Yrkesfagene i koronapandemien

Denne forbundskommentaren sto på trykk i Yrke 3 i 2020.

Den 12.mars ble det norske samfunnet stengt ned, inklusive videregående opplæring. Fra en dag til en annen måtte all kontakt mellom skoler og lærere og elever foregå digitalt. Det som så skjedde, er på mange måter en positiv historie. Lærere uten kompetanse og erfaring fra å bruke digitale hjelpemidler klarte raskt å få kontakt med elevene sine på ulike digitale plattformer. Og elever som ikke lot høre fra seg eller som man ikke fikk kontakt med, ble i stor grad fulgt særskilt opp slik at de etter hvert kom i gang igjen med skolearbeidet.

Dette er ikke bare påstander. Flere instanser, blant dem vi i Utdanningsforbundet, hadde tenkt på at det var viktig å få inn informasjon om hva som faktisk skjedde i utdanningssektoren mens skolene var stengt for de aller fleste elevene. Derfor oppsto det raskt et samarbeid mellom Utdanningsforbundet og Utdanningsdirektoratet om utformingen av en spørreundersøkelse som i regi av NIFU gikk til grunnskoler og videregående opplæring. Både denne undersøkelsen og tilsvarende undersøkelser som ble utført av forskjellige UH-institusjoner, viste at det gikk overraskende bra med fjernundervisningen, særlig når man tar i betraktning mangelen på tid til planlegging og mange læreres manglende IKT-kompetanse.

Ikke til å stikke under en stol

Men det er ingen grunn til å stikke under stol at resultatene også viste at for de fleste elevene, var dette opplæringstilbudet dårligere enn når elevene er til stede på skolen. Det var heller ikke overraskende at det særlig var opplæringen i fag med mye praktiske aktiviteter at problemene var størst, slik som i de fleste yrkesfagene, både i videregående opplæring og i fagskolene.

Pandemien stengte imidlertid ikke bare skolene. Mange lærebedrifter måtte også stenge eller redusere aktiviteten til et minimum. Og lærlingene ble permittert, og noen få sagt opp, slik som de andre arbeiderne i disse bedriftene. Dermed ble fagopplæringssystemet rammet dobbelt. Og selv om skolene etter hvert startet opp igjen, og yrkesfagelevene var blant de første som ble ønsket velkommen tilbake, er det fortsatt et godt stykke igjen før aktiviteten i arbeidslivet har kommet opp på nivået før nedstengningen.

Vi har fått lære ei gammel lekse på ny: fagopplæringssystemet er sårbart. At dette systemet er så godt integrert i arbeidslivet er en viktig kvalitet. Men samtidig representerer det en stor risiko, særlig for lærlingene, men også for arbeidslivet selv. Dersom antallet kvalifiserte fagarbeidere på denne måten blir redusert i nedgangskonjunkturer, kan det bidra til å svekke framtidig vekst når de manglende fagarbeiderne trengs.

Holde på elevene

I disse dager har regjeringen sendt på høring forslag om at en del midlertidige lovbestemmelser som ble vedtatt knyttet til nedstengningen, bør videreføres. Det gjelder for eksempel en bestemmelse om at elever på yrkesfag som velger allmennfaglig påbygging etter Vg2, ikke bruker av retten til 3 år i videregående opplæring i påbyggingsåret. Bestemmelsen er innrettet mot elever som har søkt læreplass, men som ikke får på grunn av lavkonjunkturen. Håpet er altså at man skal klare å beholde disse elevene i skolen og at de kan få læreplass om et år når hjulene i arbeidslivet forhåpentlig er tilbake til normalen.

Det er lov å håpe, men vi har erfaringer fra langt tilbake til oppstarten av Reform 94, at yrkesfagelever som ikke får læreplass og som «tvinges» over på allmennfaglig påbygging, har en tendens til å falle helt ut av opplæringen. Slik sett virker den foreslåtte ordningen som en ansvarsfraskrivelse fra myndighetene som ønsker å vri seg ut av oppgaven med å bygge opp beredskap i form av alternative yrkesfaglig Vg3-tilbud i regi av skole. Slike tilbud vil kanskje ikke være like gode som en læreplass. Men vi er temmelig overbevist om at de ville være en bedre løsning enn allmennfaglig påbygning.

Les også denne:

Yrkesfaglærernes arbeidsdag under koronaen blir viktig del av ny bok