Da skolen gikk til rødt nivå fikk lærerne det travelt:
Her underviser Paul Johan to klasser, i to rom – samtidig
Den ene klassen får bare se lærer Paul Johan Gustad på skjerm. – Det er beinslitsomt å ha to rom med 30 elever som er mer eller mindre motivert, sier kollega Trond Heum.
De to er lærere ved landets største videregående skole, Sandefjord videregående. Vanligvis er det 2000 elever og 300 ansatte her. Gangene er travle, stolene i kantina er opptatt, og i pauserommet er det livlig. Og klasserommene er fulle.
Annonse
Men i dag, den 20. november, står de runde bordene på personalrommet stort sett ubrukt. Stolene i kantina er tomme, og i korridorene går en og annen elev. Om to møtes, slakker begge farten, trekker seg inn mot veggen og lar den andre passere.
Gulvene er teipet med skillelinjer og piler. Alle holder til høyre, og klassene er enten sendt hjem eller delt i to.
I hjørnet av et smalt grupperom sitter lærer Trond Heum. Klokka er 12, og fra enden av et ovalt møtebord underviser han tredjeklassinger i historie, men elevene er ikke her.
Her er bare Trond og datamaskinen.
– De ser en kort film nå, da har jeg noen minutter, sier han og kikker på klokka.
– Hvordan er det å være lærer på denne måten?
– Det er vanskelig å snakke ut i et sånt stort mørkt rom. Man mister jo så utrolig mye når man ikke møtes, sier han.
– Skolen gikk fra nesten normalt til rødt, og lærer Trond Heum fikk det travelt. Det er beinslitsomt å ha to rom med 30 elever som er mer eller mindre motivert, sier Trond Heum.Foto: Maja Ljungberg Bjaaland
Rødt smittevernsnivå
Heum underviser i historie, norsk og samfunnskunnskap. Tredjeklassingene er hjemme i dag, og alle får undervisning på Teams. Det fungerer greit, men ikke mer enn det, synes Heum.
I dag har han organisert elevene i grupper som jobber med faglige problemstillinger, mens han selv går inn og ut, hører på eller kommenterer.
– Det fungerer bedre enn fellesundervisningen, poengterer han.
– På Teams er det større forskjeller mellom elevene enn i klasserommet. Noen har spist frokost, kledd på seg og sitter klar når vi logger oss på om morgenen. Andre ligger fortsatt i senga, sier Heum.
– Vi står i inngangene til skolen og gir alle elevene som kommer antibac, sier Per Morten Nilsen. Han er tidligere politimann og nåværende miljøveileder. – Nå om dagen går vi rundt og minner elevene om å holde avstand og ikke være for mange sammen. Vi er litt koronapoliti, kan du si, sier Nilsen.Foto: Maja Ljungberg Bjaaland
Sandefjord videregående er på rødt smittevernsnivå. Det betyr at omtrent halvparten av elevene kan være på skolen samtidig. Hardest går det utover studieforberedende. De er mer hjemme, og mindre på skolen, enn de som går yrkesfag. Ingen skal likevel være lengre enn en uke hjemme.
Det er Heum glad for.
– Noen synes digital undervisning er greit, og noen liker det, men de elevene som ikke gjør noe ut av seg i klasserommet, gjør det i alle fall ikke på Teams. De kan ende opp med å sitte en hel dag uten å si noe om man kjører samlet undervisning, sier han.
Dagen i forveien ringte han alle elevene.
– Akkurat det var veldig fint. På telefonen er vi jo på tomannshånd, og da får jeg et godt bilde av hva de har fått med seg og hva som er vanskelig, sier han, men legger til:
– Ingenting kan likevel erstatte det å være sammen i klasserommet.
Historie er historie, og nå står klasseromsundervisning for tur. Førsteklassinger skal ha norsk. Heum står foran et kamera i et halvtomt klasserom.
– Hvilke filmsjangere kjenner dere til? spør han.
– Kjærlighet, svarer en jente kjapt.
Heum nikker og praten fortsetter om film, sjangre, karakterer og hva som gjør at man blir dratt inn i en historie.
Han titter på klokka.
Vanligvis vrimler det i kantina på Sandefjord skole. Nå er dørene stengt og rommet helt tomt.Foto: Maja Ljungberg Bjaaland
– Da kan dere skrive ned stikkord om virkemidler, sier han og forsvinner ut døra.
Han småløper gjennom korridoren og lukker seg inn i et dunkelt belyst rom. Her sitter ti-femten elever og prater. Idet læreren kommer inn, stilner de. Han skrur på lyset og stiller seg foran prosjektoren.
– Da har dere hørt hva vi gjorde i det andre klasserommet, sier han og starter en ny diskusjon om film, sjangrer, karakterer og hva som gjør at man blir dratt inn i en historie.
Etter en kort økt går han tilbake til den ventende gruppen. I korridoren stanser han og smiler:
– I denne timen er jeg så heldig at det ikke er noen elever hjemme som jeg må undervise samtidig. Dermed slapp jeg å booke grupperom og koble meg opp på Teams.
Annonse
Halve klassen får høre om kvikkleireras direkte fra lærer Gustad.Foto: Maja Ljungberg Bjaaland
– Mentalt forberedt denne gangen
Da kommunelegen i Sandefjord ga beskjed om at smittevernsnivået ved den videregående skolen i byen skulle heves fra gult til rødt i starten av november, var rektor klar. Det samme var elevene og de ansatte.
– Vi var mentalt forberedt denne gangen. Vi slapp sjokket, kan du si, sier Heum.
Sjokket i vår, da hele landet stengte ned, fikk konsekvenser for mange, også for lærerne.
Lærer Paul Johan Gustad. Og alle rullene med tørkepapir.
– Jeg har aldri vært så sliten som jeg var i vår. Det er travelt nå også, for all del. Men ikke sånn som da, sier Heum.
De er mer erfarne nå, etter runden i vår. Den tekniske biten er mer på plass: Teams, Zoom og digitale læremidler. I tillegg får alle komme innom skolen.
– Det er mer å holde styr på nå, med undervisning i flere rom og på Teams. Men det er bedre å se elevene noe, enn ikke i det hele tatt, sier han.
