for god struktur og orden på kjøkkenet, og som passer på at elevene gjør oppgaver. Men eleven selv som må gjøre denne jobben.
Elev Oscar Gundersen i gang med danderingen hjemme i eget kjøkken.Privat
– Det er litt tungt. Jeg har mange elever med god struktur, og som har foreldre hjemme nå, det er klart de leverer. Så er det også det motsatte – en del som er veldig ustrukturerte fra før. Det er vanskelig å få dem med. De er jeg aller mest bekymret for, og det er heller ikke alle som har foreldre hjemme til å passe på, sier Roger Grasdal.
Han er lærer på kokk og servitør på andre året på restaurant- og matfag ved Fræna videregående skole.
I disse koronatider har han måttet ta i bruk ganske andre metoder enn han jobber etter til daglig.
– Får elevene den undervisningen de har krav på nå, eller blir det litt som et tapt år?
– Det er et godt spørsmål. Vi prøver å gjøre det så godt vi kan for at de skal få det de har krav på. Det blir mye å lese og legge opp selv. Den fleksibiliteten er ikke alltid et gode. Spesielt ikke hvis for eksempel ikke systemer som It’s learning og Teams fungerer der og da, sier Grasdal.
Praktiske elever
Egentlig skulle elevene hans utplasseres i bedrift frem til påske da skolene over hele landet ble stengt den 12. mars. Det førte nødvendigvis også til at elevene ikke fikk gått ut i praksis.
Dermed ble det opp til Grasdal å tenke kjapt og finne nye løsninger. Faglæreren måtte finne praktiske løsninger, han ville ikke bare gi elevene teoretiske oppgaver.
– Jeg bestemte meg for å gi dem eksamensoppgaver som innebærer at de både må planlegge en meny ut fra bestemte råvarer, samt lage maten. Men da måtte jeg også gi elevene hver sin matkasse med råvarer, forteller han han.
Elevene hadde fått pakket med seg kokkeklær og annet utstyr fordi de skulle i praksis, før de dro hjem til hjemmeskole. Skolen holdt også åpent fredag 13. mars slik at elever kunne hente det de trengte av utstyr.
Så sendte Grasdal dem oppgaver, samtidig som han begynte med å kjøre rundt matkasser.
Første oppgave var for eksempel at elevene kunne velge mellom å lage hovedrett av enten hel kylling eller ytrefilet av storfe. Matvarene, de leverte Grasdal på trappa.
– Jeg har minst mulig kontakt med elevene, jeg kjører bare rundt og setter varene på trappa. Vi har kun kontakt på telefon, sier læreren, som er gift med en i helsevesenet og dermed må ta ekstra forholdsregler.
Tar det på sparket
Med matvarer på trappa og oppgave tilsendt digitalt, har kokkeelevene til Grasdal hatt nok å henge fingrene i på hjemmekjøkkenet. Maten blir vurdert av familiemedlemmer, og Grasdal får bilder han kan gi tilbakemeldinger på.
– Det kommer mange gode tilbakemeldinger fra foreldre. De er storfornøyde. Det er ikke alle som er så dyktige på å lage mat selv, sier Grasdal.
Elevene må dokumentere rettene de lager, og sende til læreren. Her er Oscar Gundersens dessert, brownie med sorbet. Foto: Privat
Litt tilpasninger underveis har det også måttet bli. En av elevene hadde valgt å lage en rett av svinefilet, men kom på at ingen hjemme av hensyn til religion spiste svin.
– Da fikk han bytte til kylling. En annen elev som er alenemor, fikk lage dessert litt før hun egentlig skulle, av hensyn til barnet. Så vi må ta det litt på sparket nå, sier Grasdal.
Bekymret
– Men du kan ikke smake på maten?
– Nei, som sagt har jeg minst mulig kontakt med elevene, så smake gjør jeg ikke. Men jeg vurderer ut fra bildene elevene sender meg, og hører jo at mange familiemedlemmer er svært fornøyd med maten. Det er nok mange som får mye god mat nå, sier Grasdal.
Men til tross for at mye går bra, er han likevel bekymret for elevene sine.
For det første fordi hjemmeundervisningen krever at eleven er strukturert. For det andre fordi elevene nå\ mistet praksisperioden sin som er svært viktig før de etter planen starter læretiden neste skoleår.
– Praksisperioden er jo svært viktig for at elevene skal få vist seg fram for en potensiell lærebedrift, sier Grasdal.
– Og nå får de ikke gjennomført den, samtidig som vi ser en bransje i fritt fall der stadig flere må stenge dørene, sier han.
Vise seg fram
Dette bekymrer også Oscar Gundersen som er elev i Grasdals klasse.
– Jeg skulle egentlig ha praksis på restaurant Rest i Oslo, og hadde gledet meg og håpet på mulig læreplass der. Så det var kjipt at det ikke ble noe av, sier han.
– Hva synes du om hjemmeskole da?
– Jeg synes det går veldig fint og er fornøyd med oppgavene vi får og at vi får utkjørt matkasser. Men det er klart, det er jo kjedelig å være inne og ikke kunne treffe folk.
– Hva tenker du om fremtiden nå?
– Nei, det er jo veldig usikkert alt, og jeg tenker på om restaurantene overlever. Jeg håper på at jeg får læreplass til høsten, det er det jeg vil, sier Oscar Gundersen.
Annonse
Bekymret for læreplasser
Også faglærer Grasdal er bekymret for at bransjen vil slite dersom tiltakene mot koronasmitten blir langvarige.
– Vi må i gang med samtaler med bransjen om høstens læreplasser. Det blir spennende å høre hvor mange som kan ta imot lærlinger i en tid hvor de selv permitterer folk og stenger ned. En del elever må nok være forberedt på å måtte flytte på seg, sier han.
– Kan det bli aktuelt med vg3 i skole for elevene dine neste år dersom mye forandres nå på grunn av krisen?
– Det har vi aldri hatt. Men akkurat nå vet vi ingenting. Alt er usikkert, sier faglæreren fra Romsdal.
Det som også gjør situasjonen usikker, er at skolen deler kjøkken med institusjonskjøkkenet på Fræna.
– Der er det veldig strenge tiltak nå, og de har oppdelt kjøkkenet i rene og skitne soner av smittevernhensyn. Vi har en jobb å gjøre når vi skal tenke ut hvordan vi kan få våre elever inn der igjen, når skolene igjen åpnes, sier læreren.
Men en ting har han tenkt på, som et lysglimt oppi at pandemien traff oss nå og ikke for noen år tilbake.
– Det sosiale livet til mange barn og unge foregår allerede i stor grad på nettet. Det hjelper når de først blir tvunget til å holde seg hjemme. Tenk om dette hadde skjedd for eksempel 20 år tilbake i tid, da all kontakt mellom ungdommer skjedde ute.
