Standpunktkarakterene for videregående-elevene økte mer enn normalt i fjor
I en ny rapport kommer det fram at bedre tid til å gå gjennom pensum, juks og «godvilje» kan være noen av forklaringene. "Var vi i tvil vippet, vi elevene opp", uttaler en lærer.
Publisert
Sist oppdatert
Mer ro rundt elevene, god tid, juks, hjelp hjemmefra og et ønske om å la tvilen komme elevene til gode, er ifølge en ny rapport mulige forklaringer på at elevene som gikk ut av videregående i fjor, fikk bedre standpunktkarakterer enn forventet.
Rambøll fikk i oppdrag fra KS og fylkene å se på karakterene som ble gitt til elever som gikk ut av videregående i fjor, og rapporten viser at snittet for elever som avslutta videregående skole i 2020 var høyere enn forventet.
Den største økningen i standpunktkarakterer var det på studiespesialiserende.
«Var vi i tvil, vippet vi elevene opp»
I rapporten kommer det fram at skoleeiere, skoleledere og lærere var opptatt av at lærerne måtte ta hensyn til elevene som hadde to måneders hjemmeundervisning under den første delen av koronapandemien.
En skoleleder sier i rapporten: «Elever er satt i en vanskelig situasjon med digital undervisning. Det har vært en velvillighet til å la tvilen komme elevene til gode.»
En yrkesfaglærer sier: «Man blir redd for å få klager. Lærerne følte seg ikke så gode på digital undervisning, selv om vi gjorde så godt vi kunne. Var vi i tvil vippet vi elevene opp. Det var felles for mange lærere på vår skole. Det er mye arbeid med klager, og vi følte oss usikre på om undervisningen var bra nok.»
Teorifagene økte mest
– Alle de studieforberedende utdanningsprogrammene har hatt en stor økning i standpunktkarakterene, sier Hanne Halmrast, manager i Rambøll Management Consulting.
Minst økning var det på yrkesforberedende linjer.
– Det var en økning på 0,08 karakterpoeng i snitt på studieforberedende, og det er en kraftigere økning enn man kunne forvente, sier Halmrast.
I arbeidet med rapporten har Rambøll sett på karakterene i de ulike programmene og fagene, og sammenlignet dem med det de kaller forventet endring.
– Det var stor forskjell mellom studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram. Økningen i karaktersnittet var betydelig lavere for yrkesforberedende, sier Halmrast.
Elever, lærere og skoleledere er blitt intervjuet i rapporten
Økning i øverste del av karakterskalaen
– For de fagene vi har analysert, ser vi en økning i øverste del av karakterskalaen. Funnene antyder at det i enkelte fag er de sterkeste elevene som har tjent på situasjonen, sier Halmrast.
I media er det tidligere hevdet at det er elevene med svake karakterer som hevet snittet i fjor, ved at de gikk fra stryk til 2. Dette har ikke forskerne funnet.
Rambøll har ikke undersøkt effekten av manglende eksamenskarakterer for kullet som gikk ut i 2020. Eksamenskarakteren er vanligvis lavere enn standpunkt, og trekker snittet til elevene ned. Det vil si at de som gikk ut i 2020, samlet sett har et klart høyere snitt enn de foregående elevene.
– Det er klart at dette kan slå urettferdig ut for tidligere kull, men vi har bare sett på konsekvensene for de som gikk ut i 2020, sier Halmrast.
Selv om elevene fikk bedre karakterer og et høyere snitt, mener Halmrast at dette ikke er noen solskinnshistorie.
– Det er ikke bare positivt dette. De som gikk ut i fjor, gikk glipp av læring, og det kan få implikasjoner senere i studieløpet, sier Halmrast.
