«Jeg utfordrer deg, biskop Nordhaug»

Den som har fulgt skolegudstjenestedebatten over tid kan umulig være overrasket over at Halvor Nordhaug er uenig med meg om gudstjenester i skoletiden. At han  fullstendig overser de problematiske sidene ved dette fenomenet overrasker mer. Jeg har derfor en utfordring til biskopen. 

Det er nemlig det biskop Halvor Nordhaug velger å ikke svare på som sier mest – mye mer enn det han faktisk velger å svare på 22. september i Bergens Tidende. Biskopen hevder det at en skolegudstjeneste med fritaksrett og alternativt opplegg ivaretar Norges kristne historie og det at Norge i dag er et pluralistisk samfunn og det at ingen skal føle seg som en del av et B-lag. Det er her det skurrer, veldig.

Den ordningen vi har i dag fungerer ikke, og den ivaretar bare en av disse tre elementene biskopen hevder at ordningen ivaretar. Det er utelukkende den kristne historikken som dekkes inn i dag. En ordning som utelukkende (og flere ganger årlig) besøker et trossamfunn innenfor en veldig bred religion kan ikke ivareta denne realiteten overhodet. Det virer strengt tatt stikk motsatt – fordi skolens forhold til luthersk kristendom og kirken virker normativt, særlig når man ser det i sammenheng med KRLE-faget, luthersk kristendoms posisjon i de andre skolefagene, og den holdningen som tilsier at «i Norge er vi kristne».

Det er allikevel problemstillingen rundt de alternative oppleggene som er det mest problematiske her. Veldig mange skoler over hele landet har store problemer med å følge dette regelverket. Enten de ikke har likeverdige alternative opplegg, informerer likeverdig, eller har gode fritaksordninger for øvingsperioder opp mot skolegudstjenester. Dette ser vi hvert eneste år.

Når vi også ser at dette gjelder for situasjonen også i Bergen, så bør ikke biskopen i Bjørgvin overse denne problemstillingen slik han gjør. Jeg har derfor en utfordring til deg: kirkene i Bjørgvin bør nekte å gjennomføre gudstjenester i skoletiden før de kan få bekreftet og selv vurdert om skolen følger regelverket for gudstjenester i skoletiden.

Den norske kirke kan ikke være bekjent av at de legger til rette for en situasjon hvor elever stigmatiseres og diskrimineres på bakgrunn av sin tro eller filosofiske overbevisning. Det gjør kirken i dag. Det er kirkens og skolens praksis som i dag skaper A- og B-lag. Det oppleves riktignok ikke så mye for de som tilhører A-laget, men effekten er klart merkbar for de som havner i det andre laget.

Jeg vil bemerke at selv om det er nødvendig for elevene å få innsikt i kristendommens posisjon, historikk og påvirkning av Norge så er det ingenting ved dette som tilsier at man trenger å oppleve en gudstjeneste for å forstå dette. Om vi forutsetter at det er nødvendig å oppleve en slik gudstjeneste for å forstå det, så er det allikevel ikke nødvendig å gjennomføre denne gudstjenesten 10-30 ganger i løpet av en skolegang. Så trege er ikke norske elever, og det vet du, Halvor. Særlig når vi tenker over det faktum at kristendommens posisjon i Norge blir undervist i nær alle fag i skolen, med unntak av i kroppsøving.

Kirken kan ikke leve med at de er med på å skape diskriminering og stigmatisering i norske klasserom. Kirken kan heller ikke skjule seg bak at det er skolen sitt ansvar at dette regelverket følges når kirken alltid er en del av dette opplegget.

Derfor bør vi se at Den norske kirke er seg sitt ansvar bevisst og dermed avviser skoler som ikke følger dette regelverket til punkt og prikke.

Tar du og Bjørgvin bispedømme utfordringen, Halvor?

• Dette innlegget var først publisert i Bergens Tidende.