KS gir tre grunner til at lærerne er lønnstapere. – Lærerne er lite interessert i Gangsøs bortforklaringer, svarer UDF-lederen.

Fredag ble tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) lagt fram. Disse tallene viser hvordan lønnsutviklingen endte opp i 2021 og legger grunnlaget for årets lønnsoppgjør. Og for andre år på rad endte lærerne opp med svakest lønnsvekst av alle grupper.

KS mener det er tre grunner til at situasjonen er som den er. Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i kommuneorganisasjonen KS, understreker at lærergruppene i kommunesektoren fikk like gode sentrale tillegg som andre med samme utdanningsnivå i fjor.

– Lavere sentrale tillegg er ikke grunnen til at årslønnsveksten for undervisningspersonell er noe lavere enn kommunesektoren samlet. Den viktigste grunnen er at Unio-streiken førte til forskjøvet virkningspunkt for tilleggene. Det reduserte årslønnsveksten i fjor med 0,2 prosent for undervisningspersonell, sier Gangsø.

– Fått mindre i lokale forhandlinger

Som grunn nummer to peker han på at koronasituasjonen har ført til at flere lærere uten godkjent kompetanse har trukket lønnsnivået litt ned de siste par årene.

– Dette er etter alt å dømme ekstraordinær bemanning i skolen som følge av pandemien, og er ikke varige endringer, sier Gangsø og fortsetter:

– For det tredje ser det ut til at lærere i kommunene har fått noe mindre tillegg i de lokale forhandlingene i fjor høst enn andre grupper som kommunene har prioritert.

Les også: Advarer mot å tro på lønnsfest

– Kjempestort problem

Forklaringen til Gangsø får Utdanningsforbundets leder Steffen Handal til å reagere. Han er tydelig oppgitt over signalene som kommer fra KS.

­– Hvis Tor Arne Gangsø er overrasket over tallene som kom fredag, eller mener dette er sånn det skal være, står vi overfor et kjempestort problem. Da har vi en arbeidsgiver som ikke forstår den samfunnsmessige betydningen av det de holder på med. Status over mange år er at lærerne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre i kommunal sektor, sier Handal.

Han peker på at 16 000 ansatte i norske skoler underviser som lærere uten å ha lærerutdanning, og han frykter at dårlig lønnsutvikling skremmer studenter fra å velge læreryrket.

– Lærere som skal betale regningene sine er lite interesserte i bortforklaringene til Gangsø. De vil ha en arbeidsgiver som har ambisjoner og verdsetter det de gjør.

Les også: Lønn må kunne brukes som lokkemiddel i ansettelser, krever Akademikerne.

– Ikke til å tro

Han kjøper ikke de tre årsakene KS legger fram som bakgrunn for at lærerne henger etter de siste par årene.

– Som vanlig forsøker de å bortforklare dette med strukturelle forhold. Det er det ingen grunn til. Gangsø burde heller bekymre seg for at hans lønnspolitikk for lærerne har gitt oss stor lærermangel og en lærerstand som er helt oppgitt over egen arbeidsgiver, sier Handal.

– Hva er signalene fra grasrota i Utdanningsforbundet inn mot lønnsoppgjøret?

– Folk er helt oppgitte. Lærere har stått i en ekstremt arbeidskrevende periode i to år. De har opplevd at deres jobb blir sett på som utrolig viktig for barn og unge, og også for samfunnet. Så er dette takken. Du blir lønnstaper. Det er ikke til å tro.

– Skolenes landsforbund har allerede begynt å snakke om streik. Er Utdanningsforbundet også der allerede?

– Nei, nå handler det først om forhandlingene. Det er det viktigste. Nå skal vi utarbeide krav og så gå til forhandlingsbordet, sier Handal.

– Fått nok av fine ord

Skolenes landsforbund snakker allerede om streik.

– Får vi ikke et realt lønnsløft i år, går det mot streik, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker i en pressemelding.

Hun sier undervisningsansatte ikke kan leve med reallønnsnedgang over flere år.

– Undervisningsansatte har altså hatt lavere lønnsvekst enn gjennomsnittet i kommunen. Vi har fått nok av fine ord om hvor viktige lærerne og skolen er. Nå vil vi se håndfaste beviser på at arbeidsgivere og myndigheter faktisk mener hva de sier. Applaus og rosende omtale betaler ingen regninger. Våre medlemmer vil ha penger og økt kjøpekraft, sier Walker.

Hun sier Skolenes landsforbund har tatt hensyn til pandemien i de siste lønnsoppgjørene, men at tålmodigheten nå er slutt. Hun peker på at ansatte i skoler og barnehager har holdt hjulene i gang i samfunnet under pandemien med fare for egen helse.

– Smittefaren og mangel på beskyttelse er bare én ting våre medlemmer har blitt utsatt for. Ekstremt overarbeid uten en krone i kompensasjon har etterlatt en bitter ettersmak i munnen på selv den mest altruistiske læreren.

– Når belønningen for å ta et samfunnsansvar er å bli lønnstapere, må vi gå til kamp, sier Walker.