Lektorutdanningen settes under lupen

En kartlegging NOKUT gjorde i fjor, fortalte oss at lektorutdanningene i Norge har en del utfordringer. For å styrke lektorutdanningen i fremtiden trengs en større evaluering, og det er vi nå i gang med.

Den aller viktigste faktoren for en god skole er en god lærer. Da bør også lærerutdanningen være av god kvalitet. Fjorårets kartlegging av lektorutdanningen pekte på flere utfordringer ved utdanningen. Kartleggingen ga oss samtidig mange interessante spor som det er viktig å se nærmere på. Blant annet ble det tydelig for oss at det er dårlig sammenheng mellom teori og praksis, lav fullføringsgrad og kompleks organisering. For å bedre situasjonen må vi vite mer. Derfor skal vi nå, i tett dialog med sektoren, gjøre en grundig evaluering.

I evalueringen skal vi se nærmere på disse utfordringene for å danne oss et bedre kunnskapsgrunnlag slik at vi kan gi råd om mulige tiltak. Målet er å bidra til videre kvalitetsutvikling i lektorutdanningene.

Dette blir den første evalueringen som gjennomføres av de femårige integrerte lektorutdanningene siden etableringen i 2003. Prosjektet inngår som en del av NOKUTs samlede søkelys på lærerutdanning de siste årene. I 2016 fikk NOKUT i oppdrag å opprette og drifte en internasjonal rådgivningsgruppe som skal bidra til å utvikle grunnskolelærerutdanninger på høyt nivå gjennom å stimulere institusjonenes kvalitetshevende arbeid, det såkalte APT-prosjektet for grunnskolelærerutdanningen. I tillegg har vi på trappene en kartlegging av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).

Les også: Utdanningskvalitet – enkel og salgbar, eller komplisert og uforutsigbar

I evalueringen av lektorutdanningene vil vi fokusere på spesifikke aspekter av utdanningene, gjennom utvalgte evalueringstema. Et slikt fokus kan bidra til å identifisere muligheter for kvalitetsutvikling og gi konkrete anbefalinger til de store utfordringene som finnes på tvers av institusjonene som tilbyr lektorutdanningene.

I arbeidet med lektorevalueringen er det viktig for oss å ha tett og god dialog med utdanningene og sektoren, ikke minst for at resultatet skal bli nyttig og relevant for de som jobber med lektorutdanning og for lektorstudentene. Vi har hatt 19 innspillsmøter med representanter fra utdanningene og skolen, forskere, fagforeninger og studentforeninger. Hensikten med møtene har vært å finne ut hva de mener det vil være nyttig å undersøke nærmere.

Vi ba også om innspill til to spørreundersøkelser som skal bidra til evalueringens kunnskapsgrunnlag. Den ene undersøkelsen skal kartlegge studentenes erfaringer fra egen utdanning og gi informasjon om årsaker til frafall, omvalg og fullføring. Den andre undersøkelsen dreier seg om hvordan ulike aktører opplever at lektorkandidaters og PPU-kandidaters læringsutbytte samsvarer med skolens behov for kompetanse. Målgrupper for denne er blant annet nåværende og tidligere lektorstudenter, rektorer og andre ledere i skolen.

Basert på den tidligere kartleggingen og disse innspillsmøtene har vi jobbet videre med utviklingen av spørreundersøkelsene, rekruttert den sakkyndige komiteen og utarbeidet et forslag til evalueringstema og evalueringsspørsmål. Disse forslagene ble sendt på høring tidligere i høst, og innen svarfristen gikk ut 17. november var det kommet 21 høringssvar. Alle svarene skal leses nøye og blir viktige når vi nå skal velge endelig tema og spørsmål.

Med dette legger vi et solid grunnlag for å gjennomføre en god evaluering. Vi ser frem til fortsatt tett dialog med sektoren, utdanningene og studentene, og håper de har nytte av både prosessen med evalueringen og selvsagt også resultatene når den tid kommer. Først ut er webinar med lektorstudentene torsdag 3. desember. Over nyttår sendes spørreundersøkelsene ut, og i mai og juni planlegger vi institusjonsbesøk. Selve sluttrapporten vil etter planen være klar i april 2022. Da vil vi ha et godt grunnlag for å styrke lektorutdanningen. Det fortjener både studenter og lærere, og det er hele det norske samfunnet tjent med!